Pendling og pimping…

Hva skal vi egentlig ta først av to temaer som har absolutt intet til felles? Pimpinga eller pendlinga liksom?La oss ta pendlinga. Hvorfor spør du? (Hah! Det gjør du ikke det! Jugepave. Gi beng med den masinga og begynn og faktisk blogge tenker du!) Vel, fordi det involverer ikke bilder av Mu og da slipper jeg å tenke på at jeg ikke er sammen med Mu. Han har guttetid hjemme med pappaen sin.

Jeg har nemlig begynt på skolen igjen. Nærmere bestemt Høyskolen i Oslo. Etter halvannet år med permisjon var nå tiden kommet for å fullføre utdannelsen. Så som bestemt, så gjort. Og pliktoppfyllende som jeg er sitter jeg nå her etter å ha hatt hele halvannen time med pedagogikk. (Red. Akkurat nå er det vel egentlig to uker senere. Men sitter her fortsatt etter pedagogikk-time. Eller altså, har jo vært hjemom innimellom der. Men du skjønner vel hva jeg mener.) Og vips var skoledagen min ferdig. Sånn er det å være deltidsstudent. Digg tenker du kanskje nå? Heldige deg som har så korte dager. Joa. Kort dag er fint det. Om den starter klokka 11 og slutter klokka 13. Når den starter klokken 8.30 derimot er det ikke like artig.

La meg illustrere med et døgn som gjenoppstått pendler. (Dette blir nok litt langt og omstendelig…) :

kl. 02.00:
Innser at i morgen ikke er en vanlig dag og at det er på tide å legge fra seg  xbox-kontrollen og legge seg.
Får panikk da jeg kommer på at jeg ikke har skriveblokk, penn eller batteri på pcen og at jeg ikke har noe som minner om en vag anelse engang om hvor jeg kan finne noen av delene. (Vil jeg påstå at utpakkingen vår går fort og organisert? NEI!)

kl. 02.45:
Har revet ut noen ark av en gammel almanakk, funnet en penn som skriver 70% av tiden og satt pcen på lading.
Fortsatt ikke skrudd av xboxen, men tar meg tid til en heftig krangel med PappaDor.

kl. 03.15:
Endelig i seng. (Med det mener jeg selvsagt: Endelig på madrass på gulvet.) Stiller vekkerklokka og prøver å unngå se hva den dumme «Så lenge er det til klokka ringer»-meldinga forteller meg om hvor kort det er til klokka ringer.

kl. 04.17:
MAAAAAAAAAAAAAAAAT TAAAAAAAAKK!!!! Herlig. Akkurat lenge nok til å sovne ordentlig. Lager mat i halvsøvne, børster sølt melkepulver under madrassen. Kaster flaska oppi sprinkelsenga og satser på at Mu finner den selv. (Nei… Gjorde jo ikke det. Reiste meg derimot opp og sto der på knærne og matet skrømtet.)

kl. 04.25:
Aksepterer at Mu ikke vil sove igjen alene og tar han med ned på gulvet til oss. Sovner igjen med en fot under armen og en tissebleie godt trøska inn i kinnbeinet.

kl. 05.28:
STÅR OPP!!! (Ja du leste riktig. Står opp ja!) Blir resolutt tuppet ut av senga av en muggen Mu som syns dette er et uverdig tidpunkt å skulle lage lyd og bevege seg og fungere på. Det er jeg HELT enig med han i. Ikke engang fugla er våkne.

kl. 06.04:
Halser ut av døra og prøver huske om jeg sminka begge øya. Lurer litt på om det som føltes litt rart under skoen var en av 40 000 brunsnegler som er ute eller noe annet udefinerbart. Overbeviser meg selv om at det var en litt myk pinne. Det er vi som er ute nå. Jeg og brunsneglene.

kl. 06.27:
Kaster meg inn på togstasjonen. Kaster meg deretter inn på toget og ned på første og beste sete i en nesten tom vogn. Er fornøyd med to-setersen jeg har kapret.

kl. 06.29:
Er ikke lenger fornøyd. For ved siden av meg klemmer det seg ned en fjortiskledd 50 åring som lukter svakt av upussede tenner og løk. Jeg er vantro og sjokkert. Det er ledig foran meg og bak meg og på andre siden. «Reglene!!!!», har jeg lyst til å rope til henne, «reglene for kollektivtrafikketikkete sier klart og tydelig at er det plasser til å sette seg alene et heeeeelt annet sted enn oppå fanget mitt så ser du til helvete å setter deg et heeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelt annet sted enn oppå fanget mitt!!!!!» (Jeg begynner her å innse at min tidlige start har gått på humøret løs. Men pokkern heller altså!)

kl. 07.01:
Finner frokost i sekken min… (Som jeg ikke har brukt siden mars 2011.)

