Hverdags»sunnhet»…

Etter en helg med barnefri og toooootal fråtsing i godis fra fredag til søndag, (Normalt sett… og med normalt sett mener jeg de siste syv ukene har vi kun hatt godis på lørdagskvelden og bare akkurat da!)  følte jeg for et innlegg om hverdagssunnheten. Du vet de tingene man gjør fordi det føles hakket bedre enn alternativet. De tingene som gjør at man ikke ligger på gulvet og tar sit-ups mens man strigråter og forbanner magen sin og alt det vonde den vil deg.

Ting en: Melgrøt med mest grovt mel, vi snakker havre, bygg og litt spelt. (Noen kaller vel dette fløyelsgrøt eller smørgrøt eller sånt og… Men du vet sånn grøt som egentlig er det samme som hvit saus.)

(At grøten ser sånn her ut innen jeg spiser den trenger vi jo ikke snakke så fryktelig mye om…)

Derfor går vi kjapt til neste ting: Blåbærmuffins. Altså det er jo blåbær i. Det er jo antioksidanter og greier…

Enda en ting med bær: Sjokoladekjeks. Her snakker vi både blåbær og tranebær! Både antioksidanter og bra for urinveiene. Til og med mørk sjokolade. Praktisk talt helsekost dette!

På drikkfronten så finner man jo Mozell. Det er jo nesten som jus, eller enda bedre. Det er som sprudlende vin! Og er jo ingen som snakker om at det er så dårlig for helsa med et glass vin i ny og ne, tvert imot. Vel jeg hverken liker eller tåler vin, så da syns jeg at det bare er rett og rimlig å ta seg et glass Mozell… Er jo neeeeesten det samme! Til og med bedre. Hey! Ingen alkohol. Se der sparte jeg masse kalorier. Sikkert nok til å ta et glass til.

Også føler jeg meg litt flink når to av tre boller i bolleposen fra Narvesen er rosinboller og bare en er sjokoladebolle. (Greit nok at de ikke hadde flere sjokoladeboller og var tomme for vanlige boller, men jeg spiste jo bollene allikevel! Burde jo telle for noe det og!)

Så… Er det bare meg som gjør sånt?! Vi er da flere der ute som later som om ting er sunt sånn i hverdagen er vi ikke? Noe spes du gjør for å lure inn litt ekstra kos?

-MammaLi

(I morgen har jeg forresten store planer om å legge ut en oppskrift på det som her i huset kalles Sunnhetens Hockeypuck! Det er faktisk ganske sunt altså!)

MacGyvertips #7: Lekekasser.

Vi klinker til med et innlegg til vi når vi først er i gang. (Huh?! Har jeg eeeeegentlig en pedagogikk-oppgave å skrive som skulle vært levert forrige fredag? Neeeeeiiii… Det tror jeg nok ikke altså!)

Vi har kastet ut den «flotte», giiiiiiigantiske pappkassen som Mu hadde lekene sine i når vi flytta hit forrige dagen.

Dermed trengte vi jo et nytt sted å oppbevare alle dri…eh… lekene til Mu. I og med at samtlige av bokhyllene våre har har Mu-høyde-tilpassede hyller så var det jo god plass inni der. Men jeg hadde jo ikke noe å putte ting i.

AHA! Tenkte så MammaLi… Mine gode venner: BLEIEESKENE! For å ikke snakke om min bestevenn av alle: MASKERINGSTEIPEN!(Ja, det fortjente både store bokstaver, kursiv og bold.)

Prosessen var meget enkel. Et stykk bleieeske, eller så mange som du har eller trenger. En rull maskeringsteip.Også bretter man ned flappene og teiper rundt.  Vips! Lekekasse. La meg vise med noen illustrerende bilder. (Finnes det forresten IKKE-illustrerende bilder?!)

Punkt 1: Flapper ut…

Punkt 2: Begynt med å teipe ned den ene flappen.

Punkt 3: Fortsett teipe… (Gjerne oppned ja. Det er…eh…enklere og helt naturlig. Greit! Så gadd jeg ikke snu bildet før jeg la det ut da. Men asså. De fleste av dere har sikkert en form for pad eller noe sånt nå uansett så dere kan jo bare snu på skjermen deres så blir det riktig.)

Punkt 4: Ja, her kan du vel gjette deg til selv hva som skal stå eller? Og ang den oppned-greia. Se punkt 3.

Punkt 5: Ferdig lekekasse! I passe størrelse til at jeg fikk to ved siden av hverandre og lette å løfte ut for Mu.

Selvsagt kan man jo pimpe opp kassene med litt maling eller gavepapir eller tapet eller scrapping. (Hahahaha… syns jeg ser det.)

Hva er det bleieesker og maskeringsteip IKKE kan brukes til liksom?!

