MacGyvertips #7: Lekekasser.

Vi klinker til med et innlegg til vi når vi først er i gang. (Huh?! Har jeg eeeeegentlig en pedagogikk-oppgave å skrive som skulle vært levert forrige fredag? Neeeeeiiii… Det tror jeg nok ikke altså!)

Vi har kastet ut den «flotte», giiiiiiigantiske pappkassen som Mu hadde lekene sine i når vi flytta hit forrige dagen.

Dermed trengte vi jo et nytt sted å oppbevare alle dri…eh… lekene til Mu. I og med at samtlige av bokhyllene våre har har Mu-høyde-tilpassede hyller så var det jo god plass inni der. Men jeg hadde jo ikke noe å putte ting i.

AHA! Tenkte så MammaLi… Mine gode venner: BLEIEESKENE! For å ikke snakke om min bestevenn av alle: MASKERINGSTEIPEN!(Ja, det fortjente både store bokstaver, kursiv og bold.)

Prosessen var meget enkel. Et stykk bleieeske, eller så mange som du har eller trenger. En rull maskeringsteip.Også bretter man ned flappene og teiper rundt.  Vips! Lekekasse. La meg vise med noen illustrerende bilder. (Finnes det forresten IKKE-illustrerende bilder?!)

Punkt 1: Flapper ut…

Punkt 2: Begynt med å teipe ned den ene flappen.

Punkt 3: Fortsett teipe… (Gjerne oppned ja. Det er…eh…enklere og helt naturlig. Greit! Så gadd jeg ikke snu bildet før jeg la det ut da. Men asså. De fleste av dere har sikkert en form for pad eller noe sånt nå uansett så dere kan jo bare snu på skjermen deres så blir det riktig.)

Punkt 4: Ja, her kan du vel gjette deg til selv hva som skal stå eller? Og ang den oppned-greia. Se punkt 3.

Punkt 5: Ferdig lekekasse! I passe størrelse til at jeg fikk to ved siden av hverandre og lette å løfte ut for Mu.

Selvsagt kan man jo pimpe opp kassene med litt maling eller gavepapir eller tapet eller scrapping. (Hahahaha… syns jeg ser det.)

Hva er det bleieesker og maskeringsteip IKKE kan brukes til liksom?!

Forresten som et tilleggstips… Tomme morsmelkerstatningsbokser er genial til å sortere matavfallet i. Bare putt possen oppi og brett over kanten, og det som blir bretta over kanten er akkurat passe til å få knyta uten at posen blir for full og det er lett å bare ta esken ut av skapet og sette på benken når man lager mat. Sånn helt seriøst. Det er megasmart!!!

-MammaLi

(Ok… Jeg skal være ærlig. Bleieeskelekekassene har en liiiiiiiiiiiiiiiiiten designfeil. Tilgjengjeld blir de et snertent skjørt. Hehey! Oppbevaring og utkledningstøy i ett! Jeg er jo genial)

(Forresten… Hvis du nå tenker «Hey jeg har lest dette innlegget før og da var det da så sannelig et hode på den ungen så har jeg bytta ut bildet etter å ha gått noen runder med meg selv. Se dette innlegget for mitt syn på bildebruktemaet -> Her )

MacGyverløsning #6: Knebeskyttere

Siden PappaDor innerst inne er en 70 år gammel mann sutret han fælt over sine såre knær mens han monterte IKEA-møbler i kveld. Som vanlig visste jeg råd og lagde noen eminente knebeskyttere til han.

Vi startet med to stykk lange sokker fra Indiska. (Kjøpt meget på impuls en kald dag, ekstremt ubehagelige med en merkelig søm langs hele som merkes veldig godt, og som egentlig kunne lånes bort til mindre følsomme dog frosne gjester.)

Deretter henter man sin gode gamle venn: MASKERINGSTEIPEN!
(Altså… alt blir bedre med maskeringsteip! Og alt kan fikses med det også! Eller altså alt som ikke er fukt relatert eller skal holde noe oppe eller reparere noe eller være holdbart… Men ellers! Ellers så kan man fikse alt!)

(Hahahaha. For et EPISK dårlig bilde! Men den gule ringen der er maskeringsteip. Jeg lover.)

Og så glemte jeg å ta bilde av en sekvens. Men man tar altså den lange sokken og bretter den sammen med to brettinger. Sånn at den blir litt sånn avlang, men allikvel får litt fylde.

Så tar man fram mottakerens bein… Og surrer fast sokken i passende kne-treffer-gulv-plassering med maskeringsteipen.

