Bloggtegninger og en nær sagt Give Away!!!

(Når jeg sier nær sagt give away så betyr det at du må nok gjøre littgranne for å få premien… men det er ikke mye altså. Det er praktisk talt ikke noe. Men ikke faktisk ikke noe. Forresten… STOR BOKSTAV-alarm!!!)

Som nevnt og vist før lager jo jeg  bloggtegninger når jeg ikke har bilder som passer til innleggene mine. Nå har jeg tenkt til å ta disse tegningene et skritt videre…

Jeg har nemlig tenkt til å å begynne å GI BORT sånne tegninger. Altså du kan få din HELT egen bloggtegning som passer til nettopp deg til fritt bruk! Og det er ikke bare bare… Det tar nemlig litt tid å lage slike tegninger og jeg prøver å fange essensen av både personen og bloggen din. (Har du ikke blogg så får du bare sende en mail med litt info om deg og hva du kunne tenkte deg å uttrykke i tegningen.)

Det er faktisk et par stykker som allerede har fått sin egen tegning.

Nemlig fin-fine Susanne Kaluza, med de vakre klærne og de supre tipsene:

Hun fikk en tegning for å bli vår første bloggfølger!

Den neste som fikk en tegning var den husmalende Intrikat, med den kule bloggsiden og artige hverdagsglimt:

Hun fikk en tegning for å helt uoppfordret og av seg selv reklamere for bloggen på bloggen sin! 🙂

I tillegg så har selvsagt endelig Tante I fått sin egen tegning som premie for å ha lagt inn Solobolle-innleggene. (De desidert mest populære innleggene vi har!)

Tante I er jo som nevnt før en genser med hår på… Hehe.

Og nå kommer det som kanskje er litt interessant… For dette gjelder DEG! Ja… NETTOPP DEG!!!

Du som leser her inne nesten hver dag. En av dere 50 som har søkt etter Solobolle-oppskriften til Tante I. Du som smyger i krokene uten å legge igjen et eneste spor…

DU kan FÅ din EGEN tegning!!! Hvordan tenker du nok nå… Vel det er enkelt;

Gjør noe hyggelig for bloggen vår.

Med det så mener jeg at den FØRSTE som legger inn en kommentar etter dette innlegget får sin egen tegning og litt reklame her hos oss. (Edit: Bare fordi jeg syns det er ekstremt gøy å tegne disse tegningene så har jeg gjort om litt! Den FØRSTE/neste som kommenterer på hvilket som helst innlegg fra i dag av og så lenge jeg gidder får tegning! I tillegg til de FEM første som kommenterer på dette innlegget!)

De som reklamerer for bloggen vår på bloggen sin eller noe annet sted får en tegning og reklame tilbake fra oss.

Og ikke minst!!!

De som skriver inn at de har PRØVD Solobolle-oppskriften skal få sin egen bloggtegning og reklame, i tillegg skal vi være deres private prøvekaniner. Har du en oppskrift som du er litt usikker på om er bra, eller som du aldri har turt å prøve deg på fordi du er redd for resultatet så tester vi den for deg! Det trenger selvsagt ikke være en ordentlig oppskrift, men noe du er bare er nysgjerrig på. Som Daim-muffins eller Farris-brød eller hva med Cola-glasert grillmat?! Eller noe helt annet. 😉 (Bare det ikke blir Groban’s Garden-aktig så er vi fornøyde og villige til det meste. Groban’s Garden finner du i dette innlegget -> Fargerik fritid og fjortisforelskelser)

Du trenger virkelig ikke ha blogg for å bli med her, da sender du som nevnt over her bare litt info på en mail til MammaLi.muligt (at) gmail.com

Kjør hardt, kjør stil!

-MammaLi

Krabbebeskyttere til kravlende småkryp.

La oss først begynne med et klask på lanken også gå raskt videre til dagens innlegg:

Krabbebeskyttere til kravlende småkryp!

Når Mu først begynte å krabbe sånn på ordentlig viste det seg at gamle tregulv og myke babybukser var en dårlig kombo… (Kanskje ikke særlig overraskende riktig nok, men et problem uansett.) Jeg kunne huske å ha sett sånne knebeskyttere til babyer med anti-skli på, og kunne også huske langt baki der et sted å ha sett oppskrift på å lage egne anti-skli-sokker. Og tenkte da altså at jeg med all sannsynlighet kunne kombinere disse til noe billig og funksjonabelt.