Nam… Kjekssmuler.

kl. 07. 19:
Tenker at hvis hun tuppa ved siden av meg ikke slutter å ta opp og ned avisen sin nå så krøller jeg den sammen og trøsker den langt pokker i vold. Tenker også at hun jenta foran meg som dro opp en sånn isporkulefylt rundpølsepute og la den i vinduskarmen for å så sovne på den, er den mest garva pendleren jeg har sett på lenge.

kl. 07.25:
Fremme i Oslo. Prøver å akseptere at hvis jeg faktisk snudde akkurat nå og tok første tog tilbake, så ville jeg muligens rekke å komme meg helt hjem, kle av meg og legge meg ned igjen før Mu våkna. (Ja, vi er ganske bortskjemte.)

kl. 08.14:
Setter meg for første gang siden mars 2011 i en  forelesningssal. Er for første gang siden august 2009 omringet av fremmede. Denne gangen fremmede som allerede kjenner hverandre godt. (Så godt at jeg nå etter to uker på skolen fortsatt har tilgode å oppleve at en eneste person i klassen hilser på meg. Gøy.)

kl. 08.32:
Husker brått hvorfor jeg ikke akkurat stressa med å orke komme til disse timene når jeg var gravid og kvalm forrige gang jeg tok de. Vurderer om jeg hadde klart å rulle meg sammen i en ball bakerst i salen og sove.

kl. 09.50:
Hjelper ikke akkurat mitt eget første inntrykk fremover ved å dytte en hel muffins inn i munnen på en gang og prøve å tygge umerkbart på den. Altså var ikke verdens største muffins da… men stor nok til at jeg så dust ut.

(Hahaha. Her så jo muffinsen gigantisk ut. Men for orden skyld så er pcen min knøttliten da. Vi snakker forresten om Mu sine grove, men søte mumsemuffins… Som han nekta spise. Takk for den. Og for ordens skyld to… Jeg har ikke for vane å ta bilde av maten FØR jeg spiser den. Jeg tok selvsagt opp en ny muffins senere for å ta bilde av den. Ikke at jeg stå mindre dust ut der jeg satt i gangen på høyskolen og tok bilder av mat jeg la på pcen. Hehe.)

kl. 10.11:
Ferdig for dagen faktisk. Setter meg ned for å blogge litt. Begynner på dette innlegget.

kl. 11.17:
Får den telefonsamtalen alle som etterlater barnet sitt hjemme i mer eller mindre kompetente hender i jakt på egentid og selvutvikling frykter nesten mest av alle…

«Nøyaktig HVOR er egentlig legevakta i Askim?! Glem det, vi tar drosje!» *klikk* Samtale slutt.

(Og her slutta det jo brått. Ble ikke no om pimping… Ble ikke noe med resten av døgnet som pendler. Det ble panisk drosjetur og en to ukers forsinkelse på blogginnlegget. Ta det med ro. Det er ikke så alvorlig som jeg først frykta! Kommer et innlegg om det i løpet av helga.)

-MammaLi

Hvor ‘ære’ru bor hen ‘a?

Ja si det du…

Akkurat nå?! Ingen steder.
Forrige uke… Vålerenga.
Neste uke……. Askim!

Og nå har jeg tenkt til å kjøre en liten bildekavalkade her. Også skal jeg prøve å unngå at dette blir en oppussingsblogg, og jeg skal også prøve å holde den i live og komme tilbake til gammel gjenge snart.

Vi har fått iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiinngangsdør! Vår helt egne! *klappe* Og jeg har funnet fineste dørmatta i verden! 😀

Og blant alt rotet og villnisset er det faktisk både markjordbær og en pen rosebusk! Og jeg som haaater (Skal man kanskje si hata?) blomster og hage og alt som vokser og gror gleder meg faktisk til å gjøre det pent og fint! (Æsj. Ikke nok med at jeg har blitt voksen. Jeg har pokkern meg blitt jente også!)

Inne har jeg med god hjelp fra Tante I kommet i gang med oppussinga. Merkelig nok var jeg ikke ikke overbegeistret for kombinasjonen nitti-talls furu og beige fliser med sånt prega mønster av tørka blomster og olivenolje. Så har skal det Bli hvitt og rosa og oransje og eh…kult! (Sånn helt objektivt sett. Hehe.)

Dette er noe av det mest voksne jeg noengang har gjort! (Altså sånn bortsett fra hele den «Få barn og kjøpe hus og flytte ut av Oslo»-greia da.) Jeg har faktisk aldri kjøpt en boks med prøvemaling og prøvemalt noe som helst noen gang. Men jeg innser jo nå at det kan være lurt. For hadde jeg blitt skuffa om jeg hadde malt alt i denne fargen?! Jepp! (Fargen er fin den altså! Jeg vil bare ha et snev av eh…. eneste jeg kommer på som har den fargen, sånn rent bortsett fra malebuksa mi, er diarè. Men det kan jeg jo ikke si. Jeg kan joi kke si at jeg vil ha en farge med et litt kraftigere snev av diarè… La oss heller kalle det rustrød eller noe sånt. Poenget er vel uansett at jeg vil ha en litt varmere farge.)

