skade

Alle innlegg merket med skade

Den fryktede telefonen…

Publisert 26/09/2012 av MammaLi

Torsdag for en stund uker siden kom den altså. Den fryktede telefonsamtalen…Den som får alle foreldre til å svettet når mobilen plutselig ringer i et møte eller på en forelesning.
Den som ligger i bakhodet fra det sekundet du går ut av døra og overlater barnet ditt til noen andre enn akkurat deg selv.  (Eller EN av de fryktede burde jeg vel si… Det finnes jo flere av de. Men de er vel alle variasjoner rundt samme temaet.)

Jeg var heldigvis nettopp ferdig med forelesning og panikkfølelsen var ikke like stor før jeg faktisk tok telefonen og alt jeg hørte var infernalsk, hjerteskjærende hyling og en stresset, men fokusert far som sa:

«Nøyaktig hvor er legevakta i Askim?! Glem det, vi tar drosje!» *klikk* Samtale slutt. Mor nervevrak.

Jeg fikk rasket med meg sakene mine og marsjerte i retning Askim. Eller toget eller bussen eller hva enn jeg kunne finne som brakte meg dit i det minste. Presterte i prosessen å tryne ned en trapp ute på Høyskoleområdet… Midt i lunsjepausen. Og allerede gråtkvalt og redd fra før av måtte jeg kjøre den klassiske «Hehehe.. tåplige meg. Hahaha. Neida. Det gikk helt fint altså! Neida… Hahahahahahaha. Skoa mine ble bare litt ødelagt. HAHAHAHAHAHA!»-greia hvor man prøver virke nonsjalant og kul, mens man prøver å bestemme seg for om man vrikka eller forstua nærmest hele kroppen.

Etter dette klarte ikke hjernen min å gå og gruble på skrekkscenarioer mer og jeg tok sjansen på å ringe PappaDor tilbake. Og håpet egentlig på å høre en Mu som lekte pent i bakgrunnen og en far som sa at det ikke var så ille som først trodd og at alt gikk fint.  Men så heldig var jeg ikke.

Hylingen hadde gått over til sår, hulking og far var nå så fokusert at han snakket som en militæroffiser. (Og for de som kjenner PappaDor så vet man at når han er så kald og rolig så er noe veldig galt.) Ut i fra hva jeg kunne forstå hadde Mu og PappaDor sitti på gulvet og lekt med en ball som så spratt opp på et pyntebord.
Et gammelt bord i massivt tre… som er ekstremt mye tyngre enn det ser ut som.

(Beklager at bildekvaliteten, og da spesielt estetikken, er betydelig dårligere enn normalt. Skyld på PappaDor.)

Dette bordet hadde Mu så klart å velte i sin iver etter å få tak i ballen, og før PappaDor hadde rukket å komme seg opp fra gulvet så slamret bordet med all sin kraft ned på føttene til Mu. Deretter fulgte det en brøkdel av et sekund med stillhet, før Mu begynte å hyle som besatt.  Og den ene foten var full av skrubbsår, helt blå og dobbelt som stor som den andre.

(Bildet er tatt noen timer senere altså. PappaDor stoppa ikke opp midt i alt styret for å ta bilder av foten.)

PappaDor fikk i hverfall bestilt drosje, raska med seg yndlingskosen og stappa ungen i bilsetet sånn at de fikk tatt drosje til legevakta som ligger på det de kaller Sykehuset i Askim. Her kommer første sjokk for oss tidligere Oslo-borgere.

Det er ikke leger på legevakta i Askim.

Legevakta i Askim er visst bare betjent etter klokken fire og i helgene… Hurra.
Men det var i hvert fall noen som kunne ta bilde av foten og det ble konstantert et brudd i 2. tå. AU!

Betutta kar som venter på å få is utenfor «legevakta» i Askim.

(Og nå starter det en evig strøm av knoting, forviklinger og frustrasjon som jeg fortsatt egentlig er for sint til å snakke om kjenner jeg… Men den involverer en tur til Fredrikstad som var fullstendig bortkasta, og en tur på legevakta i Oslo der vi endelig fikk en ordentlig sjekk av foten til Mu. Men det viktige her er jo egentlig Mu. Så teite leger får bare være teite leger. Så vi driter i alt frem og tilbake og heller bare fortsetter som  alt gikk smooth.)

Vi så jo for oss uker med smertefull gråt, konstant bæring og kreativ bruk av leker.

Som denne gå-vogna som vi kjørte han rundt i stua med de første dagene.

Men allerede dagen etter prøvde han faktisk og gå litt på foten og ville til og med leke i sandkasse.

Sånn lærte vi at det ikke er særlig lurt å først smøre foten med nedkjølende salve mot hevelsen og så sette nevnte fot i en sandkasse. Jeg har aldri sett så store mengder turkis sand sitte fast på en unge noen gang.

