Bloggtegninger og en nær sagt Give Away!!!

(Når jeg sier nær sagt give away så betyr det at du må nok gjøre littgranne for å få premien… men det er ikke mye altså. Det er praktisk talt ikke noe. Men ikke faktisk ikke noe. Forresten… STOR BOKSTAV-alarm!!!)

Som nevnt og vist før lager jo jeg  bloggtegninger når jeg ikke har bilder som passer til innleggene mine. Nå har jeg tenkt til å ta disse tegningene et skritt videre…

Jeg har nemlig tenkt til å å begynne å GI BORT sånne tegninger. Altså du kan få din HELT egen bloggtegning som passer til nettopp deg til fritt bruk! Og det er ikke bare bare… Det tar nemlig litt tid å lage slike tegninger og jeg prøver å fange essensen av både personen og bloggen din. (Har du ikke blogg så får du bare sende en mail med litt info om deg og hva du kunne tenkte deg å uttrykke i tegningen.)

Det er faktisk et par stykker som allerede har fått sin egen tegning.

Nemlig fin-fine Susanne Kaluza, med de vakre klærne og de supre tipsene:

Hun fikk en tegning for å bli vår første bloggfølger!

Den neste som fikk en tegning var den husmalende Intrikat, med den kule bloggsiden og artige hverdagsglimt:

Hun fikk en tegning for å helt uoppfordret og av seg selv reklamere for bloggen på bloggen sin! 🙂

I tillegg så har selvsagt endelig Tante I fått sin egen tegning som premie for å ha lagt inn Solobolle-innleggene. (De desidert mest populære innleggene vi har!)

Tante I er jo som nevnt før en genser med hår på… Hehe.

Og nå kommer det som kanskje er litt interessant… For dette gjelder DEG! Ja… NETTOPP DEG!!!

Du som leser her inne nesten hver dag. En av dere 50 som har søkt etter Solobolle-oppskriften til Tante I. Du som smyger i krokene uten å legge igjen et eneste spor…

DU kan FÅ din EGEN tegning!!! Hvordan tenker du nok nå… Vel det er enkelt;

Gjør noe hyggelig for bloggen vår.

Med det så mener jeg at den FØRSTE som legger inn en kommentar etter dette innlegget får sin egen tegning og litt reklame her hos oss. (Edit: Bare fordi jeg syns det er ekstremt gøy å tegne disse tegningene så har jeg gjort om litt! Den FØRSTE/neste som kommenterer på hvilket som helst innlegg fra i dag av og så lenge jeg gidder får tegning! I tillegg til de FEM første som kommenterer på dette innlegget!)

De som reklamerer for bloggen vår på bloggen sin eller noe annet sted får en tegning og reklame tilbake fra oss.

Og ikke minst!!!

De som skriver inn at de har PRØVD Solobolle-oppskriften skal få sin egen bloggtegning og reklame, i tillegg skal vi være deres private prøvekaniner. Har du en oppskrift som du er litt usikker på om er bra, eller som du aldri har turt å prøve deg på fordi du er redd for resultatet så tester vi den for deg! Det trenger selvsagt ikke være en ordentlig oppskrift, men noe du er bare er nysgjerrig på. Som Daim-muffins eller Farris-brød eller hva med Cola-glasert grillmat?! Eller noe helt annet. 😉 (Bare det ikke blir Groban’s Garden-aktig så er vi fornøyde og villige til det meste. Groban’s Garden finner du i dette innlegget -> Fargerik fritid og fjortisforelskelser)

Du trenger virkelig ikke ha blogg for å bli med her, da sender du som nevnt over her bare litt info på en mail til MammaLi.muligt (at) gmail.com

Kjør hardt, kjør stil!

