snålt

Alle innlegg merket med snålt

Heklet babyhjem-oppskrift!

Publisert 13/04/2012 av MammaLi

Jeg har lagt merke til at det er opptil flere som har googlet enten «heklet babyhjelm» eller «babyhjelm oppskrift» og endt opp her. Og her fantes jo ingen slik oppskrift. Og jeg er jo intet om ikke imøtekommende… (Nå kan jeg nærmest høre åssen det fnises i de hjem som faktsisk kjenner den virkelige MammaLi.)

Så her har dere altså en oppskrift på en hjemmelaget heklet babyhjelm!

Man begynner med en heklet lue. I dette tilfelle en hjemmeheklet djevellue. (Oppskriften er ikke min, men hentet fra Sys Fredens bok «Hekle til babyen». Hvis jeg bare får sjekka litt om rettigheter og sånt så kan jeg sikkert legge den ut om ønsket for lua er faktisk kjempefin på og er utrolig lett å lage. Selv for en som hater djevelluer så falt denne i smak.)

Deretter må man jo fylle denne lua med noe. Noe isolerende og eh… putete.(Her kunne jeg vel sagt mykt og støtdempende. Men det gjorde jeg altså ikke.) Jeg valgte å bruke engangsammeinnlegg. Nye, ubrukte sådan. Disse er fine fordi de ofte har eget klister så man trenger ikke tenke på åssen få festa de.

Jeg brukte syv slike innlegg. Fremgangsmåten er da at man tar innleggene, tar av teipbiten og så limer de først i en heldekkende sirkel på innsiden av lua. Dette er veldig viktig da de på utsiden ikke får dratt nytte av sin naturlige hodeformede form og sitter samtidig fryktelig dårlig på. (Er jo ikke akkurat Araldite i det klistre på de liksom… For de som ikke vet hva Araldite er så er det tokomponent epoxylim som kan lime hva som helst til hva som helst og du får det aaaaaaaaaaaaldri løs noen gang!)

Det er jo naturlig nok viktig å dekke alle flatene inni lua. Så her kan det nok være lurt å koste på seg et innlegg er to ekstra om man er usikker på om det er nok. Og har man et meget klønete barn så ser jeg ikke bort i fra at det kan lønne seg med to lag. Men dette er jo en vurdering du må ta selv.

Nå er det bare å knyte lua fast på valgte barn og så kan det ramles i vei.

Mu valgte selvfølgelig å ikke ramle i det hele tatt mens han hadde hjelmen på… Men heller sitte pent og leke med den nye leka si fra barnehagen til farmor. (Altså, farmor hverken eier eller går i en barnehage da. Men hun jobber i en.) Jeg ser nå at jeg sikkert kunne festet flere innlegg i fronten av lua. Det går mye i svalestup om dagen. Det er jo også noe man må vurdere. Hvilken vei detter barnet ditt mest? Også limer man flest innlegg der.

Bakhodet hans og rundt ørene var i det minste godt beskyttet. (Og jeg lover… Den lua er eeegentlig fin på og jeg anbefaler den virkelig som et enkelt hekleprosjekt. Det er en perfekt vår- og sensommmer lue!)

Et lite minus er jo selvsagt at Mu ganske fort ble klar over at han hadde på seg lue inne, at vi ikke engang var på vei ut og at dette bare var tullball og gjorde kort prosess med hele hjelmen og heller gikk for å lese litt i boka si.

Æsj og fy! Vekk med seg!

Jeg setter meg heller her langt vekk fra gale mamma og leser i en bosskjsji! (Skal sies med myyyye spytt og trykk på alle bokstavene.)

Men hvis barnet ditt er litt mer veldannet så skal man ikke se bort i fra at dette ville vært en fin-fin babyhjelm. På en annen side så trenger vel kanskje ikke veldannede barn hjelm. (Det gjør forsåvidt ikke andre barn heller. Selv om jeg skjønner meget godt at tanken frister til tider!)

-MammaLi

En liten sniktitt…

Publisert 10/04/2012 av MammaLi

Bare sånn for å mulighens gjøre denne bloggen enda mer forvirrende så har Tante I og jeg tenkt til å lage en ny type føljetong…

Nemlig «Tant og Fjas anmelder«! Hva vi anmelder blir nok litt ymse, og vi tar gjerne i mot forslag til ting vi kan anmelde.