Heldigvis har det gått overraskende bra! Foten har fortsatt en litt pussig farge og har fått en liten kul som jeg vil sjekke ut hos lege, men ungen i seg selv er like i farta som før. 😉
Ser man bort fra de nettene han faktisk våkna i hylende smerter, og bekymringene og alt det som selvfølgelig fulgte med selv om vi hadde flaks, så var det nesten litt koselig. Hehe. (NESTEN!) Plutselig hadde jo gutten tid til å sitte litt på fanget eller leke litt i sandkassa og ikke bare prøve stikke av.

-MammaLi

Som en liten sidenote, så fikk vi telefon om barnehageplass dagen etter dette skjedde… Noe som kanskje er like greit. Da PappaDor fortsatt ser på meg med vill panikk i blikket om jeg nevner å la Mu være alene med han.

Pimpa Expedithylle

Publisert 21/03/2012 av MammaLi

Her hadde jeg tenkt til å lage et innlegg med et tips til åssen sprite opp en enkel Expedit-hylle fra IKEA. Vi har nemlig en sånn to raders hylle i brunsvart.  Som de første tre årene av sitt liv har ligget og sløva sånn sidelengs og tilbrakt tiden sin som tv-benk og generell ræl-oppbevarer. Men så skulle plutselig godeste herr Expedit bli en vertikal ræl-oppbevarer. Da viser det seg at herr Expedit har en meget uattraktiv underside. Her har tydligvis mor vært litt triggerhappy med sånne beskyttelsesputer og hele saken ser ut som slags rollespillterning. (For de som ikke vet åssen en sånn terning ser ut så er det altså en terning på anabole sterioder med ørten sider og tall i alle retninger.)

Av merkelige grunner syns jeg ikke dette var så veldig stilig å ha sånn midt i stua. Så jeg bestemte meg for å pimpe hylla med litt gavepapir.

Og ideén er fin den altså! Jeg festa da ønsket gavepapir med dobbeltsidig teip nedover langs rollespillterningsiden av hylla, og fikk dermed en fjong og pen side i steden for. Men her støter plutselig dette innlegget på uante problemer… For da jeg skulle ta bilder av dette for å vise fram åssen det ble seendes ut, (Selve prosessen har jeg ikke bilder av da denne hendte før denne bloggen ble til… men resultatet kunne jeg da i det minste vise tenkte jeg.) var dette synet som møtte meg:

Jasså ja… Dette var jo upraktisk. Kan jo ikke akkurat vise fram sånn «Se her så fint det blir» når det ser ut som mus har vært og spist på pynten. Men jeg ante råd. Jeg kunne jo bare ta bilder av toppen av hylla liksom. Og skjule hele problemet!

(Og det var akkurat det jeg skulle gjort… akkurat da. Men gjorde jeg det? Nei.)

Jeg snudde meg nemlig vekk et sekund… for så høre: «Vriiiitsj!»

Nå ser hylla sånn her ut:

Lekkert ikke sant? (Jeg ser nå at Mu også har vært inni hylla og revet ut xbox-spillene våre og lagt i en fin haug. Det var jo sympatisk.)

Men altså… Helt øverst der så er det ganske fint da. Og det er faktisk en god ide. Så sant man ikke har barn som liker å pelle. Hehe. Eller kanskje han bare prøvde hjelpe mammaen sin… for nå så kan man jo se tydelig både et par av de triggerhappy plasserte putesakene og den dobbeltsidige teipen jeg brukte for å feste papiret.

Jaja… Noen form for interiørblogger blir jeg nok aldri. 😉

(Forresten… Tilfelle noen skulle være redd for det, Mu har selvsagt ikke spist opp alt dette papiret. Jeg har funnet det igjen stappet ned i kommodeskuffer, inni hyller og neddi bukser.)

-MammaLi

Ufrivillig teppe-mamma…

Publisert 19/03/2012 av MammaLi

Er det noe jeg virkelig (Her holdt jeg på å skrive hater, men innså at det kanskje er litt vel drøyt.) misliker så er det denne trenden med tepper foran barnevogna. Det forunderer meg egentlig veldig at det i det hele tatt er noen som gjør det for jeg har vel enda til gode å møte noen som forsvarer denne praksisen.

Bildet var hentet fra denne artikkelen fra Familie og Helse(Etter at forfatteren av artikkelen valgte å endre sitt bilde da det var hentet fra Google uten å ha sjekket opphavsretten, har jeg også valgt å endre mitt til et jeg har tatt selv. Bare så vi har alt på det rene. Så vidt jeg vet da… Men artikkelen er fortsatt verdt å lese altså!) Som alle andre så er jo også disse naturlig nok i mot å gjøre om vognene til kokonger. Altså babyene har allerede vært fanget inni en tett boble uten mulighet for luft eller utsyn i 9 måneder det. De er faktisk ferdig med sånt nå og skal faktisk nå utsettes for både frisk luft og inntrykk. Man ser jo ikke ikke voksne folk på bussen surre seg inn i et eller annet telt før de sovner på bussen.

