MacGyverløsning #6: Knebeskyttere

Siden PappaDor innerst inne er en 70 år gammel mann sutret han fælt over sine såre knær mens han monterte IKEA-møbler i kveld. Som vanlig visste jeg råd og lagde noen eminente knebeskyttere til han.

Vi startet med to stykk lange sokker fra Indiska. (Kjøpt meget på impuls en kald dag, ekstremt ubehagelige med en merkelig søm langs hele som merkes veldig godt, og som egentlig kunne lånes bort til mindre følsomme dog frosne gjester.)

Deretter henter man sin gode gamle venn: MASKERINGSTEIPEN!
(Altså… alt blir bedre med maskeringsteip! Og alt kan fikses med det også! Eller altså alt som ikke er fukt relatert eller skal holde noe oppe eller reparere noe eller være holdbart… Men ellers! Ellers så kan man fikse alt!)

(Hahahaha. For et EPISK dårlig bilde! Men den gule ringen der er maskeringsteip. Jeg lover.)

Og så glemte jeg å ta bilde av en sekvens. Men man tar altså den lange sokken og bretter den sammen med to brettinger. Sånn at den blir litt sånn avlang, men allikvel får litt fylde.

Så tar man fram mottakerens bein… Og surrer fast sokken i passende kne-treffer-gulv-plassering med maskeringsteipen.

Også gjør man da det tilsvarende på andre benet. Et lite tips for korrekt påføring er å få mottaker til å holde fast i sokken og så bøye seg ned på knærne slik at plasseringen blir optimal. (For ellers er jo dette bare dust.)

(Legg forresten merke til belysningen i hjørnet. Den er nesten et tips i seg selv. For sjuarma julelys i en tom stue gir faktisk nesten en illusjon av peisaktig kos.)

Til slutt legger jeg ved et bilde av knebeskytterne i bruk. Far var i det minste fornøyd. Eller så sa han i hvert fall.

(Jeg mistenker forsåvidt at jeg på dette tidspunktet etter å ha malt i 12 timer så så sliten ut at PappaDor ville sagt seg fornøyd med hva som helst bare for å forhindre at jeg begynte å gråte. Men han bedyret opptil flere ganger at det var behagelig altså!)

-MammaLi

(Forresten… jeg gidder ikke korrekturlese nå. Tar du deg av det selv og sender sint mail med alle feilene mine? På forhånd takk.)

Hvor ‘ære’ru bor hen ‘a?

Ja si det du…

Akkurat nå?! Ingen steder.
Forrige uke… Vålerenga.
Neste uke……. Askim!

Og nå har jeg tenkt til å kjøre en liten bildekavalkade her. Også skal jeg prøve å unngå at dette blir en oppussingsblogg, og jeg skal også prøve å holde den i live og komme tilbake til gammel gjenge snart.

Vi har fått iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiinngangsdør! Vår helt egne! *klappe* Og jeg har funnet fineste dørmatta i verden! 😀

Og blant alt rotet og villnisset er det faktisk både markjordbær og en pen rosebusk! Og jeg som haaater (Skal man kanskje si hata?) blomster og hage og alt som vokser og gror gleder meg faktisk til å gjøre det pent og fint! (Æsj. Ikke nok med at jeg har blitt voksen. Jeg har pokkern meg blitt jente også!)

Inne har jeg med god hjelp fra Tante I kommet i gang med oppussinga. Merkelig nok var jeg ikke ikke overbegeistret for kombinasjonen nitti-talls furu og beige fliser med sånt prega mønster av tørka blomster og olivenolje. Så har skal det Bli hvitt og rosa og oransje og eh…kult! (Sånn helt objektivt sett. Hehe.)

Dette er noe av det mest voksne jeg noengang har gjort! (Altså sånn bortsett fra hele den «Få barn og kjøpe hus og flytte ut av Oslo»-greia da.) Jeg har faktisk aldri kjøpt en boks med prøvemaling og prøvemalt noe som helst noen gang. Men jeg innser jo nå at det kan være lurt. For hadde jeg blitt skuffa om jeg hadde malt alt i denne fargen?! Jepp! (Fargen er fin den altså! Jeg vil bare ha et snev av eh…. eneste jeg kommer på som har den fargen, sånn rent bortsett fra malebuksa mi, er diarè. Men det kan jeg jo ikke si. Jeg kan joi kke si at jeg vil ha en farge med et litt kraftigere snev av diarè… La oss heller kalle det rustrød eller noe sånt. Poenget er vel uansett at jeg vil ha en litt varmere farge.)

Litt crappy-tatt i farta-bilde… Men sånn her ser altså mesteparten av stua ut for tiden. (Tenk! Denne etasjen er faktisk like stor som hele den gamle leiligheten vår!) Mu er strålende fornøyd da. Hehe. Ingen dører eller dørterskler!

Mu ser forresten ingen grunn til at vi ikke kan leve i denne «ingen møbler og madrasser på gulvet»-tilværelsen for alltid. Det er jo få ting som er kulere enn å bli dratt rundt i stua på en madrass mens mamma prøver å se for seg hvor sofaen skal stå. Eller ha et mykt fint sted å øve på. Hehe. (Jeg skulle ønske jeg fikk tatt bilde av når han henta en sånn piano-larve og satt og spilte med en hånd på hver mens han dansa for seg selv. Mor var MEGET imponert. Atter en gang. HELT objektivt!)

Og her er altså den innbydende «pent opparbeidet» hagen vår. Hehe. Den består nesten utelukkende av brunsnegler og høyt gress som urovekkende nok ser ut som det er elg som har sovet i. Meget pussig i en rekkehushage. Hehe.
PappaDor er ikke sånn veldig fornøyd med avtalen han laget om at han tar seg av alt ute og jeg alt inne akkurat nå, men på annen side så får han nå kjøpe seg en sånn derre macho-motorsaglignende hekksaks-sak.

(Åh jeg glemte jo helt å ta bilder av at han meget barskt tok seg av et gigantisk vepsebol i boden. Det kommer jeg nok til å høre sutring om en god stund framover. Hehe.)

Sist, men ikke minst… Så har vi faktisk kjøpt oss hus med et mysterie i. Hverken i salgspapirene eller i annonsen ellerunder overtakelse ble det nevnt noe om et loft. Men se her:

Jaggu er det inngang til et loft! Tante I satt på skuldrene til PappaDor forrige dagen og kan opplyse om at det er hva hun antok er søplesekker som ikke veier noe der oppe. Altså fullstappede med noe lett. Hun antar at det er isolasjonsrester, vi håper på gamle retrostoffer vi kan selge for ti tusenvis av kroner på Epla og satser på at det ikke er lik som har liggi der siden huset ble bygd i 1978. Hva tror dere det er der oppe?!
I morgen skal vi kjøpe ordentlig høy gardintrapp og kanskje finne ut en gang for alle.  (Så kan jeg kanskje på et eller annet tidspunkt føle meg trygg nok til å sove alene i mitt eget hus. En eller annen gang i 2015 eller noe sånt. Husredd jeg?! Neeeeida.)

I morgen bærer turen ut til huset igjen og nå skal det males og handles og klippes og letes og monteres og bæres. I morgen og overimorgen og aaaaaaaaaaaaaale andre dager i overskuelig framtid. Hehe. Så skal jeg prøve å få tid til litt blogging innimellom også! 😉

(Forresten så oppfordrer jeg akkurat som Intrikat om at folk skal melde seg inn i gruppa:

Superpapsen staaaaaaaay don’t just walk away

Vi kan jo ikke la vår alles kjære kjekkas stikke av fra oss!)

-MammaLi