MacGyvertips #7: Lekekasser.

Vi klinker til med et innlegg til vi når vi først er i gang. (Huh?! Har jeg eeeeegentlig en pedagogikk-oppgave å skrive som skulle vært levert forrige fredag? Neeeeeiiii… Det tror jeg nok ikke altså!)

Vi har kastet ut den «flotte», giiiiiiigantiske pappkassen som Mu hadde lekene sine i når vi flytta hit forrige dagen.

Dermed trengte vi jo et nytt sted å oppbevare alle dri…eh… lekene til Mu. I og med at samtlige av bokhyllene våre har har Mu-høyde-tilpassede hyller så var det jo god plass inni der. Men jeg hadde jo ikke noe å putte ting i.

AHA! Tenkte så MammaLi… Mine gode venner: BLEIEESKENE! For å ikke snakke om min bestevenn av alle: MASKERINGSTEIPEN!(Ja, det fortjente både store bokstaver, kursiv og bold.)

Prosessen var meget enkel. Et stykk bleieeske, eller så mange som du har eller trenger. En rull maskeringsteip.Også bretter man ned flappene og teiper rundt.  Vips! Lekekasse. La meg vise med noen illustrerende bilder. (Finnes det forresten IKKE-illustrerende bilder?!)

Punkt 1: Flapper ut…

Punkt 2: Begynt med å teipe ned den ene flappen.

Punkt 3: Fortsett teipe… (Gjerne oppned ja. Det er…eh…enklere og helt naturlig. Greit! Så gadd jeg ikke snu bildet før jeg la det ut da. Men asså. De fleste av dere har sikkert en form for pad eller noe sånt nå uansett så dere kan jo bare snu på skjermen deres så blir det riktig.)

Punkt 4: Ja, her kan du vel gjette deg til selv hva som skal stå eller? Og ang den oppned-greia. Se punkt 3.

Punkt 5: Ferdig lekekasse! I passe størrelse til at jeg fikk to ved siden av hverandre og lette å løfte ut for Mu.

Selvsagt kan man jo pimpe opp kassene med litt maling eller gavepapir eller tapet eller scrapping. (Hahahaha… syns jeg ser det.)

Hva er det bleieesker og maskeringsteip IKKE kan brukes til liksom?!

Forresten som et tilleggstips… Tomme morsmelkerstatningsbokser er genial til å sortere matavfallet i. Bare putt possen oppi og brett over kanten, og det som blir bretta over kanten er akkurat passe til å få knyta uten at posen blir for full og det er lett å bare ta esken ut av skapet og sette på benken når man lager mat. Sånn helt seriøst. Det er megasmart!!!

-MammaLi

(Ok… Jeg skal være ærlig. Bleieeskelekekassene har en liiiiiiiiiiiiiiiiiten designfeil. Tilgjengjeld blir de et snertent skjørt. Hehey! Oppbevaring og utkledningstøy i ett! Jeg er jo genial)

(Forresten… Hvis du nå tenker «Hey jeg har lest dette innlegget før og da var det da så sannelig et hode på den ungen så har jeg bytta ut bildet etter å ha gått noen runder med meg selv. Se dette innlegget for mitt syn på bildebruktemaet -> Her )

MacGyverløsning #6: Knebeskyttere

Siden PappaDor innerst inne er en 70 år gammel mann sutret han fælt over sine såre knær mens han monterte IKEA-møbler i kveld. Som vanlig visste jeg råd og lagde noen eminente knebeskyttere til han.

Vi startet med to stykk lange sokker fra Indiska. (Kjøpt meget på impuls en kald dag, ekstremt ubehagelige med en merkelig søm langs hele som merkes veldig godt, og som egentlig kunne lånes bort til mindre følsomme dog frosne gjester.)

Deretter henter man sin gode gamle venn: MASKERINGSTEIPEN!
(Altså… alt blir bedre med maskeringsteip! Og alt kan fikses med det også! Eller altså alt som ikke er fukt relatert eller skal holde noe oppe eller reparere noe eller være holdbart… Men ellers! Ellers så kan man fikse alt!)

(Hahahaha. For et EPISK dårlig bilde! Men den gule ringen der er maskeringsteip. Jeg lover.)

Og så glemte jeg å ta bilde av en sekvens. Men man tar altså den lange sokken og bretter den sammen med to brettinger. Sånn at den blir litt sånn avlang, men allikvel får litt fylde.

