Pendling og pimping…

Publisert 29/08/2012 av MammaLi

Hva skal vi egentlig ta først av to temaer som har absolutt intet til felles? Pimpinga eller pendlinga liksom?La oss ta pendlinga. Hvorfor spør du? (Hah! Det gjør du ikke det! Jugepave. Gi beng med den masinga og begynn og faktisk blogge tenker du!) Vel, fordi det involverer ikke bilder av Mu og da slipper jeg å tenke på at jeg ikke er sammen med Mu. Han har guttetid hjemme med pappaen sin.

Jeg har nemlig begynt på skolen igjen. Nærmere bestemt Høyskolen i Oslo. Etter halvannet år med permisjon var nå tiden kommet for å fullføre utdannelsen. Så som bestemt, så gjort. Og pliktoppfyllende som jeg er sitter jeg nå her etter å ha hatt hele halvannen time med pedagogikk. (Red. Akkurat nå er det vel egentlig to uker senere. Men sitter her fortsatt etter pedagogikk-time. Eller altså, har jo vært hjemom innimellom der. Men du skjønner vel hva jeg mener.) Og vips var skoledagen min ferdig. Sånn er det å være deltidsstudent. Digg tenker du kanskje nå? Heldige deg som har så korte dager. Joa. Kort dag er fint det. Om den starter klokka 11 og slutter klokka 13. Når den starter klokken 8.30 derimot er det ikke like artig.

La meg illustrere med et døgn som gjenoppstått pendler. (Dette blir nok litt langt og omstendelig…) :

kl. 02.00:
Innser at i morgen ikke er en vanlig dag og at det er på tide å legge fra seg  xbox-kontrollen og legge seg.
Får panikk da jeg kommer på at jeg ikke har skriveblokk, penn eller batteri på pcen og at jeg ikke har noe som minner om en vag anelse engang om hvor jeg kan finne noen av delene. (Vil jeg påstå at utpakkingen vår går fort og organisert? NEI!)

kl. 02.45:
Har revet ut noen ark av en gammel almanakk, funnet en penn som skriver 70% av tiden og satt pcen på lading.
Fortsatt ikke skrudd av xboxen, men tar meg tid til en heftig krangel med PappaDor.

kl. 03.15:
Endelig i seng. (Med det mener jeg selvsagt: Endelig på madrass på gulvet.) Stiller vekkerklokka og prøver å unngå se hva den dumme «Så lenge er det til klokka ringer»-meldinga forteller meg om hvor kort det er til klokka ringer.

kl. 04.17:
MAAAAAAAAAAAAAAAAT TAAAAAAAAKK!!!! Herlig. Akkurat lenge nok til å sovne ordentlig. Lager mat i halvsøvne, børster sølt melkepulver under madrassen. Kaster flaska oppi sprinkelsenga og satser på at Mu finner den selv. (Nei… Gjorde jo ikke det. Reiste meg derimot opp og sto der på knærne og matet skrømtet.)

kl. 04.25:
Aksepterer at Mu ikke vil sove igjen alene og tar han med ned på gulvet til oss. Sovner igjen med en fot under armen og en tissebleie godt trøska inn i kinnbeinet.

kl. 05.28:
STÅR OPP!!! (Ja du leste riktig. Står opp ja!) Blir resolutt tuppet ut av senga av en muggen Mu som syns dette er et uverdig tidpunkt å skulle lage lyd og bevege seg og fungere på. Det er jeg HELT enig med han i. Ikke engang fugla er våkne.

kl. 06.04:
Halser ut av døra og prøver huske om jeg sminka begge øya. Lurer litt på om det som føltes litt rart under skoen var en av 40 000 brunsnegler som er ute eller noe annet udefinerbart. Overbeviser meg selv om at det var en litt myk pinne. Det er vi som er ute nå. Jeg og brunsneglene.

kl. 06.27:
Kaster meg inn på togstasjonen. Kaster meg deretter inn på toget og ned på første og beste sete i en nesten tom vogn. Er fornøyd med to-setersen jeg har kapret.