Jeg valgte derfor å ta en strømpebukse som Mu har vokst fra:

Her har jeg allerede klipt av beina… hvorfor husker jeg faktisk ikke. (Kan ha vært et litt sånn tjuvstart-anfall i min iver etter å lage krabbebeskyttere eller så kan det ha vært et forsøk på å få strømpebuksa til å vare litt lenger.)

Denne strømpebuksa la jeg deretter pent og flatt på sofaen, og stappa en papirbit ned i hvert bukseben. (Det hadde jeg egentlig bilde av, men det ble så stygt at selv jeg kvier meg for å legge det ut.) Dette var for å forhindre en massiv eventuell tabbe i neste omgang…

Nå trenger man muligens å enten ha kjøpt inn ting på forhånd eller låne av noen andre eller hvis man er som meg, en kreativt-stæsj-shoppoholiker, så trenger man å lete litt i de 70 000 posene med ting som man tenker «Dette skal jeg lage noe med en gang og det skal bli driiiiitfint»-materialer. Man trenger nemlig tekstilmaling. Eller ikke maling, mer sånn ting på tube som man dekorerer på tekstil med. Sånn som legger seg oppå liksom. (Man kan se på min eksemplariske forklaringsevne og bruk av fagord at jeg skal bli kunst- og håndverkslærer, ikke sant? Det bare oser profesjonalitet og kunnskap ut av hvert eneste ord her.)

(Her støter jeg på en liten estetisk smell…)

Fordel så tekstildekormalingen i sånn knehøyde på strømpebuksa, gjerne i litt artige mønster eller bare snirkler og klussing. Poenget er å få mest mulig kontaktflate uten at det blir stivt:

(Her er da smellen… For det første burde jeg nok gått for samme mønster på begge bein. For det andre…burde jeg nok gått for en annen farge enn majones på bæsjebrunt.)

Så lar man dette tørke før man klipper de av til passende knebeskytterstørrelse.

(Uff da…. produktplassering.)

Når det bar tørt og klippet prøvde jeg å få plassert krabbeknebeskytterne på Mu. (Den observante leser legger nok her merke til at det var da en sabla liten 10 måneder gammel gutt… Og er han så dårlig på å krabbe at han trenger sånne ting? Har jeg ikke så sannelig sett bilder av at han løper av stede med pappesker? Og du har helt rett. Dette ble nok gjort for noen måneder siden ja.)

Dette viste seg å være særs vanskelig. Det gjorde også sønnen min til en skummel zombilignende ting. Veldig upraktisk.

Etterhvert fikk jeg i det minste et bilde av han med tingene på… Riktig nok ikke mens de er i bruk da. Men det har en meeeeget enkel forklaring.

De funka ikke.

I det hele tatt.

De rulla seg opp og flytta på seg og var faktisk glattere enn om han ikke hadde hatt de på.

De var rett og slett en massiv episk FAIL på alle punkter. Jeg kan ikke en gang påstå at de så fine ut i det minste liksom.

Så hva er egentlig målet med dette innlegget? Rett og slett å si; Ikke lag sånne. Blir bare tull av det!

(Det kan nok være at det hadde funka bedre om jeg ikke hadde vært dronningen av snarveier og faktisk brukt sånn «volumpasta» som blåser seg opp og blir litt klissete i konsistensen sånn som oppskriften på anti-skli-sokker. Men jeg gadd jo ikke ta fram strykejernet. Det er jo dølt!)

Mu ga som vanlig opp hele den teite mammaen sin og valgte å lese i en bok. Nerd altså!

-MammaLi

Heklet babyhjem-oppskrift!

Jeg har lagt merke til at det er opptil flere som har googlet enten «heklet babyhjelm» eller «babyhjelm oppskrift» og endt opp her. Og her fantes jo ingen slik oppskrift. Og jeg er jo intet om ikke imøtekommende… (Nå kan jeg nærmest høre åssen det fnises i de hjem som faktsisk kjenner den virkelige MammaLi.)

Så her har dere altså en oppskrift på en hjemmelaget heklet babyhjelm!