Så tar man fram mottakerens bein… Og surrer fast sokken i passende kne-treffer-gulv-plassering med maskeringsteipen.

Også gjør man da det tilsvarende på andre benet. Et lite tips for korrekt påføring er å få mottaker til å holde fast i sokken og så bøye seg ned på knærne slik at plasseringen blir optimal. (For ellers er jo dette bare dust.)

(Legg forresten merke til belysningen i hjørnet. Den er nesten et tips i seg selv. For sjuarma julelys i en tom stue gir faktisk nesten en illusjon av peisaktig kos.)

Til slutt legger jeg ved et bilde av knebeskytterne i bruk. Far var i det minste fornøyd. Eller så sa han i hvert fall.

(Jeg mistenker forsåvidt at jeg på dette tidspunktet etter å ha malt i 12 timer så så sliten ut at PappaDor ville sagt seg fornøyd med hva som helst bare for å forhindre at jeg begynte å gråte. Men han bedyret opptil flere ganger at det var behagelig altså!)

-MammaLi

(Forresten… jeg gidder ikke korrekturlese nå. Tar du deg av det selv og sender sint mail med alle feilene mine? På forhånd takk.)

Krabbebeskyttere til kravlende småkryp.

La oss først begynne med et klask på lanken også gå raskt videre til dagens innlegg:

Krabbebeskyttere til kravlende småkryp!

Når Mu først begynte å krabbe sånn på ordentlig viste det seg at gamle tregulv og myke babybukser var en dårlig kombo… (Kanskje ikke særlig overraskende riktig nok, men et problem uansett.) Jeg kunne huske å ha sett sånne knebeskyttere til babyer med anti-skli på, og kunne også huske langt baki der et sted å ha sett oppskrift på å lage egne anti-skli-sokker. Og tenkte da altså at jeg med all sannsynlighet kunne kombinere disse til noe billig og funksjonabelt.

Jeg valgte derfor å ta en strømpebukse som Mu har vokst fra:

Her har jeg allerede klipt av beina… hvorfor husker jeg faktisk ikke. (Kan ha vært et litt sånn tjuvstart-anfall i min iver etter å lage krabbebeskyttere eller så kan det ha vært et forsøk på å få strømpebuksa til å vare litt lenger.)

Denne strømpebuksa la jeg deretter pent og flatt på sofaen, og stappa en papirbit ned i hvert bukseben. (Det hadde jeg egentlig bilde av, men det ble så stygt at selv jeg kvier meg for å legge det ut.) Dette var for å forhindre en massiv eventuell tabbe i neste omgang…

Nå trenger man muligens å enten ha kjøpt inn ting på forhånd eller låne av noen andre eller hvis man er som meg, en kreativt-stæsj-shoppoholiker, så trenger man å lete litt i de 70 000 posene med ting som man tenker «Dette skal jeg lage noe med en gang og det skal bli driiiiitfint»-materialer. Man trenger nemlig tekstilmaling. Eller ikke maling, mer sånn ting på tube som man dekorerer på tekstil med. Sånn som legger seg oppå liksom. (Man kan se på min eksemplariske forklaringsevne og bruk av fagord at jeg skal bli kunst- og håndverkslærer, ikke sant? Det bare oser profesjonalitet og kunnskap ut av hvert eneste ord her.)

(Her støter jeg på en liten estetisk smell…)

Fordel så tekstildekormalingen i sånn knehøyde på strømpebuksa, gjerne i litt artige mønster eller bare snirkler og klussing. Poenget er å få mest mulig kontaktflate uten at det blir stivt:

(Her er da smellen… For det første burde jeg nok gått for samme mønster på begge bein. For det andre…burde jeg nok gått for en annen farge enn majones på bæsjebrunt.)

Så lar man dette tørke før man klipper de av til passende knebeskytterstørrelse.

(Uff da…. produktplassering.)

Når det bar tørt og klippet prøvde jeg å få plassert krabbeknebeskytterne på Mu. (Den observante leser legger nok her merke til at det var da en sabla liten 10 måneder gammel gutt… Og er han så dårlig på å krabbe at han trenger sånne ting? Har jeg ikke så sannelig sett bilder av at han løper av stede med pappesker? Og du har helt rett. Dette ble nok gjort for noen måneder siden ja.)