(Hvorfor gjør vi dette tenker du? Her var det jo baby og sjokoladekaker og litt sånn gjenbruk og sånt… Også kommer man og skal gjøre enda mer liksom?! Du har et poeng. Men på en annen side. Hvorfor ikke… Det er jo tross alt mest av alt snålt. 😉

-MammaLi

Noe heeeelt annet…

Publisert 07/03/2012 av MammaLi

Er dette seriøst et stort problem? Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt om dette før… Har noen andre det?! Jeg innser jo nå at jeg har kastet bort mange muligheter til å kjøpe et utall pakker bleier og shippe av gårde til resten av Europa… Tenk alle pengene jeg sikkert har gått glipp av.

Men seriøst… Bleiesmugling?! Av bleier kjøpt på Coop Xtra?!

-MammaLi

Pepperkaker alá tapas

Publisert 03/03/2012 av MammaLi

Hvem har bestemt at pepperkaker er en utelukkende julegreie egentlig? Jeg velger herved å ta et oppgjør med julepepperkaketyranniet og kommer til å legge ut noen alternative serveringsforslag. Dette har selvfølgelig iiiiiiiingen sammenheng med at jeg kjøpte tre pakker med pepperkakedeig på IKEA før jul som jeg aldri fikk laget  innen jula var kommet og gått sin vei igjen. (Ok, det kan ha bittelitt med det å gjøre… Men det har aller mest med at jeg digger pepperkaker å gjøre.)

Uansett… Her kommer første forslag:PEPPERKAKE ALÁ TAPAS

Du trenger

  • Pepperkakedeig
  • Melis (Og naturlig nok vann til melisen, men noe får man ta ta som en selvfølge at folk skjønner syns jeg.)
  • Ymse kakestrø eller lignende, finhakket sjokolade eller nøtter kan nok være en hit
  • Smågodt
  • Tannpirkere
  • Forskjellige små skåler
  • Pizzaskjærer
  • En venninne som Tante I som er villig til å være med på absurde forslag

Og sånn gjør du:

Ta frem pepperkakedeigen, se på kakeformene dine… Så kaster du kakeformene nederst i skuffen. Er da for pokker ikke jul heller! Klask hele pepperkakedeigen på et bakepapir og prøv så først å kjevle den flat med en kjevle, gi opp dette og bank den så flat du klarer med hendene.

(Her burde det vel vært et bilde… Ekke det.)

Deretter steker du hele greia til du synes den ser ferdig ut. Tror vi stekte rundt 25 min, det var nok litt lenge for vi endte opp med litt tørr kake. Pepperkake skal jo være litt seig i midten og hard på kantene. Hehe. Ikke tørr… Ja, jeg er sikker på at noen mener at pepperkaker skal være sprø… Men de tar FEIL! Så hah!

Så er det tid for pizzakutterkutting… Det går lett som en plett i midten og er steike umulig i kantene. Flott aggresjonsterapi da. Hehe.

Deretter så er det bare å bryte opp pepperkakesticksa i passelige, dyppbare pepperkakesticksmunnfuller… Ta så litt artsy-fartsy bilder av dette tilfelle du finner ut at du skal lage en blogg og det er litt pinlig at alle bildene er crap. Ignorer glatt at nevnte bilder synliggjør pepperkakesticksmunnfullenes overnevnte tørrhet.

Nå er det melis og stæsj-tid! Bland melisen slik du selv foretrekker. Men det lønner seg å sikte på en konsistens mellom akrylmaling på tube og tapetlim et sted. Vår ble som våtromssparkel… Poenget er at man skal ha en melis (Kan man si det? _En_ melis? En melisblanding kanskje? Eller kanskje det mer fancye en melismikstur? Et melissekret? Æsj… nei vi går for en melis og så får folk mene hva de vil om det.) som er tykk nok til å holde godt på både pepperkakesticksmunnfullene og på kakestrøet. Helst samtidig… Og uten å være så tykt at det blir kvalmende og overdøvende.

Så stæsj… Her står man fritt til å velge selv egentlig… Sier seg jo litt selv at det burde være ganske smått av størrelse og «bøssete» for å kunne feste seg til pepperkakesticksmunnfullene. Men ting som finhakkede nøtter, sjokolade, kakestrø, småstein, knuste glasskår, hybelkaniner eller reint sukker burde funke strålende. Vi valgte ymse kakestrø.

Fra venstre oppe til høyre nede: Den klassiske multifargede kakestrøen, forskjellige sjokoladekakestrøtyper med hvit- og melkesjokolade, turkis og grønn kakestrø med en svak smak av mint, sort kakestrø som påstår at den skal smake lakris men som smaker død og sure sokker rullet i sirup og som aaaaaaaaaldri burde komme i nærheten av en pepperkake eller melis eller munn noen gang igjen!

