Blogging uten internett er jaggu ikke lett…

Hmmm… Mon tro om jeg ikke må ut å prøve finne meg sånne gratis nettsteder i Askim snart.

Jeg er jo blogger! Og bloggere blogger!

(Eller nå for tiden er jeg vel mest stressa småbarnsmamma som har huset fullt av ting hun ikke kan huske å ha kjøpt eller eid før, men som PappaDor insisterte på at fantes på loftet.)

I mangel på noe bedre å si… (Altså jeg vil jo ikke blir oppussing- og flytteblogg, men det er jo aaaaaaaaaaaalt som foregår for tiden. Så er jo så vanskelig å liksom ikke snakke om det også. Nesten så jeg er frista til å lage en sånn ELLE intriør-hjemme hos-greie. Hadde jeg vært tilgitt flytteprat da?) …så har jeg nå tenkt til å kjøre på med et skryteinnlegg i beste Superpapsen-stil.

Så her kommer en liten kavalkade til ære for Mu og alt han kan.

For Mu kan:

Montere IKEA-møbler…

Som alle andre drevne IKEA-byggere setter også Mu seg godt inn i møblets bestanddeler før han starter arbeidet. (Hva han skal med Timmy, traktoren, hesten, xylofonen, toget, en kikkert og en ballong derimot er jeg ganske usikker på. Men de måtte altså med. ) Dette skal da bli en stol… For de som ikke er i stand til å gjette seg det ut i fra dette informative bildet.

Noe som også er velkjent for andre byggere er jo selvsagt krympeplastens klamme grep rundt hva enn de har krympet seg rundt. I dette tilfellet så var det da stolbena som har fått seg en runde klam plast. Men var dette noen sak for den supre Mu?! NEI da! (Eller eh… joda. Her måtte det nok en pappa til. Hehe. Men det sier vi ikke til noen.)

En kort liten opplæringsfase måtte til på visse deler… Men man kan jo formelig se hvordan tannhjulene jobber og meget snart var byggmesteren i stand til å klare seg selv igjen.

Og vips på kortere tid enn det tok meg å føde han så hadde ungen satt sammen stolen!

Her testes det ferdige resultatet og godkjennes av byggeren selv. Mor syns også den er fin å sitte i… (Og nei jeg er ikke rivruskende gal… PappaDor har jo selvsagt gjort mesteparten av jobben her. Tror du jeg hadde sitti i en stol bygd utelukkende av en 1 åring uansett hvor genial?! Neeeeei! Jeg veier jo det samme som en liten nise. Jeg burde jo egentlig brukt industriverktøy.)

Hva annet kan egentlig Mu… Jo,  han kan:

Plassere en mutterskrueting stående midt under krakken sin, klappe for seg selv og gå sin vei, med en meget forundret mor sittende igjen med en merkelig installasjon på stuegulvet.

Ta på seg en slagstøvel og en sko… Pussig nok ikke to av samme ting, det er visst for pingler. Men en av hver er stas. (Ok. så fikk han litt hjelp med den joggeskoa. Men han henta den og stakk fram foten helt selv!)

Sløve som en konge. Er ikke alle som går for akkurat dennes stilen under soving… Men her slækkes det som en ekte fjortis.

Mate pip pip med kavring… (Her sitter han riktig nok å stirrer litt mutt vekk fra hele pip piperiet… men det er fordi det var en pip pip som bada i fontena. Det krevde myyyye oppmerksomhet! Altså det blir nesten ikke bedre enn pip pip OG fontene samtidig!! Det mått i så fall være om en det kom en hund bærende på et flagg fordi samtidig!)

Feie… Her feies det fra morgen til kveld. Og det er kun yngste mann som får lov til  svinge kosten tydeligvis. Hvis noen andre så mye som prøver så kommer han og røsker kosten fra oss.

Støvsuging har vi også begynt å bryne oss på, og mor ser fram til en framtid der hun ikke trenger å gjøre husarbeide i det hele tatt. 😉 (Som dere kan se så står vaskebøtta allerede klar.)

Han kan grave i sandkassa. (Eller kattebæsj som det også kan kalles.) Riktig nok med tyvlånt verktøy i dette tilfellet. Men det er graving læll. Veldig praktisk om han vil bli gullgraver eller anleggesarbeider. (Det ene kanskje mer plausibelt enn det andre.)