Litt crappy-tatt i farta-bilde… Men sånn her ser altså mesteparten av stua ut for tiden. (Tenk! Denne etasjen er faktisk like stor som hele den gamle leiligheten vår!) Mu er strålende fornøyd da. Hehe. Ingen dører eller dørterskler!

Mu ser forresten ingen grunn til at vi ikke kan leve i denne «ingen møbler og madrasser på gulvet»-tilværelsen for alltid. Det er jo få ting som er kulere enn å bli dratt rundt i stua på en madrass mens mamma prøver å se for seg hvor sofaen skal stå. Eller ha et mykt fint sted å øve på. Hehe. (Jeg skulle ønske jeg fikk tatt bilde av når han henta en sånn piano-larve og satt og spilte med en hånd på hver mens han dansa for seg selv. Mor var MEGET imponert. Atter en gang. HELT objektivt!)

Og her er altså den innbydende «pent opparbeidet» hagen vår. Hehe. Den består nesten utelukkende av brunsnegler og høyt gress som urovekkende nok ser ut som det er elg som har sovet i. Meget pussig i en rekkehushage. Hehe.
PappaDor er ikke sånn veldig fornøyd med avtalen han laget om at han tar seg av alt ute og jeg alt inne akkurat nå, men på annen side så får han nå kjøpe seg en sånn derre macho-motorsaglignende hekksaks-sak.

(Åh jeg glemte jo helt å ta bilder av at han meget barskt tok seg av et gigantisk vepsebol i boden. Det kommer jeg nok til å høre sutring om en god stund framover. Hehe.)

Sist, men ikke minst… Så har vi faktisk kjøpt oss hus med et mysterie i. Hverken i salgspapirene eller i annonsen ellerunder overtakelse ble det nevnt noe om et loft. Men se her:

Jaggu er det inngang til et loft! Tante I satt på skuldrene til PappaDor forrige dagen og kan opplyse om at det er hva hun antok er søplesekker som ikke veier noe der oppe. Altså fullstappede med noe lett. Hun antar at det er isolasjonsrester, vi håper på gamle retrostoffer vi kan selge for ti tusenvis av kroner på Epla og satser på at det ikke er lik som har liggi der siden huset ble bygd i 1978. Hva tror dere det er der oppe?!
I morgen skal vi kjøpe ordentlig høy gardintrapp og kanskje finne ut en gang for alle.  (Så kan jeg kanskje på et eller annet tidspunkt føle meg trygg nok til å sove alene i mitt eget hus. En eller annen gang i 2015 eller noe sånt. Husredd jeg?! Neeeeida.)

I morgen bærer turen ut til huset igjen og nå skal det males og handles og klippes og letes og monteres og bæres. I morgen og overimorgen og aaaaaaaaaaaaaale andre dager i overskuelig framtid. Hehe. Så skal jeg prøve å få tid til litt blogging innimellom også! 😉

(Forresten så oppfordrer jeg akkurat som Intrikat om at folk skal melde seg inn i gruppa:

Superpapsen staaaaaaaay don’t just walk away

Vi kan jo ikke la vår alles kjære kjekkas stikke av fra oss!)

-MammaLi

Jeg beklager!

Jeg er en bedriten blogger for tiden.

Men det er jo den klassiske «Jeg har ikke tid»-greia… Hehe.

Se her… jeg har ikke engang tid til å legge ungen i sin egen seng for formiddagsluren sin:

(Og som jeg ikke var smertelig klar over det fra før så innså jeg nå viiiirkelig hvor knøttliten senga vår er. )

Jeg skal bli flinkere! Og bloggtegninger skal komme de! De fem som skal få i denne omgang er:

Pia

Mari

Anniken

PappaDor

og Hanna.

Foreløbig er jeg bare ferdig med en av disse tegningene. Men skal få spøtta på ræva mitt og sette i gang med resten så fort hjernen min fungerer til noe annet enn å gruble på malingsfargekoder og hva slags klatreplante blir egentlig penest og hvordan belysning skal vi ha og kommer Mu til å trives, kommer jeg til å trives, kommer PappaDor til å trives… og tror naboene at jeg er i et lesbisk forhold med Tante I siden det var vi som var der ute og titta for en stund siden og møtte en nabo og jeg glemte å presisere at jeg skulle flytte med PappaDor… Ikke at det er noe galt i å være lesbisk, jeg er vel mer redd de skal tro jeg er verdens kjipeste skjøge som da tre uker før var der med en jente og så flytter jeg inn med en mann. Det kommer jo ikke til å hjelpe at første uka så blir det mest Tante I og jeg som bor der fordi hun skal hjelpe meg å male mens PappaDor fullfører et kurs i Oslo.

Men vi har fått tid til litt andre ting enn å pakke hele tiden da. Jeg prøver å la Mu være mest mulig ute i finværet og samtidig suge til meg litt av de tingene jeg liker med Oslo.

Vi har blant annet hengt i Birkelunden:

(Burde jeg ta det som et hint at ungen min velger å ta med seg lekene sine og sette seg langt vekk fra meg når vi er ute og henger?!)

