MacGyvertips #7: Lekekasser.

Vi klinker til med et innlegg til vi når vi først er i gang. (Huh?! Har jeg eeeeegentlig en pedagogikk-oppgave å skrive som skulle vært levert forrige fredag? Neeeeeiiii… Det tror jeg nok ikke altså!)

Vi har kastet ut den «flotte», giiiiiiigantiske pappkassen som Mu hadde lekene sine i når vi flytta hit forrige dagen.

Dermed trengte vi jo et nytt sted å oppbevare alle dri…eh… lekene til Mu. I og med at samtlige av bokhyllene våre har har Mu-høyde-tilpassede hyller så var det jo god plass inni der. Men jeg hadde jo ikke noe å putte ting i.

AHA! Tenkte så MammaLi… Mine gode venner: BLEIEESKENE! For å ikke snakke om min bestevenn av alle: MASKERINGSTEIPEN!(Ja, det fortjente både store bokstaver, kursiv og bold.)

Prosessen var meget enkel. Et stykk bleieeske, eller så mange som du har eller trenger. En rull maskeringsteip.Også bretter man ned flappene og teiper rundt.  Vips! Lekekasse. La meg vise med noen illustrerende bilder. (Finnes det forresten IKKE-illustrerende bilder?!)

Punkt 1: Flapper ut…

Punkt 2: Begynt med å teipe ned den ene flappen.

Punkt 3: Fortsett teipe… (Gjerne oppned ja. Det er…eh…enklere og helt naturlig. Greit! Så gadd jeg ikke snu bildet før jeg la det ut da. Men asså. De fleste av dere har sikkert en form for pad eller noe sånt nå uansett så dere kan jo bare snu på skjermen deres så blir det riktig.)

Punkt 4: Ja, her kan du vel gjette deg til selv hva som skal stå eller? Og ang den oppned-greia. Se punkt 3.

Punkt 5: Ferdig lekekasse! I passe størrelse til at jeg fikk to ved siden av hverandre og lette å løfte ut for Mu.

Selvsagt kan man jo pimpe opp kassene med litt maling eller gavepapir eller tapet eller scrapping. (Hahahaha… syns jeg ser det.)

Hva er det bleieesker og maskeringsteip IKKE kan brukes til liksom?!

Forresten som et tilleggstips… Tomme morsmelkerstatningsbokser er genial til å sortere matavfallet i. Bare putt possen oppi og brett over kanten, og det som blir bretta over kanten er akkurat passe til å få knyta uten at posen blir for full og det er lett å bare ta esken ut av skapet og sette på benken når man lager mat. Sånn helt seriøst. Det er megasmart!!!

-MammaLi

(Ok… Jeg skal være ærlig. Bleieeskelekekassene har en liiiiiiiiiiiiiiiiiten designfeil. Tilgjengjeld blir de et snertent skjørt. Hehey! Oppbevaring og utkledningstøy i ett! Jeg er jo genial)

(Forresten… Hvis du nå tenker «Hey jeg har lest dette innlegget før og da var det da så sannelig et hode på den ungen så har jeg bytta ut bildet etter å ha gått noen runder med meg selv. Se dette innlegget for mitt syn på bildebruktemaet -> Her )

Buuuuuuuuuuuuuuuuuursdag!!!

Hurra for Mu som er 1 år i dag!!!

Tiden har gått så sykt fort! Fødte ikke jeg i går liksom?!

Er han ikke fortsatt bare to timer gammel og rosa og lager små knirkelyder?! I dag velger jeg å tenke det…
Selv om han gjør det vanskelig ved å gå rundt og drikke av en Imsdal-flaske mens han ler av Timmy-Tid.

Vi får nok heller satse på å feire dagen med sjokopålegg og kake og sukkererter og grillmat og besteforeldre og Tante I. 😀

Håper dere får en STRÅLENDE dag! Det skal vi ha!

Stor klem fra Mu og MammaLi

Pimpa Expedithylle

Her hadde jeg tenkt til å lage et innlegg med et tips til åssen sprite opp en enkel Expedit-hylle fra IKEA. Vi har nemlig en sånn to raders hylle i brunsvart.  Som de første tre årene av sitt liv har ligget og sløva sånn sidelengs og tilbrakt tiden sin som tv-benk og generell ræl-oppbevarer. Men så skulle plutselig godeste herr Expedit bli en vertikal ræl-oppbevarer. Da viser det seg at herr Expedit har en meget uattraktiv underside. Her har tydligvis mor vært litt triggerhappy med sånne beskyttelsesputer og hele saken ser ut som slags rollespillterning. (For de som ikke vet åssen en sånn terning ser ut så er det altså en terning på anabole sterioder med ørten sider og tall i alle retninger.)

Av merkelige grunner syns jeg ikke dette var så veldig stilig å ha sånn midt i stua. Så jeg bestemte meg for å pimpe hylla med litt gavepapir.