Også gjør man da det tilsvarende på andre benet. Et lite tips for korrekt påføring er å få mottaker til å holde fast i sokken og så bøye seg ned på knærne slik at plasseringen blir optimal. (For ellers er jo dette bare dust.)

(Legg forresten merke til belysningen i hjørnet. Den er nesten et tips i seg selv. For sjuarma julelys i en tom stue gir faktisk nesten en illusjon av peisaktig kos.)

Til slutt legger jeg ved et bilde av knebeskytterne i bruk. Far var i det minste fornøyd. Eller så sa han i hvert fall.

(Jeg mistenker forsåvidt at jeg på dette tidspunktet etter å ha malt i 12 timer så så sliten ut at PappaDor ville sagt seg fornøyd med hva som helst bare for å forhindre at jeg begynte å gråte. Men han bedyret opptil flere ganger at det var behagelig altså!)

-MammaLi

(Forresten… jeg gidder ikke korrekturlese nå. Tar du deg av det selv og sender sint mail med alle feilene mine? På forhånd takk.)

MacGyverløsning #5: Merking av søplesekker el.l.

Tante I kalte dette tipset «gjenbruk på detaljnivå»… og det har hun nok rett i. Det oppfordrer også til å ta vare på noe man normalt sett aldri ville sett på som verdt å ta vare på. Og som sikkert ikke er en sånn kjempestor synder når det gjelder miljø og forsøpling. Men alle monner drar eller noe sånt… (For å være heeeeelt ærlig så tenkte jeg ikke på det miljøvennlige aspektet ved det i det hele tatt. Dette er et klassisk «Her trenger jeg en greie, jøss, der ligger en greie»-tips. Hehe.)

Nå var det jo egentlig tid for å pakke vekk vintertøyet her i Oslo, (Akutt glad for at både jeg og PappaDor er supertrege og dermed ikke flytta det nedpakka tøyet opp på loftet enda.) og når man pakker vekk tøy så er det lurt å merke det. (Noe jeg glemte å gjøre med de 653 sekkene vi allerede har stappa opp på det loftet og nå må vi belage oss på å flytte med oss både loppetøy, kastetøy, når-jeg-blir-tynn-tøy, gamle sko og gudene skal vite hva fra hjem til hjem.)

Ofte når jeg har merka sekkene, (De gangene jeg har huska det altså.) så har jeg teipa fast en post-it lapp litt nedpå sekken. Noe som virker fint sånn i teorien, men når man har satt andre ting rundt og sånt så er det et sabla knot å prøve finne fram til der lappen er. Derfor så ville jeg ha noe jeg kunne henge på hyssingen og ha lett tilgjengelig. (Og ja… jeg kunne jo bare tatt papir og en hullemaskin og laget dette selv, men det ville jo blitt et litt dølt tips sant.)

I og med at jeg akkurat hadde kjøpt meg litt nye klær, hadde jeg flere sånne klesprislapper liggende rundt. AHA!

Disse lappene har jo ofte en hvit bakside, er laget av litt stivt papir så de tåler litt og har allerede hull som passer perfekt til vanlig hyssing. Da slipper man i tillegg at lappen slenger seg hit og dit og blir slitt.

(Når jeg sier «tåler litt» så mener jeg da ikke at de tåler en 9 måneder gammel gutt med pelle-syken. Det har vi nemlig testa, den er ikke så veldig god å spise heller. Men når gjør man det sånn i voksen alder egentlig? Jeg har ikke spist papir siden jeg var 15…sånn ca.)

Jeg vurderte litt å legge inn et tips #6 om åssen bruke søplesekker man har glemt å sette på loftet som provisorisk dørstengsel i samhandling med en skittentøyskurv som brukes til tekstil- og skrotoppbevaring… Men jeg tror jeg dropper det. Slår meg ikke som en løsning andre ville satt så pris på.

Er kanskje ikke så mange andre som bruker pappesker for å hindre tilgang til ledninger heller? Det får i så fall være et innlegg til enn annen dag. «Åssen sikre hjemmet ditt med ting du har for hånden.»

Denne gangen var det altså meningen å tipse om den klesprislapp-greia. (Selv om det kanskje var litt vanskelig å få med seg opp i det hele. 😉 )

-MammaLi

Bedre sent enn aldri…

Her kommer da verdens dårligste mobilkamerabilde for å illustrere kupélyset fra MacGyverløsning #3.

Hjalp jo fint lite at jeg faktisk tok bilde den dagen jeg lovet at jeg skulle når jeg glemte legge det ut. Hehe.