Vi har vært på middelalderfestivalen:

(Lurte du forresten på åssen bli den minst likte mammaen på en middelalderfestival? Kjøp sverd til den snart 1 år gamle ungen din mens barn på 5-6 år står rundt og bli nekta våpen av foreldra sine… «Hvorfor får ikke jeg når babyen fååååååår?!?!?!?» Hehe. Men man skal jo tidlig krøkes når man skal bo i et våpenlager. 😉 )

Men for det meste har vi altså pakket… og pakket og pakket… (Og når jeg sier VI så mener jeg JEG… Far har vært på kurs for det meste og alt Mu har bidratt med er å gå bak meg, rive teipen av de ferdigpakkede eskene og så vippe de elegant over på siden sånn at han kan rive ut alt inni dem. Herlig.)

Jeg har faktisk pakka ned nesten alt i leiligheten… Uten å egentlig ofre så mange tanker som jeg burde på at vi faktisk kanskje trenger endel av de tingene. To eksempler basert på faktiske samtaler med PappaDor.

«Hey! La meg pakke ned alt det rene tøyet, også vasker vi skittentøyet og bruker det de nærmeste ukene… *pakke ned og ligge på søplesekker så de blir vakumpakka*… Hva sier du? Vi har ikke vasketid før om to uker… ååånei… jammen daså.» (Det har blitt mye av «Eh… så lenge ingen står sånn sykt nærme på bussen så funker nok denne en dag til».)

«Jeg pakka ned alt på badet jeg… medisinskap og det hele. Åja… du har herpa ryggen sier du… og trenger smertestillende det er… eeeh deeeer borte et sted.* (Det var også et sjakktrekk å pakke ned bladene til barberhøvelen, men ikke selve høvelen. Særlig når varmen kom og jeg innså at mine skogkledde armhuler kanskje trengte å luftes litt. Lite tips. La esken med ting fra badet stå lett tilgjengelig. Sånn mannebarbermaskin til skjegg funker IKKE under armene! AUE! Blødene skrubbsår funker også dårlig med både deo og svette…)

Dette har altså resultert i at vi for tiden bor sånn her:

Her står det altså 17 pappesker stabla rundt i stua… Innen søndag blir det minst 20. Sansynligvis mer. (Rotet er jo selvsagt bare garnityr som jeg har lagt ut for å ta bilder… Noen har sinkhus, jeg har rot.)
I tillegg har vi vel 6-7 søplesekker stående rundt. På 50 kvm. (Som ikke føles som 50 kvm for stedet presterer å ha dårligere plass enn min gamle leilighet på 47 kvm.)

Er kanskje egentlig ikke noe rart at Mu øver iherdig på trehjulssykkelen sin sånn at han kan stikke av.

Han mangler riktig nok endel på den tektniske gjennomføringen… Der i blant endel på lengden i beina.Men han blir stående sånn her og riste på rumpa til noen kommer og triller sykkelen gjennom stua. Ut i fra lyden han da lager har jeg innsett at trehjulssykkeler tydeligvis er beslektet med litt fuskende to-taktsmotorer. (Og at min sønn skulle ønske han var en romersk keiser som kjørte rundt i hestedratt vogn.)

Jeg vil og stikke av… Men jeg må nok vente en stund til.

Uansett… beklager bedriten blogging. (Haha… B!) Og beklager trege bloggtegninger. (Haha! Ikke B!)
Det kommer, det kommer!!! Jeg har mer på hjertet og flere innlegg på lur. (Til glede for noen… og sikker irritasjon for enda fler. Hehe. Kan faktisk være det kommer et liiiite kort innlegg til allerede senere i dag etter litt søvn.)

Vi snakkes!

-MammaLi

Fint vær = nye lærdommer.

De siste dagene har det jo vært sånn passe fint vær med sånn passe varm luft som er sånn akkurat passe for en passelig stor gutt og en passe for stor mamma. Hvilket vil  si myyyye utetid!

Og utetid betyr nye erfaringer og nye ting å lære. Vi har blant annet lært at:

Nye sko (FØRSTE sko!!! Uwæææh… Gutten min begynner bli stoooor! *krympe rakkern og stappe han ned i dypvognbagen og ta på han alt for små klær og insistere på at han bare er sånn maks tre måneder fortsatt*) gjør det så mye enklere å stå på tå og velte vogna!

Mamma lærte også at vogna blir noe latterlig baktung (Eventuelt fortung, alt etter som hva du ser på som bak eller for på en barnevogn. Jeg ser på bakdelen av vogna som den delen som er mot deg når du triller og fordelen er at du slipper å bære handleposer hjem.) når det ikke sitter et barn oppi vogna og man har verdens mest tettpakka stelleveske hengende på håndtaket.

Det jeg har valgt å ta med meg fra denne lærdommen er at små barn burde aldri få sko. De burde derimot klypes litt i akillesen hver gang de prøver å reise seg slik at de forblir små babyer for alltid, og dermed aldri går fra deg eller ødelegger dyre gjenstander som barnevogner eller stellevesker. Du burde også sørge for å ha med deg et ekstra barn som kan sitte i vogna og passe på at denne ikke velter hvis du mot all formodning lar barnet ditt gå rundt fritt.