Man begynner med en heklet lue. I dette tilfelle en hjemmeheklet djevellue. (Oppskriften er ikke min, men hentet fra Sys Fredens bok «Hekle til babyen». Hvis jeg bare får sjekka litt om rettigheter og sånt så kan jeg sikkert legge den ut om ønsket for lua er faktisk kjempefin på og er utrolig lett å lage. Selv for en som hater djevelluer så falt denne i smak.)

Deretter må man jo fylle denne lua med noe. Noe isolerende og eh… putete.(Her kunne jeg vel sagt mykt og støtdempende. Men det gjorde jeg altså ikke.) Jeg valgte å bruke engangsammeinnlegg. Nye, ubrukte sådan. Disse er fine fordi de ofte har eget klister så man trenger ikke tenke på åssen få festa de.

Jeg brukte syv slike innlegg. Fremgangsmåten er da at man tar innleggene, tar av teipbiten og så limer de først i en heldekkende sirkel på innsiden av lua. Dette er veldig viktig da de på utsiden ikke får dratt nytte av sin naturlige hodeformede form og sitter samtidig fryktelig dårlig på. (Er jo ikke akkurat Araldite i det klistre på de liksom… For de som ikke vet hva Araldite er så er det tokomponent epoxylim som kan lime hva som helst til hva som helst og du får det aaaaaaaaaaaaldri løs noen gang!)

Det er jo naturlig nok viktig å dekke alle flatene inni lua. Så her kan det nok være lurt å koste på seg et innlegg er to ekstra om man er usikker på om det er nok. Og har man et meget klønete barn så ser jeg ikke bort i fra at det kan lønne seg med to lag. Men dette er jo en vurdering du må ta selv.

Nå er det bare å knyte lua fast på valgte barn og så kan det ramles i vei.

Mu valgte selvfølgelig å ikke ramle i det hele tatt mens han hadde hjelmen på… Men heller sitte pent og leke med den nye leka si fra barnehagen til farmor. (Altså, farmor hverken eier eller går i en barnehage da. Men hun jobber i en.) Jeg ser nå at jeg sikkert kunne festet flere innlegg i fronten av lua. Det går mye i svalestup om dagen. Det er jo også noe man må vurdere. Hvilken vei detter barnet ditt mest? Også limer man flest innlegg der.

Bakhodet hans og rundt ørene var i det minste godt beskyttet. (Og jeg lover… Den lua er eeegentlig fin på og jeg anbefaler den virkelig som et enkelt hekleprosjekt. Det er en perfekt vår- og sensommmer lue!)

Et lite minus er jo selvsagt at Mu ganske fort ble klar over at han hadde på seg lue inne, at vi ikke engang var på vei ut og at dette bare var tullball og gjorde kort prosess med hele hjelmen og heller gikk for å lese litt i boka si.

Æsj og fy! Vekk med seg!

Jeg setter meg heller her langt vekk fra gale mamma og leser i en bosskjsji! (Skal sies med myyyye spytt og trykk på alle bokstavene.)

Men hvis barnet ditt er litt mer veldannet så skal man ikke se bort i fra at dette ville vært en fin-fin babyhjelm. På en annen side så trenger vel kanskje ikke veldannede barn hjelm. (Det gjør forsåvidt ikke andre barn heller. Selv om jeg skjønner meget godt at tanken frister til tider!)

-MammaLi

Kort i ramme… (For en døll tittel!)

Da Mu kom til verden for snart 8 måneder siden så fikk vi (Her holdt jeg på å skrive «naturlig nok», men så kom jeg fram til at det ville med all sannsynlighet være en smule frekt og sikkert nesevist å skrive så da droppa jeg det… Vil jo ikke være frekk og nesevis.) mange flotte gaver med kjempefine kort og gavepapir. Disse føltes det fælt å bare kaste og føltes også litt kjipt å bare la de ligge i en konvolutt som man kanskje titta i en eller annen gang når Mu er konfirmant eller noe sånt.

Jeg bestemte meg derfor å lage verdens simpleste (Hmmm… atter et «hva skal jeg kalle det»-problem. Collage? Installasjon? Kunstverk? Bildeuttrykk? Greie?) installasjon. (Jeg valgte å være litt fancy.)

Her burde jeg nok ha en fin sånn «trinn for trinn-inn med teskje»-greie. Men jeg velger altså å tro at enhver person som klarer å rote seg inn på det store skumle nettet og trykke løs på tastaturet til man ender opp på denne bloggen, også er smart nok til å skjønne åssen jeg har gjort dette uten å ha bilder til. Fremgangsmåten er nemlig meget enkel.