Xylofonspilling med tilhørende dansing er også en av merittene til dette unikummet. (Er jo ingen Beethovens 9. vi snakker om her, men det fortsatt faktisk mindre irriterende å høre på Mu klimpre løs enn det er å høre på pappaen hans prøve mestre Lisa gikk til skolen for andre time på rad……..)

Han er også ubernerden som sitter på cafè og leser bok… Hvor mange 1 åringer kommer frivillig trekkende på en bok eller to hveeeer gang vi skal ut liksom. (NØØØØØØØØØØØRD! Men det er foreldra hans også, så kanskje ikke så rart.) Og ja… han trenger en hårklipp. Hehe. Vi snakker liksom litt sånn utvokst 90-talls forretningsmannsveis. IKKE kult!

Nei nå får det sannelig holde for denne gang. Hehe. Dette hersens innlegget tok jo nesten en uke å skrive bare det. ÆSJ! Jeg viiiiiil ha interneeeeeett! (Men ikke hardt nok til at jeg tør å trosse telefonskrekken å gjøre noe med saken. Hehe.)

Forresten… Siden jeg nevnte Superpapsen. Du skal ha takk og farvel! Hurra for pappaer som nyter permisjonen sin og lar oss følge med på sidelinjen!!!

Hilsen en lettere skam- og lovndadsfull MammaLi som sverger på å bli en bedre blogger snart en gang!

MacGyverløsning #6: Knebeskyttere

Siden PappaDor innerst inne er en 70 år gammel mann sutret han fælt over sine såre knær mens han monterte IKEA-møbler i kveld. Som vanlig visste jeg råd og lagde noen eminente knebeskyttere til han.

Vi startet med to stykk lange sokker fra Indiska. (Kjøpt meget på impuls en kald dag, ekstremt ubehagelige med en merkelig søm langs hele som merkes veldig godt, og som egentlig kunne lånes bort til mindre følsomme dog frosne gjester.)

Deretter henter man sin gode gamle venn: MASKERINGSTEIPEN!
(Altså… alt blir bedre med maskeringsteip! Og alt kan fikses med det også! Eller altså alt som ikke er fukt relatert eller skal holde noe oppe eller reparere noe eller være holdbart… Men ellers! Ellers så kan man fikse alt!)

(Hahahaha. For et EPISK dårlig bilde! Men den gule ringen der er maskeringsteip. Jeg lover.)

Og så glemte jeg å ta bilde av en sekvens. Men man tar altså den lange sokken og bretter den sammen med to brettinger. Sånn at den blir litt sånn avlang, men allikvel får litt fylde.

Så tar man fram mottakerens bein… Og surrer fast sokken i passende kne-treffer-gulv-plassering med maskeringsteipen.

Også gjør man da det tilsvarende på andre benet. Et lite tips for korrekt påføring er å få mottaker til å holde fast i sokken og så bøye seg ned på knærne slik at plasseringen blir optimal. (For ellers er jo dette bare dust.)

(Legg forresten merke til belysningen i hjørnet. Den er nesten et tips i seg selv. For sjuarma julelys i en tom stue gir faktisk nesten en illusjon av peisaktig kos.)

Til slutt legger jeg ved et bilde av knebeskytterne i bruk. Far var i det minste fornøyd. Eller så sa han i hvert fall.

(Jeg mistenker forsåvidt at jeg på dette tidspunktet etter å ha malt i 12 timer så så sliten ut at PappaDor ville sagt seg fornøyd med hva som helst bare for å forhindre at jeg begynte å gråte. Men han bedyret opptil flere ganger at det var behagelig altså!)

-MammaLi

(Forresten… jeg gidder ikke korrekturlese nå. Tar du deg av det selv og sender sint mail med alle feilene mine? På forhånd takk.)

Hvor ‘ære’ru bor hen ‘a?

Ja si det du…

Akkurat nå?! Ingen steder.
Forrige uke… Vålerenga.
Neste uke……. Askim!

Og nå har jeg tenkt til å kjøre en liten bildekavalkade her. Også skal jeg prøve å unngå at dette blir en oppussingsblogg, og jeg skal også prøve å holde den i live og komme tilbake til gammel gjenge snart.

Vi har fått iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiinngangsdør! Vår helt egne! *klappe* Og jeg har funnet fineste dørmatta i verden! 😀

Og blant alt rotet og villnisset er det faktisk både markjordbær og en pen rosebusk! Og jeg som haaater (Skal man kanskje si hata?) blomster og hage og alt som vokser og gror gleder meg faktisk til å gjøre det pent og fint! (Æsj. Ikke nok med at jeg har blitt voksen. Jeg har pokkern meg blitt jente også!)