Gress smaker ganske dritt…

Gress smaker visst ikke godt… Det gjør ikke sånne oppblåste løvetannballer heller. Egentlig fint lite av det man finner på bakken snaker særlig digg. Men det er viktig å smake på hvert enkelt strå… Kan jo være at en av de funker.

Her kan man vel bruke ordet «lærdom» veldig løst… Mu har ikke lært en tøddel av dette. Senest i dag spiste vi pinne, kongle, gress, løvetann, en sneip, to bruskorker og en elg. (Neeeeei… han gjorde da ikke det. Greit nok det med pinnen og kongla og gresset og løvetanna er sant. Sneipen bare prøvde han seg på, bruskorkene kasta mamma langt pokker i vold og elg ferdes sjelden i Ullevålsområdet. De holder seg jo mest ved Oslo S. Det er elgen og de narkomane liksom.) Mamma derimot har lært at sko er djevelsen velteverk og at smokker bare funker som hindring fram til barnet innser at han eller hun er i stand til å ta den vekk selv. (Helst med en skikkelig demonstrativ PTWUY-lyd.)

Dyrelivet i sentrum kan være fælt så spennende.

Mu møter katt møter fugl.

(Eh… jeg ser jo at dette kanskje ikke er sånn supertydelig for alle andre… Vent litt.)

Katten var av type korthåret, grå, firbent katt. Og fuglen var av type eh… FØGGEL! Sånn med vinger! Er det virkelig så nøye egentlig? Poenget var liksom at fuglen var der og katten var der og Mu var her og var liksom bare helt: «Huh?! Vandrende pelsdott?! Hoppende flaksekrek?! Sammen?! Samtidig?! Kan jeg spise de og smaker de bedre enn gress?!»

Vi så faktisk hele tre katter på en gang der vi satt på en gressflekk midt på Kampen. Så mange at Mu bestemte seg for å gå på kattejakt og prøvde snike seg innpå de stakkars intetanende dyra.

Så hva lærte vi da av dette? Jo… Mu er en bedriten kattejakter. Alt for treg, alt for klumsete og ikke minst alt for høylytt. Noe annet vi lærte er at man trenger jo ikke se eksotiske dyr for at det skal være spennende. Dyr er dyr liksom. På grunn av Mu sine dårlige jaktevner slapp vi heldigvis å lære om katt eller fugl smaker bedre enn gress. (Men nå har vi jo begge smakt kylling før, og jeg tror Mu er enig i at fugl smaker bedre enn gress.)

Mamma har forresten også lært at skal man ta bilder av barn og yrende dyreliv eller lignende, så kan det være lurt å føre barn og dyreliv eller hva nå enn det er du vil ha med i bildet nærmere hverandre. Nå skal jeg ikke være bombastisk her, men jeg velger å anta at det blir bedre bilder av det. (Her skylder jeg atter engang på Mu sine dårlige jaktevner…)

Hva har så du drevet med i oppholdsværet? Har du lært noe fint?

(Forresten… Gidder ikke korrekturlese i dag. Gidder du å ta deg av det? Finner du feil så send mail til: bryrmegfintlite@orkerikkebelemremegmedsånt.no Hihihih. Gleder meg til spam-robotene prøver seg på denne. 😉 )

-MammaLi

(PS: Jeg mener SELVFØLGELIG IKKE at man skal klype små barn i akillesen. Jeg har myyye bedre erfaring med å spenne bein på de. Man oppnår nesten det samme, men det er så mye enklere å late som det var det uhell…)

Sammensetninger man gjerne skulle unngått…

Jeg må si at jeg kombinasjonen «gutt som kan åpne skuffer når truse- og sokkekommoden står inntil sprinkelsenga» viiiirkelig er flott. Leder jo ikke til noe rot eller kaos i det hele tatt faktisk. Jeg tror jeg liker den like mye som jeg liker «glemme å sjekke om det er grøt igjen i skåla før man lar barn leke med den»-hendelsen.

Ellers kan man jo nevne at «trøtt sønn som syns mors fjes er en fin rasteplass» også er en herlig situasjon å være i… (Her opplevde vi også «kle av mor for å se på strekkmerkene på magen hennes»-angrepet, men det har jeg av hensyn til alt og alle valgt å ikke vise bilder av. Er en kar som er veldig opptatt av å studere kroppen til mamma og pappa om dagen, så her grafses det på strekkmerker og sleikes på tatoveringer.)

Man har jo mange andre kjente og kjære klassikere: «nysing etter toppet grøtskje», «bæsjing etter avtatt bleie på lite restaurant-toalett», «tvangsåpning av øyelokk for å finne mamma som har gjemt seg» (Denne er kanskje ikke så aktuell for alle, men samsoving med baby som har et intenst forhold til titte-bø er ikke å anbefale…), «gulping på genser i det man går ut av døren», og mange mange fler… Men de fleste regner jeg med at alle som noen gang har vært i samme rom med en baby i mer enn en time har så friskt i minne at de trenger jeg ikke jakte ned bilder av.