Forresten som et tilleggstips… Tomme morsmelkerstatningsbokser er genial til å sortere matavfallet i. Bare putt possen oppi og brett over kanten, og det som blir bretta over kanten er akkurat passe til å få knyta uten at posen blir for full og det er lett å bare ta esken ut av skapet og sette på benken når man lager mat. Sånn helt seriøst. Det er megasmart!!!

-MammaLi

(Ok… Jeg skal være ærlig. Bleieeskelekekassene har en liiiiiiiiiiiiiiiiiten designfeil. Tilgjengjeld blir de et snertent skjørt. Hehey! Oppbevaring og utkledningstøy i ett! Jeg er jo genial)

(Forresten… Hvis du nå tenker «Hey jeg har lest dette innlegget før og da var det da så sannelig et hode på den ungen så har jeg bytta ut bildet etter å ha gått noen runder med meg selv. Se dette innlegget for mitt syn på bildebruktemaet -> Her )

Ooooooooooooog… OPP MED SEG, BLOGGEN!

God morgen!

Tenkte jeg skulle starte dette overmodne innlegget med å dele morgenrutinen min med dere.

HAHAHAHAHAHA! Saklig!

Jeg er heldig om jeg rekker tisse før jeg løper i barnehagen med en unge som er heldig om han får spise frokost før de skal spise middag.

Uansett… Følte jeg trengte noe «god morgen»-greier for å vekke liv i bloggen igjen.
Jeg har jo fullstendig gått i dvale. Sorry for det…

Men tilbake nå!

-MammaLi

(Ps… jeg holder faktisk på med bloggtegninger og sånt altså! Men kombinasjonen PC som tar kvelden, briller som knekker og unge som begynte i barnehage og smittet både seg selv og gubben med alle bassilusker i verden gjør at fremgangen er liiiiiitt dårlig. Uff. Jeg føler meg crap asså! Men det kommer!)

Pendling og pimping…

Hva skal vi egentlig ta først av to temaer som har absolutt intet til felles? Pimpinga eller pendlinga liksom?La oss ta pendlinga. Hvorfor spør du? (Hah! Det gjør du ikke det! Jugepave. Gi beng med den masinga og begynn og faktisk blogge tenker du!) Vel, fordi det involverer ikke bilder av Mu og da slipper jeg å tenke på at jeg ikke er sammen med Mu. Han har guttetid hjemme med pappaen sin.

Jeg har nemlig begynt på skolen igjen. Nærmere bestemt Høyskolen i Oslo. Etter halvannet år med permisjon var nå tiden kommet for å fullføre utdannelsen. Så som bestemt, så gjort. Og pliktoppfyllende som jeg er sitter jeg nå her etter å ha hatt hele halvannen time med pedagogikk. (Red. Akkurat nå er det vel egentlig to uker senere. Men sitter her fortsatt etter pedagogikk-time. Eller altså, har jo vært hjemom innimellom der. Men du skjønner vel hva jeg mener.) Og vips var skoledagen min ferdig. Sånn er det å være deltidsstudent. Digg tenker du kanskje nå? Heldige deg som har så korte dager. Joa. Kort dag er fint det. Om den starter klokka 11 og slutter klokka 13. Når den starter klokken 8.30 derimot er det ikke like artig.

La meg illustrere med et døgn som gjenoppstått pendler. (Dette blir nok litt langt og omstendelig…) :

kl. 02.00:
Innser at i morgen ikke er en vanlig dag og at det er på tide å legge fra seg  xbox-kontrollen og legge seg.
Får panikk da jeg kommer på at jeg ikke har skriveblokk, penn eller batteri på pcen og at jeg ikke har noe som minner om en vag anelse engang om hvor jeg kan finne noen av delene. (Vil jeg påstå at utpakkingen vår går fort og organisert? NEI!)

kl. 02.45:
Har revet ut noen ark av en gammel almanakk, funnet en penn som skriver 70% av tiden og satt pcen på lading.
Fortsatt ikke skrudd av xboxen, men tar meg tid til en heftig krangel med PappaDor.

kl. 03.15:
Endelig i seng. (Med det mener jeg selvsagt: Endelig på madrass på gulvet.) Stiller vekkerklokka og prøver å unngå se hva den dumme «Så lenge er det til klokka ringer»-meldinga forteller meg om hvor kort det er til klokka ringer.

kl. 04.17:
MAAAAAAAAAAAAAAAAT TAAAAAAAAKK!!!! Herlig. Akkurat lenge nok til å sovne ordentlig. Lager mat i halvsøvne, børster sølt melkepulver under madrassen. Kaster flaska oppi sprinkelsenga og satser på at Mu finner den selv. (Nei… Gjorde jo ikke det. Reiste meg derimot opp og sto der på knærne og matet skrømtet.)

