MacGyverløsning #1: Sugekoppforsterkning

MacGyverløsninger kommer rett og slett til å være tips om praktiske eller artige løsninger jeg ramler over her og der.

Tips nr 1:

Hvordan få ubrukelig sugekoppleke til spisestol til å faktisk sitte fast på spisestol når den slettes ikke vil det….?

Maskeringsteip er din venn!!!

Bare teip møkkatingen fast til spisestolen og vips så var det problemet løst.

PS: Ok… kan jo legge til her at det er bittelitt knot å måtte ta av teipen og feste på nytt hver gang Mu vil leke med den hersens saken. Men det er verdt det for å få spise en brødskive nogelunde i fred.

PPS: Sant… en ting til. Denne løsningen er litt tidsbegrensa. Først vil man få en fase hvor dette er en glimrende løsning, deretter en fase hvor teipen i seg selv blir en ekstra lekebonus for barnet, men deretter kommer som regel fasen som min sønn er i nå hvor det er morsommere å røske i leka til teipen løsner for å så kaste den i gulvet. Dette antar jeg hadde skjedd med sugekoppen også… men da hadde det vært mindre å rydde etter på og mindre «nei, Mu, gi mamma teipen… ææææææsj, ikke spise teip. Spytt ut! Kom igjen, spytt ut! Jeg har sett deg med middagsglass jeg vet du kan… Spytt sa jeg!»

Men for en stund og etter at nyhetens interesse ang maskeringsteip har gitt seg så er dette faktisk bedre enn ikke noe. ;o)

-MammaLi

Åh forresten…

Glemte jo å forklare navnet på bloggen.

Egentlig er det kanskje litt opplagt, eller kan være opplagt om man tenker seg om.  Men i hvert fall:

mu – For Mu selvsagt. Hehe. Hvem eller hva ellers liksom.

L- for MammaLi.

I- for Tante I

gt- for… her skulle det jo kommet noe artig om g’er og t’er. Men sannheten er at mu.L.I. som bloggen skulle hete var opptatt og det virka uansett knotete å skrive og jeg var redd ingen noen gang ville huske adressen eller komme fram til bloggen helskinnet.

Dermed ble valgt muLIgt. Og egentlig passer det bedre. Det er litt dialekt (Riktig nok ikke noen av vår sin da men…), litt svensk (Som vi er veldig glade i.), litt feilstavet (Noe som sikkert kommer til å skje til stadighet, MammaLi er ikke så nøye på rettskrivningsregler egentlig.), litt snålt (Det er man jo alltids…) og allikevel sier det det samme som vi ville fram til med muLI (Se selv ikke jeg gidder legge inn alle punktummene!)…. Nemlig alt alt er mulig. Og at det går an å lage det meste om man vil. Hehe. Og gidder. Og kan…

Anyways ble altså muLIgt navnet. ;o)

-MammaLi

Bah!

Dette er vel egentlig ikke på noen måte sånn jeg vil at bloggen skal se ut…

Eller jo. Det er en vag, vag skygge av åssen  jeg vil ha det. Hehe.

Men akkurat nå, akkurat i dag så får faktisk dette duge.

Nå har jeg brukt mer eller mindre hele morsdagen på å knote i Paint, knote i diverse andre programmer og ikke minst knote her. Nå er jeg lei. Så nå få det se sånn her ut enn så lenge.

Er egentlig bare passende at det er litt halvgjort og små crappy. For det er rett og slett det denne bloggen kommer til å være også. Eller nei. Den kommer vel ikke til å være crappy håper jeg. Men mer forvirrende og slite litt med en identitetskrise. Den kommer nemlig til å være litt mammablogg, hvor det prates litt om åssen være en av «de mammaene», på tross av at man er i kledd den samme pysjen for tredje dag på rad. Den kommer til å være ganske mye, kanskje mest håndverksblogg. Med både hekling og strikking og maling og gudene skal vite hva, kan det lages vil det nok bli forsøkt laget. Den blir litt tips og forslag-blogg… da mye om barnerelaterte ting eller klassiske MacGyverløsninger til bruk rundt omkring i huset eller lignende. Den kan til tider være litt matlagingsblogg. Og den kan til tider være litt alvorlig tema-blogg. Men det vil bli advart om på forhånd. Og jeg lover å være nøye med kategoriseringa så du slipper å lese surrball om ammedebatt for eksempel når du leter etter en oppskrift på parmesanpanert pangasius.

I tillegg burde jeg vel nå introdusere skribentene her. Ja, for det kommer innimellom til å være flere av oss.

Hovedsaklig vil det nok være meg, og jeg er MammaLi som jeg kommer til å bli kalt her. Og jeg er da mammaen til lille Mu som er en gutt på i skrivende stund 7 måneder.

Den andre som kommer til å sette sitt merke på denne bloggen er Tante I. Hun kommer til å dukke opp fra tid til annen som gjesteblogger.

Ellers så kan det nok være at PappaDor og Mu selv titter innom en tilfeldig gang, men det er bare hvis jeg føler de har noe vettugt å si… Det har de sjelden.

Jaja… uansett. Velkommen til vår lille rotete del av internettet. Håper det er noen som holder ut… Hehe.

Hilsen MammaLi