Inne har jeg med god hjelp fra Tante I kommet i gang med oppussinga. Merkelig nok var jeg ikke ikke overbegeistret for kombinasjonen nitti-talls furu og beige fliser med sånt prega mønster av tørka blomster og olivenolje. Så har skal det Bli hvitt og rosa og oransje og eh…kult! (Sånn helt objektivt sett. Hehe.)

Dette er noe av det mest voksne jeg noengang har gjort! (Altså sånn bortsett fra hele den «Få barn og kjøpe hus og flytte ut av Oslo»-greia da.) Jeg har faktisk aldri kjøpt en boks med prøvemaling og prøvemalt noe som helst noen gang. Men jeg innser jo nå at det kan være lurt. For hadde jeg blitt skuffa om jeg hadde malt alt i denne fargen?! Jepp! (Fargen er fin den altså! Jeg vil bare ha et snev av eh…. eneste jeg kommer på som har den fargen, sånn rent bortsett fra malebuksa mi, er diarè. Men det kan jeg jo ikke si. Jeg kan joi kke si at jeg vil ha en farge med et litt kraftigere snev av diarè… La oss heller kalle det rustrød eller noe sånt. Poenget er vel uansett at jeg vil ha en litt varmere farge.)

Litt crappy-tatt i farta-bilde… Men sånn her ser altså mesteparten av stua ut for tiden. (Tenk! Denne etasjen er faktisk like stor som hele den gamle leiligheten vår!) Mu er strålende fornøyd da. Hehe. Ingen dører eller dørterskler!

Mu ser forresten ingen grunn til at vi ikke kan leve i denne «ingen møbler og madrasser på gulvet»-tilværelsen for alltid. Det er jo få ting som er kulere enn å bli dratt rundt i stua på en madrass mens mamma prøver å se for seg hvor sofaen skal stå. Eller ha et mykt fint sted å øve på. Hehe. (Jeg skulle ønske jeg fikk tatt bilde av når han henta en sånn piano-larve og satt og spilte med en hånd på hver mens han dansa for seg selv. Mor var MEGET imponert. Atter en gang. HELT objektivt!)

Og her er altså den innbydende «pent opparbeidet» hagen vår. Hehe. Den består nesten utelukkende av brunsnegler og høyt gress som urovekkende nok ser ut som det er elg som har sovet i. Meget pussig i en rekkehushage. Hehe.
PappaDor er ikke sånn veldig fornøyd med avtalen han laget om at han tar seg av alt ute og jeg alt inne akkurat nå, men på annen side så får han nå kjøpe seg en sånn derre macho-motorsaglignende hekksaks-sak.

(Åh jeg glemte jo helt å ta bilder av at han meget barskt tok seg av et gigantisk vepsebol i boden. Det kommer jeg nok til å høre sutring om en god stund framover. Hehe.)

Sist, men ikke minst… Så har vi faktisk kjøpt oss hus med et mysterie i. Hverken i salgspapirene eller i annonsen ellerunder overtakelse ble det nevnt noe om et loft. Men se her:

Jaggu er det inngang til et loft! Tante I satt på skuldrene til PappaDor forrige dagen og kan opplyse om at det er hva hun antok er søplesekker som ikke veier noe der oppe. Altså fullstappede med noe lett. Hun antar at det er isolasjonsrester, vi håper på gamle retrostoffer vi kan selge for ti tusenvis av kroner på Epla og satser på at det ikke er lik som har liggi der siden huset ble bygd i 1978. Hva tror dere det er der oppe?!
I morgen skal vi kjøpe ordentlig høy gardintrapp og kanskje finne ut en gang for alle.  (Så kan jeg kanskje på et eller annet tidspunkt føle meg trygg nok til å sove alene i mitt eget hus. En eller annen gang i 2015 eller noe sånt. Husredd jeg?! Neeeeida.)

I morgen bærer turen ut til huset igjen og nå skal det males og handles og klippes og letes og monteres og bæres. I morgen og overimorgen og aaaaaaaaaaaaaale andre dager i overskuelig framtid. Hehe. Så skal jeg prøve å få tid til litt blogging innimellom også! 😉

(Forresten så oppfordrer jeg akkurat som Intrikat om at folk skal melde seg inn i gruppa:

Superpapsen staaaaaaaay don’t just walk away

Vi kan jo ikke la vår alles kjære kjekkas stikke av fra oss!)

-MammaLi