kl. 04.25:
Aksepterer at Mu ikke vil sove igjen alene og tar han med ned på gulvet til oss. Sovner igjen med en fot under armen og en tissebleie godt trøska inn i kinnbeinet.

kl. 05.28:
STÅR OPP!!! (Ja du leste riktig. Står opp ja!) Blir resolutt tuppet ut av senga av en muggen Mu som syns dette er et uverdig tidpunkt å skulle lage lyd og bevege seg og fungere på. Det er jeg HELT enig med han i. Ikke engang fugla er våkne.

kl. 06.04:
Halser ut av døra og prøver huske om jeg sminka begge øya. Lurer litt på om det som føltes litt rart under skoen var en av 40 000 brunsnegler som er ute eller noe annet udefinerbart. Overbeviser meg selv om at det var en litt myk pinne. Det er vi som er ute nå. Jeg og brunsneglene.

kl. 06.27:
Kaster meg inn på togstasjonen. Kaster meg deretter inn på toget og ned på første og beste sete i en nesten tom vogn. Er fornøyd med to-setersen jeg har kapret.

kl. 06.29:
Er ikke lenger fornøyd. For ved siden av meg klemmer det seg ned en fjortiskledd 50 åring som lukter svakt av upussede tenner og løk. Jeg er vantro og sjokkert. Det er ledig foran meg og bak meg og på andre siden. «Reglene!!!!», har jeg lyst til å rope til henne, «reglene for kollektivtrafikketikkete sier klart og tydelig at er det plasser til å sette seg alene et heeeeelt annet sted enn oppå fanget mitt så ser du til helvete å setter deg et heeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelt annet sted enn oppå fanget mitt!!!!!» (Jeg begynner her å innse at min tidlige start har gått på humøret løs. Men pokkern heller altså!)

kl. 07.01:
Finner frokost i sekken min… (Som jeg ikke har brukt siden mars 2011.)

Nam… Kjekssmuler.

kl. 07. 19:
Tenker at hvis hun tuppa ved siden av meg ikke slutter å ta opp og ned avisen sin nå så krøller jeg den sammen og trøsker den langt pokker i vold. Tenker også at hun jenta foran meg som dro opp en sånn isporkulefylt rundpølsepute og la den i vinduskarmen for å så sovne på den, er den mest garva pendleren jeg har sett på lenge.

kl. 07.25:
Fremme i Oslo. Prøver å akseptere at hvis jeg faktisk snudde akkurat nå og tok første tog tilbake, så ville jeg muligens rekke å komme meg helt hjem, kle av meg og legge meg ned igjen før Mu våkna. (Ja, vi er ganske bortskjemte.)

kl. 08.14:
Setter meg for første gang siden mars 2011 i en  forelesningssal. Er for første gang siden august 2009 omringet av fremmede. Denne gangen fremmede som allerede kjenner hverandre godt. (Så godt at jeg nå etter to uker på skolen fortsatt har tilgode å oppleve at en eneste person i klassen hilser på meg. Gøy.)

kl. 08.32:
Husker brått hvorfor jeg ikke akkurat stressa med å orke komme til disse timene når jeg var gravid og kvalm forrige gang jeg tok de. Vurderer om jeg hadde klart å rulle meg sammen i en ball bakerst i salen og sove.

kl. 09.50:
Hjelper ikke akkurat mitt eget første inntrykk fremover ved å dytte en hel muffins inn i munnen på en gang og prøve å tygge umerkbart på den. Altså var ikke verdens største muffins da… men stor nok til at jeg så dust ut.

(Hahaha. Her så jo muffinsen gigantisk ut. Men for orden skyld så er pcen min knøttliten da. Vi snakker forresten om Mu sine grove, men søte mumsemuffins… Som han nekta spise. Takk for den. Og for ordens skyld to… Jeg har ikke for vane å ta bilde av maten FØR jeg spiser den. Jeg tok selvsagt opp en ny muffins senere for å ta bilde av den. Ikke at jeg stå mindre dust ut der jeg satt i gangen på høyskolen og tok bilder av mat jeg la på pcen. Hehe.)

kl. 10.11:
Ferdig for dagen faktisk. Setter meg ned for å blogge litt. Begynner på dette innlegget.

kl. 11.17:
Får den telefonsamtalen alle som etterlater barnet sitt hjemme i mer eller mindre kompetente hender i jakt på egentid og selvutvikling frykter nesten mest av alle…

«Nøyaktig HVOR er egentlig legevakta i Askim?! Glem det, vi tar drosje!» *klikk* Samtale slutt.