Dette viste seg å være særs vanskelig. Det gjorde også sønnen min til en skummel zombilignende ting. Veldig upraktisk.

Etterhvert fikk jeg i det minste et bilde av han med tingene på… Riktig nok ikke mens de er i bruk da. Men det har en meeeeget enkel forklaring.

De funka ikke.

I det hele tatt.

De rulla seg opp og flytta på seg og var faktisk glattere enn om han ikke hadde hatt de på.

De var rett og slett en massiv episk FAIL på alle punkter. Jeg kan ikke en gang påstå at de så fine ut i det minste liksom.

Så hva er egentlig målet med dette innlegget? Rett og slett å si; Ikke lag sånne. Blir bare tull av det!

(Det kan nok være at det hadde funka bedre om jeg ikke hadde vært dronningen av snarveier og faktisk brukt sånn «volumpasta» som blåser seg opp og blir litt klissete i konsistensen sånn som oppskriften på anti-skli-sokker. Men jeg gadd jo ikke ta fram strykejernet. Det er jo dølt!)

Mu ga som vanlig opp hele den teite mammaen sin og valgte å lese i en bok. Nerd altså!

-MammaLi

Heklet babyhjem-oppskrift!

Jeg har lagt merke til at det er opptil flere som har googlet enten «heklet babyhjelm» eller «babyhjelm oppskrift» og endt opp her. Og her fantes jo ingen slik oppskrift. Og jeg er jo intet om ikke imøtekommende… (Nå kan jeg nærmest høre åssen det fnises i de hjem som faktsisk kjenner den virkelige MammaLi.)

Så her har dere altså en oppskrift på en hjemmelaget heklet babyhjelm!

Man begynner med en heklet lue. I dette tilfelle en hjemmeheklet djevellue. (Oppskriften er ikke min, men hentet fra Sys Fredens bok «Hekle til babyen». Hvis jeg bare får sjekka litt om rettigheter og sånt så kan jeg sikkert legge den ut om ønsket for lua er faktisk kjempefin på og er utrolig lett å lage. Selv for en som hater djevelluer så falt denne i smak.)

Deretter må man jo fylle denne lua med noe. Noe isolerende og eh… putete.(Her kunne jeg vel sagt mykt og støtdempende. Men det gjorde jeg altså ikke.) Jeg valgte å bruke engangsammeinnlegg. Nye, ubrukte sådan. Disse er fine fordi de ofte har eget klister så man trenger ikke tenke på åssen få festa de.

Jeg brukte syv slike innlegg. Fremgangsmåten er da at man tar innleggene, tar av teipbiten og så limer de først i en heldekkende sirkel på innsiden av lua. Dette er veldig viktig da de på utsiden ikke får dratt nytte av sin naturlige hodeformede form og sitter samtidig fryktelig dårlig på. (Er jo ikke akkurat Araldite i det klistre på de liksom… For de som ikke vet hva Araldite er så er det tokomponent epoxylim som kan lime hva som helst til hva som helst og du får det aaaaaaaaaaaaldri løs noen gang!)

Det er jo naturlig nok viktig å dekke alle flatene inni lua. Så her kan det nok være lurt å koste på seg et innlegg er to ekstra om man er usikker på om det er nok. Og har man et meget klønete barn så ser jeg ikke bort i fra at det kan lønne seg med to lag. Men dette er jo en vurdering du må ta selv.

Nå er det bare å knyte lua fast på valgte barn og så kan det ramles i vei.

Mu valgte selvfølgelig å ikke ramle i det hele tatt mens han hadde hjelmen på… Men heller sitte pent og leke med den nye leka si fra barnehagen til farmor. (Altså, farmor hverken eier eller går i en barnehage da. Men hun jobber i en.) Jeg ser nå at jeg sikkert kunne festet flere innlegg i fronten av lua. Det går mye i svalestup om dagen. Det er jo også noe man må vurdere. Hvilken vei detter barnet ditt mest? Også limer man flest innlegg der.

Bakhodet hans og rundt ørene var i det minste godt beskyttet. (Og jeg lover… Den lua er eeegentlig fin på og jeg anbefaler den virkelig som et enkelt hekleprosjekt. Det er en perfekt vår- og sensommmer lue!)

Et lite minus er jo selvsagt at Mu ganske fort ble klar over at han hadde på seg lue inne, at vi ikke engang var på vei ut og at dette bare var tullball og gjorde kort prosess med hele hjelmen og heller gikk for å lese litt i boka si.