Jeg kan jo legge til en siste en som vår foreldre sikkert aldri trengte bekymre seg for… Nemlig «linselus-sønn forsøker spise det lille lyset på mobilekameraet».

Håper dere har hatt en god helg, og at dere klarer å begrense inntrykkene fra mediadekningen  av en viss rettsak til akkurat den mengden dere selv føler dere trenger og makter… (Og det er det eneste jeg noen gang kommer til å nevne om den saken!)

-MammaLi

Mu sitt første blogginnlegg!

Haha! Mamma har gjemt seg under et teppe… nå er kysten klar!

(Her i huset bruker vi altså Pampers-esker som gå-vogner. Hehe. Muligens litt white-trash, men flerfunksjonelt da den også brukes som krakk. Mu liker nemlig å skyve eskene sine (ja han har flere. 😉 ) inntil bokhyller eller sofaer og så klatre opp på de for å få tak i ting han ikke får tak i ellers. Og det han har i hånden sin er yndlingsleka hans, spagettisleiva…)

Skal vi se… La meg bare flytte denne boken om ansikter jeg har lest i det siste og så er jeg klar.

Etter dette rigget han seg til på esken sin og hamret løs… Først med spagettisleiva, men den var visst for upresis så han gikk fort over til å bruke fingrene.

Dette er det han skrev:

 hh  hvvvvvvvvvvvv     _
QCXDxssxaad x vd rv     ds væ

Kanskje ikke så forståelig for de fleste så jeg valgte å la Google oversette for meg. Det viste seg at Mu, flink som han jo er, hadde skrevet på aserbajdsjansk (Prøv å skrive det ti ganger etter hverandre uten å jukse liksom!)… Sikkert fordi det er der Grand Prix skal være i år. Han er jo intet om ikke oppdatert på aktuelle hendelser.

Da endte vi i hvert fall opp med dette:

hvvvvvvvvvvvv nå _
VAE QCXDxssxaad x vd og DS

Jeg må innrømme at jeg ikke ble så veldig mye klokere. Men jeg ser jo at det er noe han vil ha… og han vil ha det nå!  Derfor valgte jeg å ty til Google igjen.

VAE viste seg å kunne bety så mangt…

VAE	Validation des Acquis d’Expérience (French: Validation of Learning Through Experience; degree granting initiative; France)
VAE	Vélo à Assistance Electrique (French: Electric-Assist Bicycle)
VAE	Virtual Army Experience (trademark of US Army)
VAE	venous air embolism
VAE	Vinyl Acetate Ethylene Copolymer
VAE	Vermont Arts Exchange (est. 1994; arts development organization; North Bennington, VT )
VAE	Vereinte Arabische Emirate (German: United Arab Emirates)
VAE	Video Analysis Engine
VAE	Vermont Automobile Enthusiasts (est. 1953)
VAE	velocity-anisotropy error

Hentet her i fra.

Jeg velger å anta at han ville ha en Vélo à Assistance Eletrique, altså en elektrisk sykkel. (Helt utrolig! Han kan fransk også!)

«QXCD» er visst en eller annen elektrisk komponent kunne Google fortelle meg. Noe om virker logisk til den elektriske sykkelen. (Den hadde intet svar på «xssxaad», men jeg anter dette er et produksjonsnavn på delen han ville ha.)

«x vd» er et gratis onlinespill… og den siste delen skjønte jeg dermed helt av meg selv.

Mu vil selvsagt ha en Nintendo DS. Med både en mamma og en pappa som er spillnerder så var det jo bare et spørsmål om tid. (Jeg hadde riktig nok trodd det ville ta lengre tid… Men men… De blir jo stadig tidligere store disse barna.)

Så da er det jo bare for mor å kaste seg rundt i morgen og importere elektriske komponenter, kjøpe sykler (Skjønner nå at Pampers-eska begynner å bli utdatert.) og en Nintendo DS. I morgen blir en dyrere dag enn jeg trodde…

(Jeg kjenner meg plutselig veldig nysgjerrig på hvor æ’en i setningen kom fra… som man kan  se så er de fleste bokstavene fra venstre side av tastaturet. Det er nemlig der mammas caps lock-knapp sitter… og den lyser når man trykker på den. Så det må vi gjøre mange, mange, mange, mange ganger.)

Mu insisterte på å avslutte sitt første innlegg med et bilde av et skilt han så når vi gikk tur som han påstår hardnakket at er skrevet i blod… (Jeg vet ikke om jeg skal ta det som et hint.)

-Mu og MammaLi

Grunnen til manglende blogging…

Jeg beklager virkelig bloggtørka denne uka… Vi sloss med en gjenstridig fortann her i huset og dette er eneste måten Mu vil sove på, dag som natt..