(Og her slutta det jo brått. Ble ikke no om pimping… Ble ikke noe med resten av døgnet som pendler. Det ble panisk drosjetur og en to ukers forsinkelse på blogginnlegget. Ta det med ro. Det er ikke så alvorlig som jeg først frykta! Kommer et innlegg om det i løpet av helga.)

-MammaLi

Blogging uten internett er jaggu ikke lett…

Hmmm… Mon tro om jeg ikke må ut å prøve finne meg sånne gratis nettsteder i Askim snart.

Jeg er jo blogger! Og bloggere blogger!

(Eller nå for tiden er jeg vel mest stressa småbarnsmamma som har huset fullt av ting hun ikke kan huske å ha kjøpt eller eid før, men som PappaDor insisterte på at fantes på loftet.)

I mangel på noe bedre å si… (Altså jeg vil jo ikke blir oppussing- og flytteblogg, men det er jo aaaaaaaaaaaalt som foregår for tiden. Så er jo så vanskelig å liksom ikke snakke om det også. Nesten så jeg er frista til å lage en sånn ELLE intriør-hjemme hos-greie. Hadde jeg vært tilgitt flytteprat da?) …så har jeg nå tenkt til å kjøre på med et skryteinnlegg i beste Superpapsen-stil.

Så her kommer en liten kavalkade til ære for Mu og alt han kan.

For Mu kan:

Montere IKEA-møbler…

Som alle andre drevne IKEA-byggere setter også Mu seg godt inn i møblets bestanddeler før han starter arbeidet. (Hva han skal med Timmy, traktoren, hesten, xylofonen, toget, en kikkert og en ballong derimot er jeg ganske usikker på. Men de måtte altså med. ) Dette skal da bli en stol… For de som ikke er i stand til å gjette seg det ut i fra dette informative bildet.

Noe som også er velkjent for andre byggere er jo selvsagt krympeplastens klamme grep rundt hva enn de har krympet seg rundt. I dette tilfellet så var det da stolbena som har fått seg en runde klam plast. Men var dette noen sak for den supre Mu?! NEI da! (Eller eh… joda. Her måtte det nok en pappa til. Hehe. Men det sier vi ikke til noen.)

En kort liten opplæringsfase måtte til på visse deler… Men man kan jo formelig se hvordan tannhjulene jobber og meget snart var byggmesteren i stand til å klare seg selv igjen.

Og vips på kortere tid enn det tok meg å føde han så hadde ungen satt sammen stolen!

Her testes det ferdige resultatet og godkjennes av byggeren selv. Mor syns også den er fin å sitte i… (Og nei jeg er ikke rivruskende gal… PappaDor har jo selvsagt gjort mesteparten av jobben her. Tror du jeg hadde sitti i en stol bygd utelukkende av en 1 åring uansett hvor genial?! Neeeeei! Jeg veier jo det samme som en liten nise. Jeg burde jo egentlig brukt industriverktøy.)

Hva annet kan egentlig Mu… Jo,  han kan:

Plassere en mutterskrueting stående midt under krakken sin, klappe for seg selv og gå sin vei, med en meget forundret mor sittende igjen med en merkelig installasjon på stuegulvet.

Ta på seg en slagstøvel og en sko… Pussig nok ikke to av samme ting, det er visst for pingler. Men en av hver er stas. (Ok. så fikk han litt hjelp med den joggeskoa. Men han henta den og stakk fram foten helt selv!)

Sløve som en konge. Er ikke alle som går for akkurat dennes stilen under soving… Men her slækkes det som en ekte fjortis.

Mate pip pip med kavring… (Her sitter han riktig nok å stirrer litt mutt vekk fra hele pip piperiet… men det er fordi det var en pip pip som bada i fontena. Det krevde myyyye oppmerksomhet! Altså det blir nesten ikke bedre enn pip pip OG fontene samtidig!! Det mått i så fall være om en det kom en hund bærende på et flagg fordi samtidig!)

Feie… Her feies det fra morgen til kveld. Og det er kun yngste mann som får lov til  svinge kosten tydeligvis. Hvis noen andre så mye som prøver så kommer han og røsker kosten fra oss.

Støvsuging har vi også begynt å bryne oss på, og mor ser fram til en framtid der hun ikke trenger å gjøre husarbeide i det hele tatt. 😉 (Som dere kan se så står vaskebøtta allerede klar.)

Han kan grave i sandkassa. (Eller kattebæsj som det også kan kalles.) Riktig nok med tyvlånt verktøy i dette tilfellet. Men det er graving læll. Veldig praktisk om han vil bli gullgraver eller anleggesarbeider. (Det ene kanskje mer plausibelt enn det andre.)