Beklager kvaliteten atter en gang. Utålmodig sønn gjorde at det ble fort og gæli med mobilen. 😉 Men lyset funker altså! Det som derimot funker dårlig er å forvente at sønn skal vente på at man skal ta frem kameraet og ta bilde når vi allerede står i oppgangen og er supergrøtsultne. 😛

-MammaLi

MacGyverløsning #4: Våtserviettvasking

Bare et kjapt lite MacGyverløsningtips… Sikkert flere av dere som har tenkt på dette kanskje. Men jeg sier det allikevel 😉

Jeg skal være den aller første til å innrømme at jeg er en bedriten husmor. Jeg er rett og slett ganske ubrukelig sånn i det store og hele når det gjelder huslige ting. (Eller… jeg er vel egentlig ganske flink hvis jeg først setter i gang… Det er bare det at jeg aldri egentlig setter gang. Hehe. Sånn rent bortsett fra en gang hvert skuddår når jeg får en innskytelse. Sånn som i dag.)

Men etter Mu kom så har jeg jo innsett at jeg må bli flinkere. Vi snakker jo om et hjem som tider minner mer om disse husene på Ekstreme samlere på TV3 enn et normalt velfungerende sted. Og det går jo ikke an med baby. (Har jeg blitt fortalt…) Med mitt nye påtvungede vaskebehov så kom også bekymringen om hvorvidt vaskemidlene jeg brukte var særlig bra for Mu… Derfor har jeg gått over til å kun vaske med økologiske og naturlige vaskemidler på klær og gulv. (Og det er rett og slett mitt personlige valg og hverken noe tips eller noe jeg vil pålegge andre å gjøre.)

Problemet med å vaske er ikke bare om det er trygt eller ei med vaskemidler… det er også dritkjedelig og jeg vil helst at det skal gå fort. Derfor var jeg en stor fan av disse vaskeserivettene man kan kjøpe til glass og gulv og kjøkken og rundt omkring. Men disse er jo dyre og fulle av parfyme og tull.

Og nå kommer vi jo eeeeendelig til selve tipset:

Stellevåtserivetter! De du bruker til bleieskift altså… De passer til alt! Jeg har nettopp tørket  støv og skitt ut av vinduskarmen, vasket kjøleskapet, PCen min (Her tørket jeg med en tørr klut etterpå…bare sånn forresten) og ikke minst mikrobølgeovnen i rustfritt stål! Selv der så fjernet de fingermerker og alt uten å legge igjen enn hinne eller fargeforskjell.

Til de «tyngre» jobbene funker de strålende våte. Her binder de støvet og vasker samtidig. Til sånn daglig touch up så bruker jeg tørre servietter. Jeg har rett og slett begynt å ta ut de par siste serviettene i pakka og la de tørke så jeg har til senere. (De er jo uansett ofte ekstra våte og knøvla og knotete å få ut uansett… Så kan jo like gjerne bruke de til noe annet.)

Billigere enn sånne spesielle servietter og jeg trenger ikke være redd Mu skal få i seg noe han burde når han gnager på møblene.Samtidig som jeg syns de faktisk fungerer bedre!

PS: I dag prøvde jeg å vaske kjøkkenvifta med babyvåtserviettene og innså at de ikke funka så veldig bra på fett. Men så begynte jeg å tenke på at sminkevåtserivetter er laget for å fjerne fett- og oljete belegg som foundation og annen sminke. Og det funka rett og slett som gull! Bare vask i småsirkler… Litt sånn som folk sier at man skal polere bil eventuelt sånn man smører på cellulittkrem. (Her får du velge selv hvilken sammenligning som funker best for deg…) Vifta ble i hvertfall helt ren og fullstendig fettfri! 😀

Hurra for enkle hverdagsløsninger!

-MammaLi

(Beklager mangelen på bilder… Skrev bare litt sånn i farta mens jeg vasker. 🙂 )

MacGyverløsning #2 (og #3 i ett!): Barnevognbelysning

Jeg har en sønn som er svært lite glad i mørket… Så her kommer faktisk to MacGyverløsningstips i ett. Til de andre av dere som også har en litt mørkredd baby.