Æsj og fy! Vekk med seg!

Jeg setter meg heller her langt vekk fra gale mamma og leser i en bosskjsji! (Skal sies med myyyye spytt og trykk på alle bokstavene.)

Men hvis barnet ditt er litt mer veldannet så skal man ikke se bort i fra at dette ville vært en fin-fin babyhjelm. På en annen side så trenger vel kanskje ikke veldannede barn hjelm. (Det gjør forsåvidt ikke andre barn heller. Selv om jeg skjønner meget godt at tanken frister til tider!)

-MammaLi

MacGyverløsning #5: Merking av søplesekker el.l.

Tante I kalte dette tipset «gjenbruk på detaljnivå»… og det har hun nok rett i. Det oppfordrer også til å ta vare på noe man normalt sett aldri ville sett på som verdt å ta vare på. Og som sikkert ikke er en sånn kjempestor synder når det gjelder miljø og forsøpling. Men alle monner drar eller noe sånt… (For å være heeeeelt ærlig så tenkte jeg ikke på det miljøvennlige aspektet ved det i det hele tatt. Dette er et klassisk «Her trenger jeg en greie, jøss, der ligger en greie»-tips. Hehe.)

Nå var det jo egentlig tid for å pakke vekk vintertøyet her i Oslo, (Akutt glad for at både jeg og PappaDor er supertrege og dermed ikke flytta det nedpakka tøyet opp på loftet enda.) og når man pakker vekk tøy så er det lurt å merke det. (Noe jeg glemte å gjøre med de 653 sekkene vi allerede har stappa opp på det loftet og nå må vi belage oss på å flytte med oss både loppetøy, kastetøy, når-jeg-blir-tynn-tøy, gamle sko og gudene skal vite hva fra hjem til hjem.)

Ofte når jeg har merka sekkene, (De gangene jeg har huska det altså.) så har jeg teipa fast en post-it lapp litt nedpå sekken. Noe som virker fint sånn i teorien, men når man har satt andre ting rundt og sånt så er det et sabla knot å prøve finne fram til der lappen er. Derfor så ville jeg ha noe jeg kunne henge på hyssingen og ha lett tilgjengelig. (Og ja… jeg kunne jo bare tatt papir og en hullemaskin og laget dette selv, men det ville jo blitt et litt dølt tips sant.)

I og med at jeg akkurat hadde kjøpt meg litt nye klær, hadde jeg flere sånne klesprislapper liggende rundt. AHA!

Disse lappene har jo ofte en hvit bakside, er laget av litt stivt papir så de tåler litt og har allerede hull som passer perfekt til vanlig hyssing. Da slipper man i tillegg at lappen slenger seg hit og dit og blir slitt.

(Når jeg sier «tåler litt» så mener jeg da ikke at de tåler en 9 måneder gammel gutt med pelle-syken. Det har vi nemlig testa, den er ikke så veldig god å spise heller. Men når gjør man det sånn i voksen alder egentlig? Jeg har ikke spist papir siden jeg var 15…sånn ca.)

Jeg vurderte litt å legge inn et tips #6 om åssen bruke søplesekker man har glemt å sette på loftet som provisorisk dørstengsel i samhandling med en skittentøyskurv som brukes til tekstil- og skrotoppbevaring… Men jeg tror jeg dropper det. Slår meg ikke som en løsning andre ville satt så pris på.

Er kanskje ikke så mange andre som bruker pappesker for å hindre tilgang til ledninger heller? Det får i så fall være et innlegg til enn annen dag. «Åssen sikre hjemmet ditt med ting du har for hånden.»

Denne gangen var det altså meningen å tipse om den klesprislapp-greia. (Selv om det kanskje var litt vanskelig å få med seg opp i det hele. 😉 )

-MammaLi

Pimpa Expedithylle

Her hadde jeg tenkt til å lage et innlegg med et tips til åssen sprite opp en enkel Expedit-hylle fra IKEA. Vi har nemlig en sånn to raders hylle i brunsvart.  Som de første tre årene av sitt liv har ligget og sløva sånn sidelengs og tilbrakt tiden sin som tv-benk og generell ræl-oppbevarer. Men så skulle plutselig godeste herr Expedit bli en vertikal ræl-oppbevarer. Da viser det seg at herr Expedit har en meget uattraktiv underside. Her har tydligvis mor vært litt triggerhappy med sånne beskyttelsesputer og hele saken ser ut som slags rollespillterning. (For de som ikke vet åssen en sånn terning ser ut så er det altså en terning på anabole sterioder med ørten sider og tall i alle retninger.)