Xylofonspilling med tilhørende dansing er også en av merittene til dette unikummet. (Er jo ingen Beethovens 9. vi snakker om her, men det fortsatt faktisk mindre irriterende å høre på Mu klimpre løs enn det er å høre på pappaen hans prøve mestre Lisa gikk til skolen for andre time på rad……..)

Han er også ubernerden som sitter på cafè og leser bok… Hvor mange 1 åringer kommer frivillig trekkende på en bok eller to hveeeer gang vi skal ut liksom. (NØØØØØØØØØØØRD! Men det er foreldra hans også, så kanskje ikke så rart.) Og ja… han trenger en hårklipp. Hehe. Vi snakker liksom litt sånn utvokst 90-talls forretningsmannsveis. IKKE kult!

Nei nå får det sannelig holde for denne gang. Hehe. Dette hersens innlegget tok jo nesten en uke å skrive bare det. ÆSJ! Jeg viiiiiil ha interneeeeeett! (Men ikke hardt nok til at jeg tør å trosse telefonskrekken å gjøre noe med saken. Hehe.)

Forresten… Siden jeg nevnte Superpapsen. Du skal ha takk og farvel! Hurra for pappaer som nyter permisjonen sin og lar oss følge med på sidelinjen!!!

Hilsen en lettere skam- og lovndadsfull MammaLi som sverger på å bli en bedre blogger snart en gang!

Jeg beklager!

Jeg er en bedriten blogger for tiden.

Men det er jo den klassiske «Jeg har ikke tid»-greia… Hehe.

Se her… jeg har ikke engang tid til å legge ungen i sin egen seng for formiddagsluren sin:

(Og som jeg ikke var smertelig klar over det fra før så innså jeg nå viiiirkelig hvor knøttliten senga vår er. )

Jeg skal bli flinkere! Og bloggtegninger skal komme de! De fem som skal få i denne omgang er:

Pia

Mari

Anniken

PappaDor

og Hanna.

Foreløbig er jeg bare ferdig med en av disse tegningene. Men skal få spøtta på ræva mitt og sette i gang med resten så fort hjernen min fungerer til noe annet enn å gruble på malingsfargekoder og hva slags klatreplante blir egentlig penest og hvordan belysning skal vi ha og kommer Mu til å trives, kommer jeg til å trives, kommer PappaDor til å trives… og tror naboene at jeg er i et lesbisk forhold med Tante I siden det var vi som var der ute og titta for en stund siden og møtte en nabo og jeg glemte å presisere at jeg skulle flytte med PappaDor… Ikke at det er noe galt i å være lesbisk, jeg er vel mer redd de skal tro jeg er verdens kjipeste skjøge som da tre uker før var der med en jente og så flytter jeg inn med en mann. Det kommer jo ikke til å hjelpe at første uka så blir det mest Tante I og jeg som bor der fordi hun skal hjelpe meg å male mens PappaDor fullfører et kurs i Oslo.

Men vi har fått tid til litt andre ting enn å pakke hele tiden da. Jeg prøver å la Mu være mest mulig ute i finværet og samtidig suge til meg litt av de tingene jeg liker med Oslo.

Vi har blant annet hengt i Birkelunden:

(Burde jeg ta det som et hint at ungen min velger å ta med seg lekene sine og sette seg langt vekk fra meg når vi er ute og henger?!)

Vi har vært på middelalderfestivalen:

(Lurte du forresten på åssen bli den minst likte mammaen på en middelalderfestival? Kjøp sverd til den snart 1 år gamle ungen din mens barn på 5-6 år står rundt og bli nekta våpen av foreldra sine… «Hvorfor får ikke jeg når babyen fååååååår?!?!?!?» Hehe. Men man skal jo tidlig krøkes når man skal bo i et våpenlager. 😉 )

Men for det meste har vi altså pakket… og pakket og pakket… (Og når jeg sier VI så mener jeg JEG… Far har vært på kurs for det meste og alt Mu har bidratt med er å gå bak meg, rive teipen av de ferdigpakkede eskene og så vippe de elegant over på siden sånn at han kan rive ut alt inni dem. Herlig.)

Jeg har faktisk pakka ned nesten alt i leiligheten… Uten å egentlig ofre så mange tanker som jeg burde på at vi faktisk kanskje trenger endel av de tingene. To eksempler basert på faktiske samtaler med PappaDor.

«Hey! La meg pakke ned alt det rene tøyet, også vasker vi skittentøyet og bruker det de nærmeste ukene… *pakke ned og ligge på søplesekker så de blir vakumpakka*… Hva sier du? Vi har ikke vasketid før om to uker… ååånei… jammen daså.» (Det har blitt mye av «Eh… så lenge ingen står sånn sykt nærme på bussen så funker nok denne en dag til».)

