Jeg er en bedriten blogger for tiden.
Men det er jo den klassiske «Jeg har ikke tid»-greia… Hehe.
Se her… jeg har ikke engang tid til å legge ungen i sin egen seng for formiddagsluren sin:
(Og som jeg ikke var smertelig klar over det fra før så innså jeg nå viiiirkelig hvor knøttliten senga vår er. )
Jeg skal bli flinkere! Og bloggtegninger skal komme de! De fem som skal få i denne omgang er:
Pia
Mari
Anniken
PappaDor
og Hanna.
Foreløbig er jeg bare ferdig med en av disse tegningene. Men skal få spøtta på ræva mitt og sette i gang med resten så fort hjernen min fungerer til noe annet enn å gruble på malingsfargekoder og hva slags klatreplante blir egentlig penest og hvordan belysning skal vi ha og kommer Mu til å trives, kommer jeg til å trives, kommer PappaDor til å trives… og tror naboene at jeg er i et lesbisk forhold med Tante I siden det var vi som var der ute og titta for en stund siden og møtte en nabo og jeg glemte å presisere at jeg skulle flytte med PappaDor… Ikke at det er noe galt i å være lesbisk, jeg er vel mer redd de skal tro jeg er verdens kjipeste skjøge som da tre uker før var der med en jente og så flytter jeg inn med en mann. Det kommer jo ikke til å hjelpe at første uka så blir det mest Tante I og jeg som bor der fordi hun skal hjelpe meg å male mens PappaDor fullfører et kurs i Oslo.
Men vi har fått tid til litt andre ting enn å pakke hele tiden da. Jeg prøver å la Mu være mest mulig ute i finværet og samtidig suge til meg litt av de tingene jeg liker med Oslo.
Vi har blant annet hengt i Birkelunden:
(Burde jeg ta det som et hint at ungen min velger å ta med seg lekene sine og sette seg langt vekk fra meg når vi er ute og henger?!)
Vi har vært på middelalderfestivalen:
(Lurte du forresten på åssen bli den minst likte mammaen på en middelalderfestival? Kjøp sverd til den snart 1 år gamle ungen din mens barn på 5-6 år står rundt og bli nekta våpen av foreldra sine… «Hvorfor får ikke jeg når babyen fååååååår?!?!?!?» Hehe. Men man skal jo tidlig krøkes når man skal bo i et våpenlager. 😉 )
Men for det meste har vi altså pakket… og pakket og pakket… (Og når jeg sier VI så mener jeg JEG… Far har vært på kurs for det meste og alt Mu har bidratt med er å gå bak meg, rive teipen av de ferdigpakkede eskene og så vippe de elegant over på siden sånn at han kan rive ut alt inni dem. Herlig.)
Jeg har faktisk pakka ned nesten alt i leiligheten… Uten å egentlig ofre så mange tanker som jeg burde på at vi faktisk kanskje trenger endel av de tingene. To eksempler basert på faktiske samtaler med PappaDor.
«Hey! La meg pakke ned alt det rene tøyet, også vasker vi skittentøyet og bruker det de nærmeste ukene… *pakke ned og ligge på søplesekker så de blir vakumpakka*… Hva sier du? Vi har ikke vasketid før om to uker… ååånei… jammen daså.» (Det har blitt mye av «Eh… så lenge ingen står sånn sykt nærme på bussen så funker nok denne en dag til».)
«Jeg pakka ned alt på badet jeg… medisinskap og det hele. Åja… du har herpa ryggen sier du… og trenger smertestillende det er… eeeh deeeer borte et sted.* (Det var også et sjakktrekk å pakke ned bladene til barberhøvelen, men ikke selve høvelen. Særlig når varmen kom og jeg innså at mine skogkledde armhuler kanskje trengte å luftes litt. Lite tips. La esken med ting fra badet stå lett tilgjengelig. Sånn mannebarbermaskin til skjegg funker IKKE under armene! AUE! Blødene skrubbsår funker også dårlig med både deo og svette…)
Dette har altså resultert i at vi for tiden bor sånn her:
Her står det altså 17 pappesker stabla rundt i stua… Innen søndag blir det minst 20. Sansynligvis mer. (Rotet er jo selvsagt bare garnityr som jeg har lagt ut for å ta bilder… Noen har sinkhus, jeg har rot.)
I tillegg har vi vel 6-7 søplesekker stående rundt. På 50 kvm. (Som ikke føles som 50 kvm for stedet presterer å ha dårligere plass enn min gamle leilighet på 47 kvm.)
Er kanskje egentlig ikke noe rart at Mu øver iherdig på trehjulssykkelen sin sånn at han kan stikke av.
Han mangler riktig nok endel på den tektniske gjennomføringen… Der i blant endel på lengden i beina.Men han blir stående sånn her og riste på rumpa til noen kommer og triller sykkelen gjennom stua. Ut i fra lyden han da lager har jeg innsett at trehjulssykkeler tydeligvis er beslektet med litt fuskende to-taktsmotorer. (Og at min sønn skulle ønske han var en romersk keiser som kjørte rundt i hestedratt vogn.)
Jeg vil og stikke av… Men jeg må nok vente en stund til.
Uansett… beklager bedriten blogging. (Haha… B!) Og beklager trege bloggtegninger. (Haha! Ikke B!)
Det kommer, det kommer!!! Jeg har mer på hjertet og flere innlegg på lur. (Til glede for noen… og sikker irritasjon for enda fler. Hehe. Kan faktisk være det kommer et liiiite kort innlegg til allerede senere i dag etter litt søvn.)
Vi snakkes!
-MammaLi
muligt 