-MammaLi

Skrivesperre…

Alle blogger med respekt for seg selv har et skrivesperreinnlegg, hvor man skriver ganske langt og artig om at man ikke lenger klarer å skrive ganske langt og artig og derfor vurdrer å legge ned hele bloggen og begynne studere på BI… Så sant man ikke allerede studerer på BI, da skal man ta et år som backpacker og så gi ut en plate med egenskrevne låter om livet på veien.

Jeg er litt usikker på hva en helt fersk mamma som tilfeldigvis blogger skal gjøre for noe når hun får skrivesperre riktig nok. (Og ja… jeg kvier meg litt for å kalle meg mammablogger. Selvom jeg sikkert er det. Men dette er jo ingen mammablogg. Eller er det det? Det kan jo ikke være det om ikke alle som skrive med er mammaer kan det vel?) Spesielt komplisert blir det jo når denne bloggeren allerede er en kunst og håndverklærer-student og skal farge håret grønt, men som samtidig styrer med økonomiske greier i forhold til leilighetskjøp og samboerkontrakter og all annen kjedelig drit… Hva skal liksom jeg gjøre for å opponere mot min selvpålagte bloggertilværelse?

For den er jo det… Selvpålagt altså. Uansett hva man påstår og hva man føler så er det jo som regel selvpålagt hele blogg-greia. (Bortsett fra for de som har det som jobb sånn på ordentlig seriøst… Men de er det jo ikke mange av.)  Jeg har i hvert fall ikke tjent et rødt øre på dette enda, og kommer nok med all sannsynlighet aldri til å gjøre det heller.  Men allikevel får jeg dårlig samvittighet når jeg ikke har blogga på et par dager. Jeg sitter og lurer på om innlegg jeg la ut er artige nok, vittige nok, snåle nok, samtidig som velskrevne nok og interessante nok for andre. Jeg bruker mye tid på å skrive blogginnlegg i hodet mitt og glemme de innen jeg har sjanse til å nærme meg en pc. (Det er vanskelig å rekke fram før Mu til tider… Tilgjengjeld så har han skrevet opptil flere nye innlegg som jeg skal få lagt ut snart.) Det er jo rett og slett til å bli litt smårar av… Og er det noe jeg virkelig ikke trenger så er det å bli smårar(ere).

Jeg har kanskje ikke direkte skrivesperre… For jeg har sånn 17 innlegg skissa ut i en liste, men jeg har nok fått litt bloggangst. Litt noia for å ikke være bra nok. (Ikke at jeg har noe å være redd for… Er jo ikke som om det er ørten mennesker som leser denne bloggen. Hehe. Bortsett fra solobolleoppskriften til Tante I… Den er det ørten som leser. Mon tro om det er noen som faktisk har prøvd lage de bollene. Gidder du i så fall si i fra hvis du har laget og leser dette? Da kan du få…eh…hederlig omtale og et navn som kan dukke opp i Google om man googler det.)  

For en stund siden så leste jeg en artikkel om hvorfor bloggen «din» suger… *lete fram* Her! (Jeg må forresten si at det er liiiitt vanskelig å å ta en side som påstår at den er for profesjonell og inntektsbringende blogging når den bruker overskrifter som «15 tegn på at bloggen din suger», men men.) I følge denne lista så bryter bloggen vår mot minst syv av punktene. Noe som vil si at vi sikkert suger ganske heftig. Ikke sånn «gå og dø i en krok, di sjarkskjøge»-heftig, men litt sånn «hvite tennissokker i svette mørkebrune skinnsandaler»-heftig.

3. Du får få eller ingen kommentarer på dine blogginnlegg.

Jepp… Å påstå at det flommer over av kommentarer er vel å ta litt hardt i. Så hardt at det er å juge faktisk. De to som har kommentert mest her inne er meg og Tante I… Og jeg tror ikke vi teller liksom.

6. Du har aldri fått en mail fra en tilhenger.

Nope… Ingen mail her i gården. Jeg har sendt en mail som MammaLi og fått svar. Men noe sier meg at det ikke teller heller.