«Jeg pakka ned alt på badet jeg… medisinskap og det hele. Åja… du har herpa ryggen sier du… og trenger smertestillende det er… eeeh deeeer borte et sted.* (Det var også et sjakktrekk å pakke ned bladene til barberhøvelen, men ikke selve høvelen. Særlig når varmen kom og jeg innså at mine skogkledde armhuler kanskje trengte å luftes litt. Lite tips. La esken med ting fra badet stå lett tilgjengelig. Sånn mannebarbermaskin til skjegg funker IKKE under armene! AUE! Blødene skrubbsår funker også dårlig med både deo og svette…)

Dette har altså resultert i at vi for tiden bor sånn her:

Her står det altså 17 pappesker stabla rundt i stua… Innen søndag blir det minst 20. Sansynligvis mer. (Rotet er jo selvsagt bare garnityr som jeg har lagt ut for å ta bilder… Noen har sinkhus, jeg har rot.)
I tillegg har vi vel 6-7 søplesekker stående rundt. På 50 kvm. (Som ikke føles som 50 kvm for stedet presterer å ha dårligere plass enn min gamle leilighet på 47 kvm.)

Er kanskje egentlig ikke noe rart at Mu øver iherdig på trehjulssykkelen sin sånn at han kan stikke av.

Han mangler riktig nok endel på den tektniske gjennomføringen… Der i blant endel på lengden i beina.Men han blir stående sånn her og riste på rumpa til noen kommer og triller sykkelen gjennom stua. Ut i fra lyden han da lager har jeg innsett at trehjulssykkeler tydeligvis er beslektet med litt fuskende to-taktsmotorer. (Og at min sønn skulle ønske han var en romersk keiser som kjørte rundt i hestedratt vogn.)

Jeg vil og stikke av… Men jeg må nok vente en stund til.

Uansett… beklager bedriten blogging. (Haha… B!) Og beklager trege bloggtegninger. (Haha! Ikke B!)
Det kommer, det kommer!!! Jeg har mer på hjertet og flere innlegg på lur. (Til glede for noen… og sikker irritasjon for enda fler. Hehe. Kan faktisk være det kommer et liiiite kort innlegg til allerede senere i dag etter litt søvn.)

Vi snakkes!

-MammaLi

Pølser på den kompliserte måten.

Mu, PappaDor og jeg er jo på flyttefot… (Ja, det kommer et ordentlig innlegg om dette. Jeg må bare eh… skjønne det selv først. Hehe.) Og i den forbindelse blir det mye enkle middager.

Pølser står vel rimelig høyt på lista for de fleste over simple og kjappe middager. Vel… Ikke her i heimen. Så her kommer da altså en innføring i «Pølse på MammaLi og PappaDor»-måten.

Man begynner med en tacolefse. (Eller tortilla da om man vil være fin på det.)

Så strør man på grillkrydder i en stripe... (Dette bildet så merkelig snuskete ut uten at jeg helt skjønner hvorfor. Men det er altså bare grillkrydder på en tortilla.)

Deretter legger man på ønsket mengde salat. Her juksa vi litt med sånn ferdig pose fra butikken… (Altså det er jo bare pølser… skal jo være enkelt. 😉 )

Det neste trinnet er litt som rosinen i pølsa. (Hva pokker er det for uttrykk egentlig? Hvem vil ha ROSIN i pølsa si?! ÆSJ.) Eller altså. Det er pølsa i eh… lefsa. I dette tilfellet en skrukkete kyllinggrillpølse med ost. Alltid med ost!

Så legger man en stripe med potetsalat på ene siden av pølsa, og sprøstekt smårettbacon på andre siden. (Nevnte jeg forresten at jeg veier over 100 kg? Bare sånn i forbi farten…)

Til slutt så kjører man på med litt ketsjup og pizzadressing. (PappaDor hadde honningsennep og chilisaus også… Her er det vel bare fantasien som setter grenser.)

Rull så sammen som en taco eller burrito eller andre ting man ruller sammen før man spiser. Og spis…

Dette er på ingen måte slankemat altså! Selv med salatalibiet inni der. Hehe. Men det er sabla godt. Og kan varieres i det uendelige. Det er vel egentlig en pølsetaco rett og slett. (Jøss så brun jeg er på hånda. Vogntrilling altså. Mange uante goder der.)

Forresten tror jeg vi må kjøpe sånn gåvogn-sak til Mu… Helt siden han var med farmor i barnehagen en hel dag og fikk leke med lekene der så har spisestolen hans fått gjennomgå.

Så da er vel 1 årsgaven fra mamma og pappa bestemt… Hehe.

(Gurimalla for et inspirerende blogginnlegg. Men altså Mu brukte liksom tre timer på å sovne og jeg har pakka i fire dager i strekk og er hjemme alene uten brus og er sulten og er skiiikkelig synd på meg liksom!!! Så det såh!)