Og selv om jeg ikke har noen bevis, til det så er jo denne teppe-greia for ny og dermed lite forsket på, så tror jeg at disse teppene skaper usikre og lettvekkede barn som ikke blir vant til å takle verden slik den er. Som sagt så er dette min personlige mening som ikke har noen vitenskaplig basis. (Jeg syns bare det virker som sunn fornuft. Blir man skjerma fra alt så lærer man eller ikke å takle noe.)

Jeg har vært så i mot å bli oppfattet som en teppe-mamma at jeg heller drar vogna etter meg hvis vi møter på sollys og det eneste jeg noengang har hengt 1/3-del ned over vogna er en siklefille i gassbind. Og da faktisk i en trekant slik at det bare dekket akkurat nok til å lage en skygge på en nyfødt Mu.

(Dette er et illustrasjonsbilde da… selv om jeg ser at det til forveksling kan ligne på ett av mine bedritne mobilkamerabilder.)

Men… nå viser det seg plutselig at det er noen her i huset som har sin egen agenda, en heeeeeeeeeelt annen agenda enn den jeg har sett for meg. Lille Mu er nemlig ikke særlig glad i å sovne på dagtid. Kan jo skjønne det. Er jo så mye man skal oppdage og ødelegge. Så her er det til tider en kamp på liv og død på gang. (Det må i hvertfall høres sånn ut for naboene. Seriøst… Jeg tror Mu hadde foretrukket å bli slått med en pinne enn å legge seg inni mellom.) Så i desperasjon en dag begynte jeg å leke titte-bø med helseteppet hans bare for å ikke klikke i de 17 vinklene jeg ville klikke i.

Og har’ru sett på makan. I det ungen fikk teppet over hodet et par gang så sovna han jaggu og sov i to timer. Hehe.

(Selvsagt flytta han armen i det jeg tok bildet… Hehe. Men det sparte jo bare meg fra å måtte fiske teppet av han igjen. For jeg er jo fortsatt teppe-motstander-mamma innerst inne.)

Av dette har jeg dratt følgende to konklusjoner:

1. Mu har et eeeekstremt avslappa forhold til titte-bø-leken. (Det kommer nok av at han skjønte av seg selv åssen leken fungerte når han var 4 måneder og dermed er meget klar over at ingen blir faktisk borte. Det kjipe med dette er jo at det ikke går an å lure han eller gjemme noe fra han. Hehe.)

2. Mu er en fugl! (De sovner jo alltid når man legger teppe over buret.      ÅÅÅÅH! Kanskje det er det teppe-mammene driver med. De lufter bare fuglen sin!!!!)

-MammaLi

(Liten bonus:

Denne regla sier vi mens vi ser etter pip-piper ute og den faller like i smak hver gang så tenkte jeg skulle dele den når vi først var inne på fugler. Den har egentlig ikke melodi eller fast rytme, man legger bare trykket på første stavelsen i hvert ord. 🙂

Flakse Flakse Flooosj

Fuglen Flyr Vekk

Flakse Flakse Flooosj

Fuglen Flyr Vekk

Borte Borte Borte Borte

Hvor Er Fuglen Nå?

Borte Borte Borte Borte

Hvor Er Fuglen Nå?

*titte ut av vinduet eller vogna etter fuglene*)

Åssen i alle dager!?!?!?!

Publisert 13/03/2012 av MammaLi

Sånn her begynner jeg å føle meg nå…

Hvordan i alle dager får man lagt ut sånne «Blogger jeg følger»-greier eller andre linker her inne på WordPress?!

Dusteting altså! *sparke og bite!*

Møkkablogg… Æsj.

Jeg gir opp. Jeg har moste edderkopper på vinduet, men siden sønn våknet nå kan jeg ikke bevise det, og jeg er forvirra. Bah… jeg drar og griller i steden for!

-MammaLi

Ubrukelige MammaLi

Publisert 03/03/2012 av MammaLi

Skam på meg som brukte hele to uker på å skrive et skarve innlegg… *lover på tro og ære at det ikke skal skje igjen, men tar forbehold ved å ha tæra i kors*

Er jeg unnskyldt om jeg legger ut et bilde av min sønn som skammer seg over meg?

«Slutt å gjøre skam på meg ved å være en bedriten blogger, mamma… Det er skikkelig flaut blant resten av kidsa»

Heldigvis tilbringer BabyMu lite tid med andre «kids»… så det er enn så lenge begrenset hvor mye skade jeg kan gjøre på imaget hans. Men bare gi meg tid… Alt jeg trenger er tid. Og en barnehagemoden sønn. Hehe.

-MammaLi