7. Du har aldri mottatt en hat mail.

Ikke en eneste en! Selv om jeg faktisk har nærmest bedt om det der det står mail-adressa vår… Som er i overkant knotete forresten, jeg beklager det. Jeg er en knote-digger.

10. Du sparer dine beste tekster og ideer til seinere.

Skyldig her og. Ikke at jeg vet om det jeg sparer på er det beste… Jeg tror vel ikke noe er det «beste» liksom. Men at jeg sparer det gjør jeg. Rett og slett for å slippe å glemme ideer, og slippe gå tom for ting å skrive om i et knipetak. Pluss at det er visse ting jeg gjerne vil huske å skrive om.

11. Din blogg handler om alt mulig.

Den gjør vel kanskje det? Her er det jo håndverk og baking og anmeldelser og babyer og tull og alvor og alt i en salig blanding som kastes rundt i en tørketrommel av noe slag og former ord. Men det er jo sånn vi vil ha det. Det er sånn både jeg og Tante I og PappaDor og Mu er. Vi er usammenhengende raringer. Og når vi slår oss sammen får vi en usammenhengende raring-blogg.

12. Du vet ikke hvilke fordeler leserne dine får ved å lese bloggen din.

Jah… altså. Jeg vet at 19 stykker har funnet en oppskrift på soloboller når de googla etter det. Men ellers… Så aner jeg egentlig ikke om jeg har noe tilby. Noe ingen andre har. Noe unikt man kan referere til og si at man fant det her. Men hvis noen vet om noe så får de gjerne si i fra.

15. Du har blogget i under seks måneder.

Denne er jo vanskelig å komme unna… Og det er vel her skoen trykker hardest. Vi har rett og slett ikke holdt på lenge nok til å finne formen vår. Den riktige balansen mellom tull og alvor, mellom tøv og opplysninger, mellom vrøvel og dybde. Men forhåpentligvis kommer vi dit en gang. Om tre – fire måneder. Hehe.

Forresten så juger det bildet øverst… Der ser det jo ut som jeg sitter ved en ryddig pult og skriver på en gigantisk lap-top. Sånn her ser det vel egentlig mer ut hjemme hos meg:

Bare at vi har alt rotet inne da… Og jeg sitter med en bitteliten lap-top i fanget og knoter. (I skrivende stund toppløs fordi det var så sykt varmt plutselig og det var det første jeg kom på.) Og hvor vil jeg med dette? Dette innlegget… denne bablinga.

Jeg vet ikke. Jeg trengte å skrive meg ut av et hjørne. Og jeg trengte å tydeliggjøre at dette er sånn denne bloggen kommer til å være. Den kommer til å være og forbli «mest av alt snålt».  Og hvis det er noe du har lyst til å bli med på, noe du har lyst til å følge så er det utrolig kult! Og hvis ikke, så finnes nok bloggen for deg der ute også. 😉

-MammaLi

Hurra!!!

Jeg (Eller vi da… vi er jo egentlig flere. Men siden det bare er jeg som står som sjefen over alle skjefer, hvor ble det egentlig av Asgeir, så sier jeg jeg…) har fått min første follower!

Det er Susanne Kaluza som har denne fine bloggen, hvor man blant annet finner supre trantips (Som nå sikkert egenhendig har reddet Mu fra en hver skummel sykdom man får av D-vitaminmangel) og mange andre flotte innlegg med finere bilder enn jeg noengang kommer til å ha her inne. Hehe.

Tusen takk for at du har lyst til å følge meg (Eller oss da om man skal være pinlig nøyaktig. 😉 )

Hjertelig hilsen MammaLi 🙂

(Er nesten så jeg har lyst til å lage en helt egen unik bloggtegning til deg, Susanne… Men så tenkte jeg det kanskje ble litt over toppen. Hehe. Du får si i fra om du vil ha. 😉 Du får så gjerne!)