kl. 06.29:
Er ikke lenger fornøyd. For ved siden av meg klemmer det seg ned en fjortiskledd 50 åring som lukter svakt av upussede tenner og løk. Jeg er vantro og sjokkert. Det er ledig foran meg og bak meg og på andre siden. «Reglene!!!!», har jeg lyst til å rope til henne, «reglene for kollektivtrafikketikkete sier klart og tydelig at er det plasser til å sette seg alene et heeeeelt annet sted enn oppå fanget mitt så ser du til helvete å setter deg et heeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelt annet sted enn oppå fanget mitt!!!!!» (Jeg begynner her å innse at min tidlige start har gått på humøret løs. Men pokkern heller altså!)

kl. 07.01:
Finner frokost i sekken min… (Som jeg ikke har brukt siden mars 2011.)

Nam… Kjekssmuler.

kl. 07. 19:
Tenker at hvis hun tuppa ved siden av meg ikke slutter å ta opp og ned avisen sin nå så krøller jeg den sammen og trøsker den langt pokker i vold. Tenker også at hun jenta foran meg som dro opp en sånn isporkulefylt rundpølsepute og la den i vinduskarmen for å så sovne på den, er den mest garva pendleren jeg har sett på lenge.

kl. 07.25:
Fremme i Oslo. Prøver å akseptere at hvis jeg faktisk snudde akkurat nå og tok første tog tilbake, så ville jeg muligens rekke å komme meg helt hjem, kle av meg og legge meg ned igjen før Mu våkna. (Ja, vi er ganske bortskjemte.)

kl. 08.14:
Setter meg for første gang siden mars 2011 i en  forelesningssal. Er for første gang siden august 2009 omringet av fremmede. Denne gangen fremmede som allerede kjenner hverandre godt. (Så godt at jeg nå etter to uker på skolen fortsatt har tilgode å oppleve at en eneste person i klassen hilser på meg. Gøy.)

kl. 08.32:
Husker brått hvorfor jeg ikke akkurat stressa med å orke komme til disse timene når jeg var gravid og kvalm forrige gang jeg tok de. Vurderer om jeg hadde klart å rulle meg sammen i en ball bakerst i salen og sove.

kl. 09.50:
Hjelper ikke akkurat mitt eget første inntrykk fremover ved å dytte en hel muffins inn i munnen på en gang og prøve å tygge umerkbart på den. Altså var ikke verdens største muffins da… men stor nok til at jeg så dust ut.

(Hahaha. Her så jo muffinsen gigantisk ut. Men for orden skyld så er pcen min knøttliten da. Vi snakker forresten om Mu sine grove, men søte mumsemuffins… Som han nekta spise. Takk for den. Og for ordens skyld to… Jeg har ikke for vane å ta bilde av maten FØR jeg spiser den. Jeg tok selvsagt opp en ny muffins senere for å ta bilde av den. Ikke at jeg stå mindre dust ut der jeg satt i gangen på høyskolen og tok bilder av mat jeg la på pcen. Hehe.)

kl. 10.11:
Ferdig for dagen faktisk. Setter meg ned for å blogge litt. Begynner på dette innlegget.

kl. 11.17:
Får den telefonsamtalen alle som etterlater barnet sitt hjemme i mer eller mindre kompetente hender i jakt på egentid og selvutvikling frykter nesten mest av alle…

«Nøyaktig HVOR er egentlig legevakta i Askim?! Glem det, vi tar drosje!» *klikk* Samtale slutt.

(Og her slutta det jo brått. Ble ikke no om pimping… Ble ikke noe med resten av døgnet som pendler. Det ble panisk drosjetur og en to ukers forsinkelse på blogginnlegget. Ta det med ro. Det er ikke så alvorlig som jeg først frykta! Kommer et innlegg om det i løpet av helga.)

-MammaLi

2 kommentarer på “Pendling og pimping…

    • Fortsettelen kommer! Jeg lover, 🙂 Som vanlig. Hehe.
      Bare et forkjøla barn som har forhindret meg i å dra på skolen i det siste, og vi har jo enda ikke somla oss til nett her i nye huset.

  • Åh, kom igjen'a?! Ikke vær feig.

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

    Google-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

    Twitter-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

    Kobler til %s

    %d bloggere like this: