anmeldelser

Alle innlegg merket med anmeldelser

Skrivesperre…

Publisert 27/04/2012 av MammaLi

Alle blogger med respekt for seg selv har et skrivesperreinnlegg, hvor man skriver ganske langt og artig om at man ikke lenger klarer å skrive ganske langt og artig og derfor vurdrer å legge ned hele bloggen og begynne studere på BI… Så sant man ikke allerede studerer på BI, da skal man ta et år som backpacker og så gi ut en plate med egenskrevne låter om livet på veien.

Jeg er litt usikker på hva en helt fersk mamma som tilfeldigvis blogger skal gjøre for noe når hun får skrivesperre riktig nok. (Og ja… jeg kvier meg litt for å kalle meg mammablogger. Selvom jeg sikkert er det. Men dette er jo ingen mammablogg. Eller er det det? Det kan jo ikke være det om ikke alle som skrive med er mammaer kan det vel?) Spesielt komplisert blir det jo når denne bloggeren allerede er en kunst og håndverklærer-student og skal farge håret grønt, men som samtidig styrer med økonomiske greier i forhold til leilighetskjøp og samboerkontrakter og all annen kjedelig drit… Hva skal liksom jeg gjøre for å opponere mot min selvpålagte bloggertilværelse?

For den er jo det… Selvpålagt altså. Uansett hva man påstår og hva man føler så er det jo som regel selvpålagt hele blogg-greia. (Bortsett fra for de som har det som jobb sånn på ordentlig seriøst… Men de er det jo ikke mange av.)  Jeg har i hvert fall ikke tjent et rødt øre på dette enda, og kommer nok med all sannsynlighet aldri til å gjøre det heller.  Men allikevel får jeg dårlig samvittighet når jeg ikke har blogga på et par dager. Jeg sitter og lurer på om innlegg jeg la ut er artige nok, vittige nok, snåle nok, samtidig som velskrevne nok og interessante nok for andre. Jeg bruker mye tid på å skrive blogginnlegg i hodet mitt og glemme de innen jeg har sjanse til å nærme meg en pc. (Det er vanskelig å rekke fram før Mu til tider… Tilgjengjeld så har han skrevet opptil flere nye innlegg som jeg skal få lagt ut snart.) Det er jo rett og slett til å bli litt smårar av… Og er det noe jeg virkelig ikke trenger så er det å bli smårar(ere).

Jeg har kanskje ikke direkte skrivesperre… For jeg har sånn 17 innlegg skissa ut i en liste, men jeg har nok fått litt bloggangst. Litt noia for å ikke være bra nok. (Ikke at jeg har noe å være redd for… Er jo ikke som om det er ørten mennesker som leser denne bloggen. Hehe. Bortsett fra solobolleoppskriften til Tante I… Den er det ørten som leser. Mon tro om det er noen som faktisk har prøvd lage de bollene. Gidder du i så fall si i fra hvis du har laget og leser dette? Da kan du få…eh…hederlig omtale og et navn som kan dukke opp i Google om man googler det.)  

For en stund siden så leste jeg en artikkel om hvorfor bloggen «din» suger… *lete fram* Her! (Jeg må forresten si at det er liiiitt vanskelig å å ta en side som påstår at den er for profesjonell og inntektsbringende blogging når den bruker overskrifter som «15 tegn på at bloggen din suger», men men.) I følge denne lista så bryter bloggen vår mot minst syv av punktene. Noe som vil si at vi sikkert suger ganske heftig. Ikke sånn «gå og dø i en krok, di sjarkskjøge»-heftig, men litt sånn «hvite tennissokker i svette mørkebrune skinnsandaler»-heftig.

3. Du får få eller ingen kommentarer på dine blogginnlegg.

Jepp… Å påstå at det flommer over av kommentarer er vel å ta litt hardt i. Så hardt at det er å juge faktisk. De to som har kommentert mest her inne er meg og Tante I… Og jeg tror ikke vi teller liksom.

6. Du har aldri fått en mail fra en tilhenger.

Nope… Ingen mail her i gården. Jeg har sendt en mail som MammaLi og fått svar. Men noe sier meg at det ikke teller heller.

7. Du har aldri mottatt en hat mail.

Ikke en eneste en! Selv om jeg faktisk har nærmest bedt om det der det står mail-adressa vår… Som er i overkant knotete forresten, jeg beklager det. Jeg er en knote-digger.

10. Du sparer dine beste tekster og ideer til seinere.

Skyldig her og. Ikke at jeg vet om det jeg sparer på er det beste… Jeg tror vel ikke noe er det «beste» liksom. Men at jeg sparer det gjør jeg. Rett og slett for å slippe å glemme ideer, og slippe gå tom for ting å skrive om i et knipetak. Pluss at det er visse ting jeg gjerne vil huske å skrive om.

11. Din blogg handler om alt mulig.

Den gjør vel kanskje det? Her er det jo håndverk og baking og anmeldelser og babyer og tull og alvor og alt i en salig blanding som kastes rundt i en tørketrommel av noe slag og former ord. Men det er jo sånn vi vil ha det. Det er sånn både jeg og Tante I og PappaDor og Mu er. Vi er usammenhengende raringer. Og når vi slår oss sammen får vi en usammenhengende raring-blogg.

12. Du vet ikke hvilke fordeler leserne dine får ved å lese bloggen din.

Jah… altså. Jeg vet at 19 stykker har funnet en oppskrift på soloboller når de googla etter det. Men ellers… Så aner jeg egentlig ikke om jeg har noe tilby. Noe ingen andre har. Noe unikt man kan referere til og si at man fant det her. Men hvis noen vet om noe så får de gjerne si i fra.

15. Du har blogget i under seks måneder.

Denne er jo vanskelig å komme unna… Og det er vel her skoen trykker hardest. Vi har rett og slett ikke holdt på lenge nok til å finne formen vår. Den riktige balansen mellom tull og alvor, mellom tøv og opplysninger, mellom vrøvel og dybde. Men forhåpentligvis kommer vi dit en gang. Om tre – fire måneder. Hehe.

Forresten så juger det bildet øverst… Der ser det jo ut som jeg sitter ved en ryddig pult og skriver på en gigantisk lap-top. Sånn her ser det vel egentlig mer ut hjemme hos meg:

Bare at vi har alt rotet inne da… Og jeg sitter med en bitteliten lap-top i fanget og knoter. (I skrivende stund toppløs fordi det var så sykt varmt plutselig og det var det første jeg kom på.) Og hvor vil jeg med dette? Dette innlegget… denne bablinga.

Jeg vet ikke. Jeg trengte å skrive meg ut av et hjørne. Og jeg trengte å tydeliggjøre at dette er sånn denne bloggen kommer til å være. Den kommer til å være og forbli «mest av alt snålt».  Og hvis det er noe du har lyst til å bli med på, noe du har lyst til å følge så er det utrolig kult! Og hvis ikke, så finnes nok bloggen for deg der ute også. 😉

-MammaLi

Tant og Fjas anmelder: Hjemmelagede soloboller (med oppskrift!)

Publisert 19/04/2012 av schmirai

Som varslet har MammaLi og jeg hivd oss rundt og bakt våre egne soloboller. Den trofaste leser fikk kanskje med seg at Statoils originale ikke falt helt i smak hos Tant og Fjas da de smakte dem i påsken, men at de lot seg inspirere til å prøve en hjemmelaget variant. Som sagt, så gjort! Anmeldelse kommer i slutten av innlegget, men først:

Oppskrift på soloboller (28 stk)

Vi tok utgangspunkt i Ingrid Espelid Hovigs eminente lussekattoppskrift fra «Den rutete Kokeboken». Denne gir alltid gode boller, formet som katter eller ei.
Du trenger:
  • 50 g gjær (vi brukte fersk til søte deiger)
  • 175 g meierismør
  • 1/2 ts salt
  • 1 3/4 dl sukker
  • 2 egg (ett i deigen, ett til pensling)
  • 4 dl Solo
  • 1 dl melk
  • Ca. 1,5 liter hvetemel (veiledende mengde, ikke ta i alt på en gang)
  • Finrevet skall av en appelsin (helst øko, så slipper du sprøytegift)
  • Karamellbiter (valgfritt, men originalen har karamell så vi hadde karamell i en tredjedel av våre, brukte fudgekuber fra smågodthylla skåret i småbiter)

Gjør slik: Smuldre gjæren i en bolle. Smelt smøret i en kjele, hell i solo og melk og varm opp til ca 37 grader (går fort – pass på!).

Som man kan se på bildene, skjedde det noe med melka idet den traff soloen. Akkurat hva er vi litt usikre på, kanskje en kjemisk reaksjon eller noe i den gate. Melka ble i hvert fall tykk og la seg over brusen som et skummende lag. Jaja. Hell den varme væsken i bollen med gjær og rør til gjæren er oppløst. Ha i sukker, salt, egg og revet appelsinskall. Visp eller rør til egget er oppløst og godt fordelt i væsken. Rør inn hvetemel litt etter litt, til deigen blir passe (dvs. akkurat slipper bollen, men stadig er løs og litt klissete). Dekk bollen med plast eller klede og la heve til dobbel størrelse (ca. 45 min).

Når deigen har hevet, eltes den forsiktig i bollen eller på benken i noen minutter. (Tips for å unngå kliss: dypp hendene i mel av og til fremfor å drysse på deigen – jo mindre mel, jo luftigere boller.) Del deigen i cirka 28 emner, trill til boller og legg på bakepapirkledt plate.

Når det gjelder eventuelle karamellbiter kan de tilsettes nå (vi dyttet dem inn i en tredjedel av bollene), men de kan selvsagt også eltes inn i hele eller deler av deigen på et tidligere tidspunkt (etter førstegangs heving, før bolletrilling).

La heve til dobbel størrelse nok en gang (ca. 45 min). Pensle med sammenvispet egg og stek i 5-10 minutter ved 225-250 grader. Avkjøl på rist.

 

Og nå til anmeldernes dom:

– Kjerre og fnatt som det lukter her!

Fjas står i døråpningen til kjøkkenet og betrakter dagens produksjon. En intens appelsinduft har bredt seg utover leiligheten.

– Ja, det var voldsomt! svarer Tant, som kommer bærende på en stabel tallerkener.

De er i gang med å rydde av etter dagens middag (miniburgere med krydderbrød og god sennep – takk, PappaDor!) og et etterlengtet øyeblikk nærmer seg. Det er tid for å smake på resultatet av ettermiddagens bestrebelser ved kjøkkenbenken. De hjemmelagede solobollene ligger der og frister.

– Hvis de smaker halvparten så mye som de lukter, lover dette godt! konstaterer Fjas og henter ned et stort kakefat fra skapet.

De lesser fatet fullt av boller og bærer det med seg inn til sofaen i stua.

– Lurer på om det er soloen eller appelsinskallet vi lukter mest? funderer Tant. – Jeg vil tippe appelsinen, men synes jeg kjenner noe karakteristisk Solo-aktig også.

– Ja, det er nok litt av begge deler, svarer Fjas. – Men la oss hugge inn! Jeg klarer ikke vente lenger.

De tar hver sin bolle. Fjas velger en med karamell, Tant tar en uten. Det blir stille noen sekunder idet de begge vender fokus mot smaksløkene.

– Mmm, den er luftig altså! Og samtidig saftig!

Tant smiler fornøyd og veier bollen i hånda. Den er virkelig lett.

– Ja, konstaterer Fjas. – De veier jo nesten ingenting! Og samtidig er de ikke tørre. Vellykket!

– Jepp, nikker Tant. – Det er Ingrids oppskrift – alltid vellykket!

– Jo, men blir de alltid så fjærlett luftige? lurer Fjas. – Jeg mener, jeg tror aldri jeg har smakt så luftige boller før, jeg!

– Jeg er jammen litt usikker, grubler Tant. – Du har rett, de er oppsiktsvekkende luftige. Tror du det kan ha noe med kullsyra å gjøre, kanskje?

– Skal ikke se bort i fra det, svarer Fjas. – Det er jo den eneste vesentlige endringen vi har gjort: bytta ut melk med brus. Men det er vanskelig å vite. I så fall har vi jo gjort en oppdagelse her. Burde teste med annen brus også. Eller bare Farris.

– Sant! nikker Tant. – Interessant hypotese. Men, hva synes du om smaken?

Fjas tar et par biter til og tenker seg om. Tant gjør det samme.

– Den er ikke på langt nær så intens som lukta, fastslår Fjas. – Jeg kjenner at det smaker appelsin, men det er ikke akkurat påtrengende. Kjenner det mest på ettersmaken egentlig. Det er rett og slett en ettersmak av Solo, er det ikke?

– Jo, gomler Tant. – Når du sier det. Det er i hvert fall et behagelig hint av appelsin. Ikke verst!

– Niks, smiler Fjas. – Og de fudgebitene er skikkelig gode! De har smelta, men er fortsatt litt seige, hvis du skjønner?

– Så bra! svarer Tant. – Jeg er ikke så glad i biter av noe slag i boller egentlig, men får vel smake en etterpå.

– Det synes jeg du skal ja, ivrer Fjas. – Nam! Jeg kommer bare på ett eneste punkt hvor våre boller taper i poeng, jeg: fargen. Bortsett fra en og annen gul bit av appelsinskall er de like bleke som vanlige hveteboller. Statoil sine var om ikke annet Solo-gule så det holdt.

– Det er sant, nikker Tant. – Men det besviser jo bare at noen må ha juksa litt.. Vi skulle kanskje kosta på oss litt safran, så hadde vi også hatt fargen i boks. Hvordan går det med sitrusallergien forresten? Du pleier jo ellers å reagere på ting med appelsin i.

– Ja, jeg kjenner dessverre at det begynner å klø litt i munnen nå, sukker Fjas. – Nok et tegn på at noen må ha juksa litt. Jeg reagerte jo ikke på kjøpebollene, men her er det utvilsomt ekte vare og det merkes på mer enn smaken. Tror jeg blir nødt til å trekke litt i poeng for det også, kan nesten ikke gi top score til noe jeg egentlig ikke tåler.

– Forståelig, svarer Tant. – Kjipt, men ikke så overraskende kanskje. En ting er uansett sikkert: våre soloboller er bedre enn originalen!

– Ja, det kan vi nok fastslå uten blygsel, ler Fjas. – Greit nok at vi har bakt dem selv og er en smule inhabile. Men jeg tør påstå at disse gruser Statoil sine ganske heftig.

– Det tør jeg også, gliser Tant mens hun strekker seg mot fatet. – Må ha en til, jeg! Minst..

Anmeldernes konklusjon:

 

(Noen andre som har erfaring med kullsyrebakst?)

Tant og Fjas anmelder: Soloboller!

Publisert 11/04/2012 av schmirai

Det er en tirsdag formiddag i begynnelsen av april. Våre venner Tant og Fjas har forvillet seg ut i Oslos drabantbyjungel hvor de virrer rundt mellom blokker og bibliotekfilialer. Vårsola står høyt på himmelen og praten går i graffiti og kirkearkitektur. Vennene har slått i hjel et stykke tid på en senterkafé og menget seg med lokale pensjonister. Nå er planen garnhandel og de slentrer målrettet avgårde langs fortauet. Ved et veikryss passerer de en Statoilstasjon. Den har reklameskilt på veggen, store sådanne. På et blunk er begges oppmerksomhet vendt mot skiltene, hvor en umiskjennelig rød logo lyser imot dem:

– Soloboller!? utbryter Tant.

– SOLOboller?!?! repliserer Fjas.

De er fascinert og lar spørsmålene hagle: Hvordan får de bollene så gule? Hvilken rolle spiller brusen?! Hva er de brune bitene inni?!? Kan de spises av sitrusallergikere?!?!

– Kjerre og fnatt, disse må vi smake! sier Fjas.

– Absolutt, svarer Tant. – Men jeg er fremdeles mett etter den tørre vaniljebollen vi spiste på kafeen. Ta det en annen dag?

– Ja, nikker Fjas. – Jeg er også mett, og de er visst til salgs hele påska. Noe å glede seg til!

Fire dager senere. Det er påskeaften formiddag. Sola står fortsatt høyt over Oslos asfalt. Våre venner skal ut og handle og har strategisk lagt turen til et Statoil-nært område. Det er dagen for gule boller, og det er ikke fritt for spenning i lufta.

– Det var soloboller, ja?! utbryter bensinstasjonmannen idet Tant og Fjas entrer lokalet med stø kurs for bolledisken.

Det nikkes og fnises til svar. En jovial passiar senere står de med den gule posen i hendene og kan sette kursen mot kaffebar med fortausbord.

– Lyste det av oss eller? spør Fjas. – Eller skal alle som handler på Statoil ha soloboller i disse dager?

– Aner ikke. Jo, de skal vel det. Er jo et typisk «må-smake-produkt», svarer Tant og stikker inn på kaffebaren etter noe varmt å ha attåt.

De rigger seg til med kaffe og kakao. Posen åpnes og de tar hver sin bolle.

– Den er virkelig gul, kommenterer Tant og tar en stor bit.

– Ja, de må ha brukt noe fargestoff her, sier Fjas. – Det kan ikke være Soloen som farger dem så gule alene. Hvor mye Solo kan det være i dem egentlig?

– Aner ikke, svarer Tant. – Er vi sikre på at de virkelig har bakt dem med brus? Jeg kjenner ingen appelsinsmak overhodet, bare en stram ettersmak av… kunstig.

De tygger begge konsentrert.

– Jeg vil si jeg aner en smak av appelsin, sier Fjas.

– Hvor da? lurer Tant. – Det må være langt inni der i så fall!

– Hehe. Det er i hvert fall karamell, de brune bitene! fastslår Fjas.

– Javisst, svarer Tant. – De smaker HaPå! Små klumper av HaPå. Virkelig snålt. Og ikke spesielt godt, om jeg skal være ærlig.

– Nei, den er ingen høydare denne bollen, sukker Fjas. – Men den er mindre søt enn vanlige kjøpeboller. Smaker egentlig litt hjemmelaget, det skal den ha.

– Enig, svarer Tant. – Men tror nok vi kan bake bedre selv! Skal vi teste det? Med Solo som deigvæske. Oppvarmet brus – kan det funke? Også litt revet appelsinskall..

– Må prøves! ler Fjas. Disse skal vi i hvert fall ikke kjøpe igjen.

– Nopes, bekrefter Tant. Men nå gleder jeg meg til å bake!

Anmeldernes konklusjon:

Neste gang i Tant og Fjas anmelder: Hjemmelagede soloboller!

(Lånebilde hentet herfra.)

En liten sniktitt…

Publisert 10/04/2012 av MammaLi

Bare sånn for å mulighens gjøre denne bloggen enda mer forvirrende så har Tante I og jeg tenkt til å lage en ny type føljetong…

Nemlig «Tant og Fjas anmelder«! Hva vi anmelder blir nok litt ymse, og vi tar gjerne i mot forslag til ting vi kan anmelde.

(Hvorfor gjør vi dette tenker du? Her var det jo baby og sjokoladekaker og litt sånn gjenbruk og sånt… Også kommer man og skal gjøre enda mer liksom?! Du har et poeng. Men på en annen side. Hvorfor ikke… Det er jo tross alt mest av alt snålt. 😉

-MammaLi