Lite bloggennlig stilling for mor… Er nok nødt til å legge til en app eller noe om dette fortsetter…

Men jeg har kladd til to ordentlig innlegg altså! Så de kommer. Kanskje allerede i dag. Om tennene så ønsker. 😉

 

-MammaLi

Et med all sannsynlighet sjeldent anfall av hverdagsblogging

(Jeg skulle liksom egentlig lage et innlegg om åssen man vet at man har blitt mamma… Men så kom jeg liksom på så mye annet i farta at det utviklet seg mer til et hverdags-dagbok-blogg-innlegg. Er det tilgitt på en søndag når mor har vært på fest og drukket en heeeel cider?)

I morges hadde jeg et tilfelle av «Du vet du har blitt mamma når (…)». Vi har nemlig barnevakt akkurat nå. Mu er og koser seg hos mormor og bestefar på landet…(Vent litt. MammaLi må ha allergimedisin. Åpne stuevinduer, allergisk MammaLi og den ene cideren jeg nevnte gjør MammaLi blind? (Konkurranse: Hvor mange ganger kan man slippe unna med å si MammaLi i et parantes…eh…innstikk? Hva i alle dager skal man egentlig kalle det?))…mens PappaDor og jeg har vært i 50 årslag. Noe som egentlig er veldig deilig. Den delen med barnevakt altså, 50 årslag var koselig det også… men deilig vil jeg nok ikke kalle det. Noe av det jeg alltid gleder meg aaaaaaller mest til når vi har barnevakt er så sove lenge! Hver eneste gang jeg skal legge meg de gangene vi har hatt barnevakt (Alle tre… Hehe.) er alt jeg tenker på at jeg skal sove lenge. Jeg vil helst gå hjem fra hva enn vi er på for å gå hjem og legge meg umiddelbart.

Men som den observante leser sikkert kan dedusere seg fram til så er jeg jo nødvendigvis våken og tilstedeværende nok til å blogge. Jeg har faktisk vært våken to ganger allerede i morges. Ene gangen så bare titta jeg meg litt rundt og fant ut at ikke pokker om jeg skulle stå opp enda, men andre gangen så var jeg sikker på at nå hadde jeg nok sovet kjempelenge. Og at vekkerklokka sikkert kom til å ringe snart uansett. (Optimistisk hadde jeg satt på vekkerklokke for å være sikker på ikke sove for lenge i dag.) Så opp sto jeg… Og ble møtt av klokker som kunne informere meg om at klokka var 10… TI liksom! (Ja, jeg vet jo at det har blitt sommertid og at disse klokkene egentlig skulle vist 11, og at det hadde vært litt mer sånn sove-lenge-aktig, men altså den timen anerkjenner jeg ikke som at jeg har fått sove ekstra. Den timen har jo bare rett og slett blitt stjålet fra meg!)

Det er da ingen som legger seg etter en fest og tenker nå skal jeg sove kjempelenge for å så stå opp klokka 10! Før jeg fikk barn så var vel eneste grunnen til å stå opp før klokka 12 at jeg skulle jobb eller skole. Man sto da aldri aldri aldri noengang opp klokka 10 på en søndag og tenkte: «Jøss, heldige meg, nå fikk jeg sove lenge, kanskje jeg skal blogge og rydde litt FØR vekkerklokkka ringer.« (?!?!?!?!?!?!?   *skamme seg*) Er nesten så jeg har lyst til å gå og legge meg igjen og krampeaktig ligge der til jeg sovner igjen og vekkerklokka ringer. Hadde jeg bare orket å reise meg fra sofaen og gå bort til soverommet for å legge meg… Men det gjør jeg ikke.  Hvor tragisk er ikke det.

Jeg er seriøst fyllesjuk etter den ene markjordbærcideren jeg drakk i går. Jeg burde jo ant det. Det er den andre cideren jeg har drukket siden august 2010. Men allikevel da. Det får da være grenser! Det burde også komme under «Du vet du er mamma når (…)»-greia. Du veit du er mamma når du blir fyllejsuk av en stakkars cider. Hehe. Og når man ser ut av vinduet og tenker: «Sol! Jeg må gå tur!»

Men jeg vil ikke gå tur. Har virkelig ikke lyst til å gå tur. Er sååååååååååååååååååååååååååå lei av å gå tur! Men det er jo sånn det blir. Pent vær = tur.  I dag er pent vær = boikotting. Mu sitter og husker på en veranda i Aurskog. Han får all den friske lufta han kan ønske seg. MammaLi på sin side lukker igjen persiennene og spiser smågodt.

Jeg lovet jo et dagboksblogg-innlegg… Egentlig så er det vel bare jeg som sitter og bableskriver fordi jeg ikke har noe bedre å finne på. (Nå juger jeg. Jeg har VELDIG mye som er «bedre å finne på». Eller ting som det hadde vært smartere å gjort i hvert fall. Nå er det seriøst så rotete her at jeg brått ble usikker på om Mu faktisk er hos mormor eller om han ligger under en kleshaug eller noe et sted i leiligheten.)