Første tipset er også veldig greit for foreldre som liker å ha litt oppsyn i vogna. Noe som i hvertfall jeg syns er ganske greit. Hehe. Men fryktelig vanskelig å få til i mørket. Og om vinteren er det jo egentlig mørkt neddi der døgnet rundt. PappaDor og jeg begynte derfor å leke med ideen om kupélys til barnevogna. Vi valgte å kjøpe en sånn her:

Disse er egentlig til å lime fast der man trenger lys inni skap og sånt, og tennes ved å trykke på de. De lyser egentlig sykt sterkt, men når vi putta den ned i en av sidelommene på kalesjen (Som det i hvert fall er på Simo, jeg vet ikke med andre vogner, men skulle du mangle en sånn sidelomme er tipset som kommer under her noe for deg. Eventuelt så får du kjøpe en Simo-vogn. Men det føles litt overdrevent.) så ble lyset akkurat passe sterkt til at det ikke plaga Mu når han sov. Samtidig som sterkt nok til at vi kunne sjekke etter smokk eller våpen eller om han hadde stukket av i nattens mummel og mørke. (Skrives mummel sånn? Det så rart ut.)

Jeg innser jo at jeg burde ha bilde av dette. Og jeg lover på tro og ære å ta et slikt et senere i dag. *hånden på hjertet*

Men jeg har et bilde til mitt andre lystips da! 😀

Dette tipset er spesielt fint for de med en mørkredd og kosavhengig baby!

Jeg var nemlig på vei hjem fra butikken med en sulten og misfornøyd kar som var sykt trøtt, men som hadde ingen intensjoner om å sove for da ble det jo faktisk enda mørkere enn om han hadde øya oppe. Han var også fryketelig fiklete og kavete. Noe som funker dårlig i en vogn langs Strømsveien. (Iiiiiik… nå skjønner folk at jeg bor et eller annet sted mellom Galgeberg og Karihaugen. *angst liksom*)

Hva gjør så mor da? Jo hun lager sin egen kosbare nattlampe!

Ved å kombinere nevnte lysdings med denne lua

med denne hårstrikken

så fikk jeg en fornøyd sønn som sovnet som en stein.

Jeg tok da (Som du sikkert nå har skjønt, ikke sant?) og puttet lysdingsen oppi lua… Først tok jeg den av hodet altså. Bare sånn for å være pinlig nøyaktig. Men uansett… lysdings oppi lua. Også snurpet jeg igjen med strikken.

Vips! Ferdig! Det ble akkurat passe lys og akkurat passe stimulerende å kjenne på for Mu. Dette vil jo selvsagt funke med vanter og sånt også. Og jeg tror nok det bare er en fordel med andre farger på det enn hvit sånn som lua mi var.

Det lønner seg også med en litt stor strikk. Den må i hvert fall være stor nok til at du virkelig får snurpa igjen hullet. Man kan jo også knyte noe rundt eller sånt om du skulle finne på å gå rundt med hyssing i lomma. Det finnes vel de som gjør det og. 😉

Som nevnt så er jo dette en løsning for de som bare vil ha litt lys i vogna og mangler sidelommer i kalesjen. Da kan man jo selvsagt gjøre litt mer ut av det og enten lage en egen lommesak til å putte lyset oppi. Kanskje med opphengingsmuligheter og sånt… (Hmmm. Kjenner at det kanskje blir enda et tips med disse lysene etterhvert. *klø i fingrene etter nye prosjekter.)

Som forespeilet har jeg da altså bilde av denne koselyssaken i bruk:

Litt crappy mobilbilde riktig nok… men dog! Bilde. 🙂

-MammaLi

MacGyverløsning #1: Sugekoppforsterkning

MacGyverløsninger kommer rett og slett til å være tips om praktiske eller artige løsninger jeg ramler over her og der.

Tips nr 1:

Hvordan få ubrukelig sugekoppleke til spisestol til å faktisk sitte fast på spisestol når den slettes ikke vil det….?

Maskeringsteip er din venn!!!

Bare teip møkkatingen fast til spisestolen og vips så var det problemet løst.

PS: Ok… kan jo legge til her at det er bittelitt knot å måtte ta av teipen og feste på nytt hver gang Mu vil leke med den hersens saken. Men det er verdt det for å få spise en brødskive nogelunde i fred.

PPS: Sant… en ting til. Denne løsningen er litt tidsbegrensa. Først vil man få en fase hvor dette er en glimrende løsning, deretter en fase hvor teipen i seg selv blir en ekstra lekebonus for barnet, men deretter kommer som regel fasen som min sønn er i nå hvor det er morsommere å røske i leka til teipen løsner for å så kaste den i gulvet. Dette antar jeg hadde skjedd med sugekoppen også… men da hadde det vært mindre å rydde etter på og mindre «nei, Mu, gi mamma teipen… ææææææsj, ikke spise teip. Spytt ut! Kom igjen, spytt ut! Jeg har sett deg med middagsglass jeg vet du kan… Spytt sa jeg!»

Men for en stund og etter at nyhetens interesse ang maskeringsteip har gitt seg så er dette faktisk bedre enn ikke noe. ;o)

-MammaLi