Og ideén er fin den altså! Jeg festa da ønsket gavepapir med dobbeltsidig teip nedover langs rollespillterningsiden av hylla, og fikk dermed en fjong og pen side i steden for. Men her støter plutselig dette innlegget på uante problemer… For da jeg skulle ta bilder av dette for å vise fram åssen det ble seendes ut, (Selve prosessen har jeg ikke bilder av da denne hendte før denne bloggen ble til… men resultatet kunne jeg da i det minste vise tenkte jeg.) var dette synet som møtte meg:

Jasså ja… Dette var jo upraktisk. Kan jo ikke akkurat vise fram sånn «Se her så fint det blir» når det ser ut som mus har vært og spist på pynten. Men jeg ante råd. Jeg kunne jo bare ta bilder av toppen av hylla liksom. Og skjule hele problemet!

(Og det var akkurat det jeg skulle gjort… akkurat da. Men gjorde jeg det? Nei.)

Jeg snudde meg nemlig vekk et sekund… for så høre: «Vriiiitsj!»

Nå ser hylla sånn her ut:

Lekkert ikke sant? (Jeg ser nå at Mu også har vært inni hylla og revet ut xbox-spillene våre og lagt i en fin haug. Det var jo sympatisk.)

Men altså… Helt øverst der så er det ganske fint da. Og det er faktisk en god ide. Så sant man ikke har barn som liker å pelle. Hehe. Eller kanskje han bare prøvde hjelpe mammaen sin… for nå så kan man jo se tydelig både et par av de triggerhappy plasserte putesakene og den dobbeltsidige teipen jeg brukte for å feste papiret.

Jaja… Noen form for interiørblogger blir jeg nok aldri. 😉

(Forresten… Tilfelle noen skulle være redd for det, Mu har selvsagt ikke spist opp alt dette papiret. Jeg har funnet det igjen stappet ned i kommodeskuffer, inni hyller og neddi bukser.)

-MammaLi

Kort i ramme… (For en døll tittel!)

Da Mu kom til verden for snart 8 måneder siden så fikk vi (Her holdt jeg på å skrive «naturlig nok», men så kom jeg fram til at det ville med all sannsynlighet være en smule frekt og sikkert nesevist å skrive så da droppa jeg det… Vil jo ikke være frekk og nesevis.) mange flotte gaver med kjempefine kort og gavepapir. Disse føltes det fælt å bare kaste og føltes også litt kjipt å bare la de ligge i en konvolutt som man kanskje titta i en eller annen gang når Mu er konfirmant eller noe sånt.

Jeg bestemte meg derfor å lage verdens simpleste (Hmmm… atter et «hva skal jeg kalle det»-problem. Collage? Installasjon? Kunstverk? Bildeuttrykk? Greie?) installasjon. (Jeg valgte å være litt fancy.)

Her burde jeg nok ha en fin sånn «trinn for trinn-inn med teskje»-greie. Men jeg velger altså å tro at enhver person som klarer å rote seg inn på det store skumle nettet og trykke løs på tastaturet til man ender opp på denne bloggen, også er smart nok til å skjønne åssen jeg har gjort dette uten å ha bilder til. Fremgangsmåten er nemlig meget enkel.

Man tar et stykke bilderamme. Jeg valgte sorte, litt kraftige, men enkle fra Søstrene Grene. Deretter tar man gavepapiret man fikk og klipper det til så det er litt større enn bakplata i ramma. Så plasserer man kortet man ønsker ramme inn oppå.

Jeg sentrerte mine helt i kvadratiske rammer, men vil tro det kan være kult å leke litt med uttrykket her som alle andre steder. Resultatet er da dette:

Det er ikke så lett å se på bildet kanskje… men gavepapiret er ikke helt glatt. Grunnen er jo rett og slett at det har vært bretta sammen og i tillegg brukt rundt en pakke. Jeg vurderte først å prøve presse det flatt (Og er fortsatt ikke helt sikkert på at jeg ikke kommer til å gjøre det…) , men etterhvert som jeg ser på det og tenker over det så tror jeg at jeg liker at det er litt krøllete. Man ser jo nemlig at det er brukt… Og det er jo noe av poenget.

(I tilfelle noen fanatiske «babyhjelm-mammaer» skulle finne på å rote seg inn hit: For det første, neeeei jeg oppmuntrer ikke til magesoving ved å synes at bildet av en baby som sover på magen er søtt… Og for det andre, snu fingrene rundt og finn deg et annet sted å henge. Det kommer garantert til å være lite for deg å hente her. Her i huset er det nemlig lite som er fy-fy og vi er mer opptatt av utvikling og erfaring enn begrensning. Værsågod… Dagens spontan-utbrudd. Hehe.)

Forresten så trenger jo ikke kortene og gavepapiret nødvendigvis høre sammen… Ofte så kan det nok være finest å mikse og matche. Uansett så er det en koselig måte å stille ut minner på. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke skrev en lapp på baksiden om hvem jeg fikk både kort og gavepapir av. For det er det jo strengt tatt ikke sikkert at jeg husker om et år eller to.

 

-MammaLi