Kan du gjette hva som kommer nå? Riktig! Man dypper pepperkakesticksmunnfullene først i melis og deretter i ønsket stæsj. Da ender man opp med pepperkakesticksmunnfuller som ser sånn her ut:

(Den derre lakris-søpla gadd jeg ikke ta med bilde av engang…Og den observante legger kanskje merke til at melisen her er mer rennete enn sparklete… vi vanna den ut. Kjerre og fnatt som jeg hater å blande melis!)

Så er det bare å spise og nyte og bli kvalm og mett, men allikevel fortsette å spise litt til.

Åja… forresten… med smågodt og tannpirkere kan man lage små pepperkakesticksmunnfulltapaskanapéer. Slik som dette lusne bildet illustrerer. Men det får du jaggu meg skjønne selv åssen man gjør. Hehe.

-MammaLi

Åh forresten…

Publisert 12/02/2012 av MammaLi

Glemte jo å forklare navnet på bloggen.

Egentlig er det kanskje litt opplagt, eller kan være opplagt om man tenker seg om.  Men i hvert fall:

mu – For Mu selvsagt. Hehe. Hvem eller hva ellers liksom.

L- for MammaLi.

I- for Tante I

gt- for… her skulle det jo kommet noe artig om g’er og t’er. Men sannheten er at mu.L.I. som bloggen skulle hete var opptatt og det virka uansett knotete å skrive og jeg var redd ingen noen gang ville huske adressen eller komme fram til bloggen helskinnet.

Dermed ble valgt muLIgt. Og egentlig passer det bedre. Det er litt dialekt (Riktig nok ikke noen av vår sin da men…), litt svensk (Som vi er veldig glade i.), litt feilstavet (Noe som sikkert kommer til å skje til stadighet, MammaLi er ikke så nøye på rettskrivningsregler egentlig.), litt snålt (Det er man jo alltids…) og allikevel sier det det samme som vi ville fram til med muLI (Se selv ikke jeg gidder legge inn alle punktummene!)…. Nemlig alt alt er mulig. Og at det går an å lage det meste om man vil. Hehe. Og gidder. Og kan…

Anyways ble altså muLIgt navnet. ;o)

-MammaLi

Bah!

Publisert 12/02/2012 av MammaLi

Dette er vel egentlig ikke på noen måte sånn jeg vil at bloggen skal se ut…

Eller jo. Det er en vag, vag skygge av åssen  jeg vil ha det. Hehe.

Men akkurat nå, akkurat i dag så får faktisk dette duge.

Nå har jeg brukt mer eller mindre hele morsdagen på å knote i Paint, knote i diverse andre programmer og ikke minst knote her. Nå er jeg lei. Så nå få det se sånn her ut enn så lenge.

Er egentlig bare passende at det er litt halvgjort og små crappy. For det er rett og slett det denne bloggen kommer til å være også. Eller nei. Den kommer vel ikke til å være crappy håper jeg. Men mer forvirrende og slite litt med en identitetskrise. Den kommer nemlig til å være litt mammablogg, hvor det prates litt om åssen være en av «de mammaene», på tross av at man er i kledd den samme pysjen for tredje dag på rad. Den kommer til å være ganske mye, kanskje mest håndverksblogg. Med både hekling og strikking og maling og gudene skal vite hva, kan det lages vil det nok bli forsøkt laget. Den blir litt tips og forslag-blogg… da mye om barnerelaterte ting eller klassiske MacGyverløsninger til bruk rundt omkring i huset eller lignende. Den kan til tider være litt matlagingsblogg. Og den kan til tider være litt alvorlig tema-blogg. Men det vil bli advart om på forhånd. Og jeg lover å være nøye med kategoriseringa så du slipper å lese surrball om ammedebatt for eksempel når du leter etter en oppskrift på parmesanpanert pangasius.

I tillegg burde jeg vel nå introdusere skribentene her. Ja, for det kommer innimellom til å være flere av oss.

Hovedsaklig vil det nok være meg, og jeg er MammaLi som jeg kommer til å bli kalt her. Og jeg er da mammaen til lille Mu som er en gutt på i skrivende stund 7 måneder.

Den andre som kommer til å sette sitt merke på denne bloggen er Tante I. Hun kommer til å dukke opp fra tid til annen som gjesteblogger.

Ellers så kan det nok være at PappaDor og Mu selv titter innom en tilfeldig gang, men det er bare hvis jeg føler de har noe vettugt å si… Det har de sjelden.

Jaja… uansett. Velkommen til vår lille rotete del av internettet. Håper det er noen som holder ut… Hehe.

Hilsen MammaLi