-MammaLi

Fint vær = nye lærdommer.

De siste dagene har det jo vært sånn passe fint vær med sånn passe varm luft som er sånn akkurat passe for en passelig stor gutt og en passe for stor mamma. Hvilket vil  si myyyye utetid!

Og utetid betyr nye erfaringer og nye ting å lære. Vi har blant annet lært at:

Nye sko (FØRSTE sko!!! Uwæææh… Gutten min begynner bli stoooor! *krympe rakkern og stappe han ned i dypvognbagen og ta på han alt for små klær og insistere på at han bare er sånn maks tre måneder fortsatt*) gjør det så mye enklere å stå på tå og velte vogna!

Mamma lærte også at vogna blir noe latterlig baktung (Eventuelt fortung, alt etter som hva du ser på som bak eller for på en barnevogn. Jeg ser på bakdelen av vogna som den delen som er mot deg når du triller og fordelen er at du slipper å bære handleposer hjem.) når det ikke sitter et barn oppi vogna og man har verdens mest tettpakka stelleveske hengende på håndtaket.

Det jeg har valgt å ta med meg fra denne lærdommen er at små barn burde aldri få sko. De burde derimot klypes litt i akillesen hver gang de prøver å reise seg slik at de forblir små babyer for alltid, og dermed aldri går fra deg eller ødelegger dyre gjenstander som barnevogner eller stellevesker. Du burde også sørge for å ha med deg et ekstra barn som kan sitte i vogna og passe på at denne ikke velter hvis du mot all formodning lar barnet ditt gå rundt fritt.

Gress smaker ganske dritt…

Gress smaker visst ikke godt… Det gjør ikke sånne oppblåste løvetannballer heller. Egentlig fint lite av det man finner på bakken snaker særlig digg. Men det er viktig å smake på hvert enkelt strå… Kan jo være at en av de funker.

Her kan man vel bruke ordet «lærdom» veldig løst… Mu har ikke lært en tøddel av dette. Senest i dag spiste vi pinne, kongle, gress, løvetann, en sneip, to bruskorker og en elg. (Neeeeei… han gjorde da ikke det. Greit nok det med pinnen og kongla og gresset og løvetanna er sant. Sneipen bare prøvde han seg på, bruskorkene kasta mamma langt pokker i vold og elg ferdes sjelden i Ullevålsområdet. De holder seg jo mest ved Oslo S. Det er elgen og de narkomane liksom.) Mamma derimot har lært at sko er djevelsen velteverk og at smokker bare funker som hindring fram til barnet innser at han eller hun er i stand til å ta den vekk selv. (Helst med en skikkelig demonstrativ PTWUY-lyd.)

Dyrelivet i sentrum kan være fælt så spennende.

Mu møter katt møter fugl.

(Eh… jeg ser jo at dette kanskje ikke er sånn supertydelig for alle andre… Vent litt.)

Katten var av type korthåret, grå, firbent katt. Og fuglen var av type eh… FØGGEL! Sånn med vinger! Er det virkelig så nøye egentlig? Poenget var liksom at fuglen var der og katten var der og Mu var her og var liksom bare helt: «Huh?! Vandrende pelsdott?! Hoppende flaksekrek?! Sammen?! Samtidig?! Kan jeg spise de og smaker de bedre enn gress?!»

Vi så faktisk hele tre katter på en gang der vi satt på en gressflekk midt på Kampen. Så mange at Mu bestemte seg for å gå på kattejakt og prøvde snike seg innpå de stakkars intetanende dyra.

Så hva lærte vi da av dette? Jo… Mu er en bedriten kattejakter. Alt for treg, alt for klumsete og ikke minst alt for høylytt. Noe annet vi lærte er at man trenger jo ikke se eksotiske dyr for at det skal være spennende. Dyr er dyr liksom. På grunn av Mu sine dårlige jaktevner slapp vi heldigvis å lære om katt eller fugl smaker bedre enn gress. (Men nå har vi jo begge smakt kylling før, og jeg tror Mu er enig i at fugl smaker bedre enn gress.)

Mamma har forresten også lært at skal man ta bilder av barn og yrende dyreliv eller lignende, så kan det være lurt å føre barn og dyreliv eller hva nå enn det er du vil ha med i bildet nærmere hverandre. Nå skal jeg ikke være bombastisk her, men jeg velger å anta at det blir bedre bilder av det. (Her skylder jeg atter engang på Mu sine dårlige jaktevner…)

Hva har så du drevet med i oppholdsværet? Har du lært noe fint?

