De siste dagene har det jo vært sånn passe fint vær med sånn passe varm luft som er sånn akkurat passe for en passelig stor gutt og en passe for stor mamma. Hvilket vil si myyyye utetid!
Og utetid betyr nye erfaringer og nye ting å lære. Vi har blant annet lært at:
Nye sko (FØRSTE sko!!! Uwæææh… Gutten min begynner bli stoooor! *krympe rakkern og stappe han ned i dypvognbagen og ta på han alt for små klær og insistere på at han bare er sånn maks tre måneder fortsatt*) gjør det så mye enklere å stå på tå og velte vogna!
Mamma lærte også at vogna blir noe latterlig baktung (Eventuelt fortung, alt etter som hva du ser på som bak eller for på en barnevogn. Jeg ser på bakdelen av vogna som den delen som er mot deg når du triller og fordelen er at du slipper å bære handleposer hjem.) når det ikke sitter et barn oppi vogna og man har verdens mest tettpakka stelleveske hengende på håndtaket.
Det jeg har valgt å ta med meg fra denne lærdommen er at små barn burde aldri få sko. De burde derimot klypes litt i akillesen hver gang de prøver å reise seg slik at de forblir små babyer for alltid, og dermed aldri går fra deg eller ødelegger dyre gjenstander som barnevogner eller stellevesker. Du burde også sørge for å ha med deg et ekstra barn som kan sitte i vogna og passe på at denne ikke velter hvis du mot all formodning lar barnet ditt gå rundt fritt.
Gress smaker ganske dritt…
Gress smaker visst ikke godt… Det gjør ikke sånne oppblåste løvetannballer heller. Egentlig fint lite av det man finner på bakken snaker særlig digg. Men det er viktig å smake på hvert enkelt strå… Kan jo være at en av de funker.
Her kan man vel bruke ordet «lærdom» veldig løst… Mu har ikke lært en tøddel av dette. Senest i dag spiste vi pinne, kongle, gress, løvetann, en sneip, to bruskorker og en elg. (Neeeeei… han gjorde da ikke det. Greit nok det med pinnen og kongla og gresset og løvetanna er sant. Sneipen bare prøvde han seg på, bruskorkene kasta mamma langt pokker i vold og elg ferdes sjelden i Ullevålsområdet. De holder seg jo mest ved Oslo S. Det er elgen og de narkomane liksom.) Mamma derimot har lært at sko er djevelsen velteverk og at smokker bare funker som hindring fram til barnet innser at han eller hun er i stand til å ta den vekk selv. (Helst med en skikkelig demonstrativ PTWUY-lyd.)
Dyrelivet i sentrum kan være fælt så spennende.
Mu møter katt møter fugl.
(Eh… jeg ser jo at dette kanskje ikke er sånn supertydelig for alle andre… Vent litt.)
Katten var av type korthåret, grå, firbent katt. Og fuglen var av type eh… FØGGEL! Sånn med vinger! Er det virkelig så nøye egentlig? Poenget var liksom at fuglen var der og katten var der og Mu var her og var liksom bare helt: «Huh?! Vandrende pelsdott?! Hoppende flaksekrek?! Sammen?! Samtidig?! Kan jeg spise de og smaker de bedre enn gress?!»
Vi så faktisk hele tre katter på en gang der vi satt på en gressflekk midt på Kampen. Så mange at Mu bestemte seg for å gå på kattejakt og prøvde snike seg innpå de stakkars intetanende dyra.
Så hva lærte vi da av dette? Jo… Mu er en bedriten kattejakter. Alt for treg, alt for klumsete og ikke minst alt for høylytt. Noe annet vi lærte er at man trenger jo ikke se eksotiske dyr for at det skal være spennende. Dyr er dyr liksom. På grunn av Mu sine dårlige jaktevner slapp vi heldigvis å lære om katt eller fugl smaker bedre enn gress. (Men nå har vi jo begge smakt kylling før, og jeg tror Mu er enig i at fugl smaker bedre enn gress.)
Mamma har forresten også lært at skal man ta bilder av barn og yrende dyreliv eller lignende, så kan det være lurt å føre barn og dyreliv eller hva nå enn det er du vil ha med i bildet nærmere hverandre. Nå skal jeg ikke være bombastisk her, men jeg velger å anta at det blir bedre bilder av det. (Her skylder jeg atter engang på Mu sine dårlige jaktevner…)
Hva har så du drevet med i oppholdsværet? Har du lært noe fint?
(Forresten… Gidder ikke korrekturlese i dag. Gidder du å ta deg av det? Finner du feil så send mail til: bryrmegfintlite@orkerikkebelemremegmedsånt.no Hihihih. Gleder meg til spam-robotene prøver seg på denne. 😉 )
-MammaLi
(PS: Jeg mener SELVFØLGELIG IKKE at man skal klype små barn i akillesen. Jeg har myyye bedre erfaring med å spenne bein på de. Man oppnår nesten det samme, men det er så mye enklere å late som det var det uhell…)
muligt 