Av merkelige grunner syns jeg ikke dette var så veldig stilig å ha sånn midt i stua. Så jeg bestemte meg for å pimpe hylla med litt gavepapir.

Og ideén er fin den altså! Jeg festa da ønsket gavepapir med dobbeltsidig teip nedover langs rollespillterningsiden av hylla, og fikk dermed en fjong og pen side i steden for. Men her støter plutselig dette innlegget på uante problemer… For da jeg skulle ta bilder av dette for å vise fram åssen det ble seendes ut, (Selve prosessen har jeg ikke bilder av da denne hendte før denne bloggen ble til… men resultatet kunne jeg da i det minste vise tenkte jeg.) var dette synet som møtte meg:

Jasså ja… Dette var jo upraktisk. Kan jo ikke akkurat vise fram sånn «Se her så fint det blir» når det ser ut som mus har vært og spist på pynten. Men jeg ante råd. Jeg kunne jo bare ta bilder av toppen av hylla liksom. Og skjule hele problemet!

(Og det var akkurat det jeg skulle gjort… akkurat da. Men gjorde jeg det? Nei.)

Jeg snudde meg nemlig vekk et sekund… for så høre: «Vriiiitsj!»

Nå ser hylla sånn her ut:

Lekkert ikke sant? (Jeg ser nå at Mu også har vært inni hylla og revet ut xbox-spillene våre og lagt i en fin haug. Det var jo sympatisk.)

Men altså… Helt øverst der så er det ganske fint da. Og det er faktisk en god ide. Så sant man ikke har barn som liker å pelle. Hehe. Eller kanskje han bare prøvde hjelpe mammaen sin… for nå så kan man jo se tydelig både et par av de triggerhappy plasserte putesakene og den dobbeltsidige teipen jeg brukte for å feste papiret.

Jaja… Noen form for interiørblogger blir jeg nok aldri. 😉

(Forresten… Tilfelle noen skulle være redd for det, Mu har selvsagt ikke spist opp alt dette papiret. Jeg har funnet det igjen stappet ned i kommodeskuffer, inni hyller og neddi bukser.)

-MammaLi

Kort i ramme… (For en døll tittel!)

Da Mu kom til verden for snart 8 måneder siden så fikk vi (Her holdt jeg på å skrive «naturlig nok», men så kom jeg fram til at det ville med all sannsynlighet være en smule frekt og sikkert nesevist å skrive så da droppa jeg det… Vil jo ikke være frekk og nesevis.) mange flotte gaver med kjempefine kort og gavepapir. Disse føltes det fælt å bare kaste og føltes også litt kjipt å bare la de ligge i en konvolutt som man kanskje titta i en eller annen gang når Mu er konfirmant eller noe sånt.

Jeg bestemte meg derfor å lage verdens simpleste (Hmmm… atter et «hva skal jeg kalle det»-problem. Collage? Installasjon? Kunstverk? Bildeuttrykk? Greie?) installasjon. (Jeg valgte å være litt fancy.)

Her burde jeg nok ha en fin sånn «trinn for trinn-inn med teskje»-greie. Men jeg velger altså å tro at enhver person som klarer å rote seg inn på det store skumle nettet og trykke løs på tastaturet til man ender opp på denne bloggen, også er smart nok til å skjønne åssen jeg har gjort dette uten å ha bilder til. Fremgangsmåten er nemlig meget enkel.

Man tar et stykke bilderamme. Jeg valgte sorte, litt kraftige, men enkle fra Søstrene Grene. Deretter tar man gavepapiret man fikk og klipper det til så det er litt større enn bakplata i ramma. Så plasserer man kortet man ønsker ramme inn oppå.

Jeg sentrerte mine helt i kvadratiske rammer, men vil tro det kan være kult å leke litt med uttrykket her som alle andre steder. Resultatet er da dette:

Det er ikke så lett å se på bildet kanskje… men gavepapiret er ikke helt glatt. Grunnen er jo rett og slett at det har vært bretta sammen og i tillegg brukt rundt en pakke. Jeg vurderte først å prøve presse det flatt (Og er fortsatt ikke helt sikkert på at jeg ikke kommer til å gjøre det…) , men etterhvert som jeg ser på det og tenker over det så tror jeg at jeg liker at det er litt krøllete. Man ser jo nemlig at det er brukt… Og det er jo noe av poenget.