(Forresten… Gidder ikke korrekturlese i dag. Gidder du å ta deg av det? Finner du feil så send mail til: bryrmegfintlite@orkerikkebelemremegmedsånt.no Hihihih. Gleder meg til spam-robotene prøver seg på denne. 😉 )

-MammaLi

(PS: Jeg mener SELVFØLGELIG IKKE at man skal klype små barn i akillesen. Jeg har myyye bedre erfaring med å spenne bein på de. Man oppnår nesten det samme, men det er så mye enklere å late som det var det uhell…)

Bloggtegninger og en nær sagt Give Away!!!

(Når jeg sier nær sagt give away så betyr det at du må nok gjøre littgranne for å få premien… men det er ikke mye altså. Det er praktisk talt ikke noe. Men ikke faktisk ikke noe. Forresten… STOR BOKSTAV-alarm!!!)

Som nevnt og vist før lager jo jeg  bloggtegninger når jeg ikke har bilder som passer til innleggene mine. Nå har jeg tenkt til å ta disse tegningene et skritt videre…

Jeg har nemlig tenkt til å å begynne å GI BORT sånne tegninger. Altså du kan få din HELT egen bloggtegning som passer til nettopp deg til fritt bruk! Og det er ikke bare bare… Det tar nemlig litt tid å lage slike tegninger og jeg prøver å fange essensen av både personen og bloggen din. (Har du ikke blogg så får du bare sende en mail med litt info om deg og hva du kunne tenkte deg å uttrykke i tegningen.)

Det er faktisk et par stykker som allerede har fått sin egen tegning.

Nemlig fin-fine Susanne Kaluza, med de vakre klærne og de supre tipsene:

Hun fikk en tegning for å bli vår første bloggfølger!

Den neste som fikk en tegning var den husmalende Intrikat, med den kule bloggsiden og artige hverdagsglimt:

Hun fikk en tegning for å helt uoppfordret og av seg selv reklamere for bloggen på bloggen sin! 🙂

I tillegg så har selvsagt endelig Tante I fått sin egen tegning som premie for å ha lagt inn Solobolle-innleggene. (De desidert mest populære innleggene vi har!)

Tante I er jo som nevnt før en genser med hår på… Hehe.

Og nå kommer det som kanskje er litt interessant… For dette gjelder DEG! Ja… NETTOPP DEG!!!

Du som leser her inne nesten hver dag. En av dere 50 som har søkt etter Solobolle-oppskriften til Tante I. Du som smyger i krokene uten å legge igjen et eneste spor…

DU kan FÅ din EGEN tegning!!! Hvordan tenker du nok nå… Vel det er enkelt;

Gjør noe hyggelig for bloggen vår.

Med det så mener jeg at den FØRSTE som legger inn en kommentar etter dette innlegget får sin egen tegning og litt reklame her hos oss. (Edit: Bare fordi jeg syns det er ekstremt gøy å tegne disse tegningene så har jeg gjort om litt! Den FØRSTE/neste som kommenterer på hvilket som helst innlegg fra i dag av og så lenge jeg gidder får tegning! I tillegg til de FEM første som kommenterer på dette innlegget!)

De som reklamerer for bloggen vår på bloggen sin eller noe annet sted får en tegning og reklame tilbake fra oss.

Og ikke minst!!!

De som skriver inn at de har PRØVD Solobolle-oppskriften skal få sin egen bloggtegning og reklame, i tillegg skal vi være deres private prøvekaniner. Har du en oppskrift som du er litt usikker på om er bra, eller som du aldri har turt å prøve deg på fordi du er redd for resultatet så tester vi den for deg! Det trenger selvsagt ikke være en ordentlig oppskrift, men noe du er bare er nysgjerrig på. Som Daim-muffins eller Farris-brød eller hva med Cola-glasert grillmat?! Eller noe helt annet. 😉 (Bare det ikke blir Groban’s Garden-aktig så er vi fornøyde og villige til det meste. Groban’s Garden finner du i dette innlegget -> Fargerik fritid og fjortisforelskelser)

Du trenger virkelig ikke ha blogg for å bli med her, da sender du som nevnt over her bare litt info på en mail til MammaLi.muligt (at) gmail.com

Kjør hardt, kjør stil!

-MammaLi

Grønnskolling.

Ok… nå kunne jeg vel egentlig gitt beng i å gi meg selv sensur-solbriller. For det håret her er langt fra anonymt. Hehe. Men fy fillern å deilig å være litt «sprø» igjen. (Det som ser sort ut er forresten mer sånn skog-mose-blå-grønt-brunt. Det ser litt ut som hodet til en stokkand-andrik!)

Skal legge ut et ordentlig innlegg senere. Jeg ville bare eh… skryte (?) litt. Hehe.

Nå pizza og så innlegg. Jeg har nemlig både et premie og et tilbud og en etterlysning til dere som leser bloggen!!!! (Ooooh. Spennende lizzom!)