Man tar et stykke bilderamme. Jeg valgte sorte, litt kraftige, men enkle fra Søstrene Grene. Deretter tar man gavepapiret man fikk og klipper det til så det er litt større enn bakplata i ramma. Så plasserer man kortet man ønsker ramme inn oppå.

Jeg sentrerte mine helt i kvadratiske rammer, men vil tro det kan være kult å leke litt med uttrykket her som alle andre steder. Resultatet er da dette:

Det er ikke så lett å se på bildet kanskje… men gavepapiret er ikke helt glatt. Grunnen er jo rett og slett at det har vært bretta sammen og i tillegg brukt rundt en pakke. Jeg vurderte først å prøve presse det flatt (Og er fortsatt ikke helt sikkert på at jeg ikke kommer til å gjøre det…) , men etterhvert som jeg ser på det og tenker over det så tror jeg at jeg liker at det er litt krøllete. Man ser jo nemlig at det er brukt… Og det er jo noe av poenget.

(I tilfelle noen fanatiske «babyhjelm-mammaer» skulle finne på å rote seg inn hit: For det første, neeeei jeg oppmuntrer ikke til magesoving ved å synes at bildet av en baby som sover på magen er søtt… Og for det andre, snu fingrene rundt og finn deg et annet sted å henge. Det kommer garantert til å være lite for deg å hente her. Her i huset er det nemlig lite som er fy-fy og vi er mer opptatt av utvikling og erfaring enn begrensning. Værsågod… Dagens spontan-utbrudd. Hehe.)

Forresten så trenger jo ikke kortene og gavepapiret nødvendigvis høre sammen… Ofte så kan det nok være finest å mikse og matche. Uansett så er det en koselig måte å stille ut minner på. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke skrev en lapp på baksiden om hvem jeg fikk både kort og gavepapir av. For det er det jo strengt tatt ikke sikkert at jeg husker om et år eller to.

 

-MammaLi

Bah!

Dette er vel egentlig ikke på noen måte sånn jeg vil at bloggen skal se ut…

Eller jo. Det er en vag, vag skygge av åssen  jeg vil ha det. Hehe.

Men akkurat nå, akkurat i dag så får faktisk dette duge.

Nå har jeg brukt mer eller mindre hele morsdagen på å knote i Paint, knote i diverse andre programmer og ikke minst knote her. Nå er jeg lei. Så nå få det se sånn her ut enn så lenge.

Er egentlig bare passende at det er litt halvgjort og små crappy. For det er rett og slett det denne bloggen kommer til å være også. Eller nei. Den kommer vel ikke til å være crappy håper jeg. Men mer forvirrende og slite litt med en identitetskrise. Den kommer nemlig til å være litt mammablogg, hvor det prates litt om åssen være en av «de mammaene», på tross av at man er i kledd den samme pysjen for tredje dag på rad. Den kommer til å være ganske mye, kanskje mest håndverksblogg. Med både hekling og strikking og maling og gudene skal vite hva, kan det lages vil det nok bli forsøkt laget. Den blir litt tips og forslag-blogg… da mye om barnerelaterte ting eller klassiske MacGyverløsninger til bruk rundt omkring i huset eller lignende. Den kan til tider være litt matlagingsblogg. Og den kan til tider være litt alvorlig tema-blogg. Men det vil bli advart om på forhånd. Og jeg lover å være nøye med kategoriseringa så du slipper å lese surrball om ammedebatt for eksempel når du leter etter en oppskrift på parmesanpanert pangasius.

I tillegg burde jeg vel nå introdusere skribentene her. Ja, for det kommer innimellom til å være flere av oss.

Hovedsaklig vil det nok være meg, og jeg er MammaLi som jeg kommer til å bli kalt her. Og jeg er da mammaen til lille Mu som er en gutt på i skrivende stund 7 måneder.

Den andre som kommer til å sette sitt merke på denne bloggen er Tante I. Hun kommer til å dukke opp fra tid til annen som gjesteblogger.

Ellers så kan det nok være at PappaDor og Mu selv titter innom en tilfeldig gang, men det er bare hvis jeg føler de har noe vettugt å si… Det har de sjelden.

Jaja… uansett. Velkommen til vår lille rotete del av internettet. Håper det er noen som holder ut… Hehe.

Hilsen MammaLi