(I tilfelle noen fanatiske «babyhjelm-mammaer» skulle finne på å rote seg inn hit: For det første, neeeei jeg oppmuntrer ikke til magesoving ved å synes at bildet av en baby som sover på magen er søtt… Og for det andre, snu fingrene rundt og finn deg et annet sted å henge. Det kommer garantert til å være lite for deg å hente her. Her i huset er det nemlig lite som er fy-fy og vi er mer opptatt av utvikling og erfaring enn begrensning. Værsågod… Dagens spontan-utbrudd. Hehe.)

Forresten så trenger jo ikke kortene og gavepapiret nødvendigvis høre sammen… Ofte så kan det nok være finest å mikse og matche. Uansett så er det en koselig måte å stille ut minner på. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke skrev en lapp på baksiden om hvem jeg fikk både kort og gavepapir av. For det er det jo strengt tatt ikke sikkert at jeg husker om et år eller to.

 

-MammaLi

Sånn til advarsel:

Husk å kaste bæsjebleien fra Mordor FØR man begynner å vaske limet av 20 +++ babymatglass!

-MammaLi

MacGyverløsning #4: Våtserviettvasking

Bare et kjapt lite MacGyverløsningtips… Sikkert flere av dere som har tenkt på dette kanskje. Men jeg sier det allikevel 😉

Jeg skal være den aller første til å innrømme at jeg er en bedriten husmor. Jeg er rett og slett ganske ubrukelig sånn i det store og hele når det gjelder huslige ting. (Eller… jeg er vel egentlig ganske flink hvis jeg først setter i gang… Det er bare det at jeg aldri egentlig setter gang. Hehe. Sånn rent bortsett fra en gang hvert skuddår når jeg får en innskytelse. Sånn som i dag.)

Men etter Mu kom så har jeg jo innsett at jeg må bli flinkere. Vi snakker jo om et hjem som tider minner mer om disse husene på Ekstreme samlere på TV3 enn et normalt velfungerende sted. Og det går jo ikke an med baby. (Har jeg blitt fortalt…) Med mitt nye påtvungede vaskebehov så kom også bekymringen om hvorvidt vaskemidlene jeg brukte var særlig bra for Mu… Derfor har jeg gått over til å kun vaske med økologiske og naturlige vaskemidler på klær og gulv. (Og det er rett og slett mitt personlige valg og hverken noe tips eller noe jeg vil pålegge andre å gjøre.)

Problemet med å vaske er ikke bare om det er trygt eller ei med vaskemidler… det er også dritkjedelig og jeg vil helst at det skal gå fort. Derfor var jeg en stor fan av disse vaskeserivettene man kan kjøpe til glass og gulv og kjøkken og rundt omkring. Men disse er jo dyre og fulle av parfyme og tull.

Og nå kommer vi jo eeeeendelig til selve tipset:

Stellevåtserivetter! De du bruker til bleieskift altså… De passer til alt! Jeg har nettopp tørket  støv og skitt ut av vinduskarmen, vasket kjøleskapet, PCen min (Her tørket jeg med en tørr klut etterpå…bare sånn forresten) og ikke minst mikrobølgeovnen i rustfritt stål! Selv der så fjernet de fingermerker og alt uten å legge igjen enn hinne eller fargeforskjell.

Til de «tyngre» jobbene funker de strålende våte. Her binder de støvet og vasker samtidig. Til sånn daglig touch up så bruker jeg tørre servietter. Jeg har rett og slett begynt å ta ut de par siste serviettene i pakka og la de tørke så jeg har til senere. (De er jo uansett ofte ekstra våte og knøvla og knotete å få ut uansett… Så kan jo like gjerne bruke de til noe annet.)

Billigere enn sånne spesielle servietter og jeg trenger ikke være redd Mu skal få i seg noe han burde når han gnager på møblene.Samtidig som jeg syns de faktisk fungerer bedre!