Men i god fjortis-dagbok-blogging-stil skal jeg nå ta opp ting som ikke har noe med det jeg akkurat skrev om å gjøre og som er av null interesse eller relevanse for andre. Hehe. (Moahahahaha… Onde meg! Du trodde du hadde kommet til en annerledes blogg trodde du ikke? En som var saksrelevant og mest opptatt av å være underfundig og artig? Å nei da du! Innerst inne i MammaLi bor det en liten rosa blogger som vil dele ørsmå private detaljer av livet sitt som egentlig bare sentrerer seg rundt hennes egen navle, og min fyllesjuke hjerne er for svak til å kjempe i mot.)

Min indre rosa blogger.. som selvsagt har fått solbriller i steden for vanlig briller. Ingen rosa blogger med respekt for seg selv bruker briller altså!

(Jeg er forresten klar over at brillene har mangla på de bloggtegningene av meg selv jeg har laget. Jeg er bare for lat til å tegne de inn. Hehe.)

Fy fillern dette blir et langt innlegg… Jeg håper du har tatt en pause eller kjeks eller noe sånt midt inni der et sted.  Hvis det i det hele tatt er noen som gidder lese alt dette. Hehe. Trøsta er vel at det faktisk egentlig bare er en ting igjen som jeg vil nevne. Eller opplyse om eller hva man skal si… Eller skal man kalle det en kunngjøring?

Det er nemlig slutt på de dårlige mobilkamerabilde fra denne kanten! MammaLi har fått seg ny telefon! En rooooosa en. Hehe. Med touchscreen og det hele. 😀 Så nå blir det morsommere å ta bilder igjen sånn i hytt og pine. Jeg vurderer også å legge inn wordpress som en app og så jeg kan blogge litt når som helst.

Hadde ikke det vært fint da dere? Så kunne jeg lagt ut givende innlegg som dette heeeele tiden lizzom! Hihihi.

Nei uff…

Nå gir jeg meg kjenner jeg.

Jeg lover på tro og ære å komme sterkere tilbake meget snart med et innlegg det er verdt å lese. Hehe. Jeg startet jo så bra… også endte det jo så tragisk. Jaja. Vi lar hest være best og går for å vekke PappaDor med beskjeden om at MammaLi nekter å vaske opp så han får stå opp å gjøre det han. 😉 (Da blir han nok glad!)

Ha en strålende søndag! Og gå en tur i finværet for meg….

-MammaLi

(PS: seriøst… hvis det er noen som har erfaring med wordpress-appen så hadde jeg satt pris på litt tilbakemelding på om den funker bra. Kjenner disse app-greiene gir meg litt noia. Man gir de jo tillatelse til mye rart når man ser på den lille skrifta…)

 

Lesere fra USA?!

I går oppdaget jeg noe merkelig på statistikken min… (I går er nå forresten «i forigårs», jeg sovnet atter en gang samtidig som Mu og rakk aldri fullføre noe som helst. Hehe.)

Jeg hadde nemlig to lesere fra USA plutselig? Og såvidt jeg kunne se så hadde de ikke klikka seg inn fra en annen link og ikke ramla innom fra Google eller noe sånt. Også to (TO.. 2) stykker da. Jeg kunne skjønt en villfaren stakkar. Men to er da litt pussig…

Så nå sitter jeg nysgjerrig igjen og lurer. Hvem var de? Hvor kom de fra? Og kommer de (Eller noen andre for den saks skyld…) noen gang tilbake? Har jeg terget på meg CIA? FBI? NASA? Eller kanskje er jeg kjendis i USA uten å vite det? Kanskje det er daglig høytlesning fra bloggen min på ymse internettkaféer? Hvem vet…

Er det egentlig noen som kommer tilbake for å titte flere ganger? Neste gang syns jeg dere kan si Hei. 😉

Eller Hello…

(I should just in case say this in English as well… Yesterday I suddently discovered that I had two readers from USA… I’m deeply puzzled as to who they are, how they got here, will they ever return, are they a member of the CIA, FBI or perhaps NASA, am I without my knowledge a big star over there with daily readings out loud from my blog on various internetcafés? Who knows… Well if you ever do return, feel free to say Hi. 😉 It will be much appreciated. 🙂 )

Her følte jeg at det eneste riktige måtte være et gammelt bilde av Mu som hip-hop-bling-dude… Hva annet liksom.

-MammaLi

Bedre sent enn aldri…

Her kommer da verdens dårligste mobilkamerabilde for å illustrere kupélyset fra MacGyverløsning #3.

Hjalp jo fint lite at jeg faktisk tok bilde den dagen jeg lovet at jeg skulle når jeg glemte legge det ut. Hehe.

Beklager kvaliteten atter en gang. Utålmodig sønn gjorde at det ble fort og gæli med mobilen. 😉 Men lyset funker altså! Det som derimot funker dårlig er å forvente at sønn skal vente på at man skal ta frem kameraet og ta bilde når vi allerede står i oppgangen og er supergrøtsultne. 😛

-MammaLi