PS: I dag prøvde jeg å vaske kjøkkenvifta med babyvåtserviettene og innså at de ikke funka så veldig bra på fett. Men så begynte jeg å tenke på at sminkevåtserivetter er laget for å fjerne fett- og oljete belegg som foundation og annen sminke. Og det funka rett og slett som gull! Bare vask i småsirkler… Litt sånn som folk sier at man skal polere bil eventuelt sånn man smører på cellulittkrem. (Her får du velge selv hvilken sammenligning som funker best for deg…) Vifta ble i hvertfall helt ren og fullstendig fettfri! 😀

Hurra for enkle hverdagsløsninger!

-MammaLi

(Beklager mangelen på bilder… Skrev bare litt sånn i farta mens jeg vasker. 🙂 )

MacGyverløsning #2 (og #3 i ett!): Barnevognbelysning

Jeg har en sønn som er svært lite glad i mørket… Så her kommer faktisk to MacGyverløsningstips i ett. Til de andre av dere som også har en litt mørkredd baby.

Første tipset er også veldig greit for foreldre som liker å ha litt oppsyn i vogna. Noe som i hvertfall jeg syns er ganske greit. Hehe. Men fryktelig vanskelig å få til i mørket. Og om vinteren er det jo egentlig mørkt neddi der døgnet rundt. PappaDor og jeg begynte derfor å leke med ideen om kupélys til barnevogna. Vi valgte å kjøpe en sånn her:

Disse er egentlig til å lime fast der man trenger lys inni skap og sånt, og tennes ved å trykke på de. De lyser egentlig sykt sterkt, men når vi putta den ned i en av sidelommene på kalesjen (Som det i hvert fall er på Simo, jeg vet ikke med andre vogner, men skulle du mangle en sånn sidelomme er tipset som kommer under her noe for deg. Eventuelt så får du kjøpe en Simo-vogn. Men det føles litt overdrevent.) så ble lyset akkurat passe sterkt til at det ikke plaga Mu når han sov. Samtidig som sterkt nok til at vi kunne sjekke etter smokk eller våpen eller om han hadde stukket av i nattens mummel og mørke. (Skrives mummel sånn? Det så rart ut.)

Jeg innser jo at jeg burde ha bilde av dette. Og jeg lover på tro og ære å ta et slikt et senere i dag. *hånden på hjertet*

Men jeg har et bilde til mitt andre lystips da! 😀

Dette tipset er spesielt fint for de med en mørkredd og kosavhengig baby!

Jeg var nemlig på vei hjem fra butikken med en sulten og misfornøyd kar som var sykt trøtt, men som hadde ingen intensjoner om å sove for da ble det jo faktisk enda mørkere enn om han hadde øya oppe. Han var også fryketelig fiklete og kavete. Noe som funker dårlig i en vogn langs Strømsveien. (Iiiiiik… nå skjønner folk at jeg bor et eller annet sted mellom Galgeberg og Karihaugen. *angst liksom*)

Hva gjør så mor da? Jo hun lager sin egen kosbare nattlampe!

Ved å kombinere nevnte lysdings med denne lua

med denne hårstrikken

så fikk jeg en fornøyd sønn som sovnet som en stein.

Jeg tok da (Som du sikkert nå har skjønt, ikke sant?) og puttet lysdingsen oppi lua… Først tok jeg den av hodet altså. Bare sånn for å være pinlig nøyaktig. Men uansett… lysdings oppi lua. Også snurpet jeg igjen med strikken.

Vips! Ferdig! Det ble akkurat passe lys og akkurat passe stimulerende å kjenne på for Mu. Dette vil jo selvsagt funke med vanter og sånt også. Og jeg tror nok det bare er en fordel med andre farger på det enn hvit sånn som lua mi var.

Det lønner seg også med en litt stor strikk. Den må i hvert fall være stor nok til at du virkelig får snurpa igjen hullet. Man kan jo også knyte noe rundt eller sånt om du skulle finne på å gå rundt med hyssing i lomma. Det finnes vel de som gjør det og. 😉

Som nevnt så er jo dette en løsning for de som bare vil ha litt lys i vogna og mangler sidelommer i kalesjen. Da kan man jo selvsagt gjøre litt mer ut av det og enten lage en egen lommesak til å putte lyset oppi. Kanskje med opphengingsmuligheter og sånt… (Hmmm. Kjenner at det kanskje blir enda et tips med disse lysene etterhvert. *klø i fingrene etter nye prosjekter.)

Som forespeilet har jeg da altså bilde av denne koselyssaken i bruk:

Litt crappy mobilbilde riktig nok… men dog! Bilde. 🙂

-MammaLi