(Jeg skulle liksom egentlig lage et innlegg om åssen man vet at man har blitt mamma… Men så kom jeg liksom på så mye annet i farta at det utviklet seg mer til et hverdags-dagbok-blogg-innlegg. Er det tilgitt på en søndag når mor har vært på fest og drukket en heeeel cider?)
I morges hadde jeg et tilfelle av «Du vet du har blitt mamma når (…)». Vi har nemlig barnevakt akkurat nå. Mu er og koser seg hos mormor og bestefar på landet…(Vent litt. MammaLi må ha allergimedisin. Åpne stuevinduer, allergisk MammaLi og den ene cideren jeg nevnte gjør MammaLi blind? (Konkurranse: Hvor mange ganger kan man slippe unna med å si MammaLi i et parantes…eh…innstikk? Hva i alle dager skal man egentlig kalle det?))…mens PappaDor og jeg har vært i 50 årslag. Noe som egentlig er veldig deilig. Den delen med barnevakt altså, 50 årslag var koselig det også… men deilig vil jeg nok ikke kalle det. Noe av det jeg alltid gleder meg aaaaaaller mest til når vi har barnevakt er så sove lenge! Hver eneste gang jeg skal legge meg de gangene vi har hatt barnevakt (Alle tre… Hehe.) er alt jeg tenker på at jeg skal sove lenge. Jeg vil helst gå hjem fra hva enn vi er på for å gå hjem og legge meg umiddelbart.
Men som den observante leser sikkert kan dedusere seg fram til så er jeg jo nødvendigvis våken og tilstedeværende nok til å blogge. Jeg har faktisk vært våken to ganger allerede i morges. Ene gangen så bare titta jeg meg litt rundt og fant ut at ikke pokker om jeg skulle stå opp enda, men andre gangen så var jeg sikker på at nå hadde jeg nok sovet kjempelenge. Og at vekkerklokka sikkert kom til å ringe snart uansett. (Optimistisk hadde jeg satt på vekkerklokke for å være sikker på ikke sove for lenge i dag.) Så opp sto jeg… Og ble møtt av klokker som kunne informere meg om at klokka var 10… TI liksom! (Ja, jeg vet jo at det har blitt sommertid og at disse klokkene egentlig skulle vist 11, og at det hadde vært litt mer sånn sove-lenge-aktig, men altså den timen anerkjenner jeg ikke som at jeg har fått sove ekstra. Den timen har jo bare rett og slett blitt stjålet fra meg!)
Det er da ingen som legger seg etter en fest og tenker nå skal jeg sove kjempelenge for å så stå opp klokka 10! Før jeg fikk barn så var vel eneste grunnen til å stå opp før klokka 12 at jeg skulle jobb eller skole. Man sto da aldri aldri aldri noengang opp klokka 10 på en søndag og tenkte: «Jøss, heldige meg, nå fikk jeg sove lenge, kanskje jeg skal blogge og rydde litt FØR vekkerklokkka ringer.« (?!?!?!?!?!?!? *skamme seg*) Er nesten så jeg har lyst til å gå og legge meg igjen og krampeaktig ligge der til jeg sovner igjen og vekkerklokka ringer. Hadde jeg bare orket å reise meg fra sofaen og gå bort til soverommet for å legge meg… Men det gjør jeg ikke. Hvor tragisk er ikke det.
Jeg er seriøst fyllesjuk etter den ene markjordbærcideren jeg drakk i går. Jeg burde jo ant det. Det er den andre cideren jeg har drukket siden august 2010. Men allikevel da. Det får da være grenser! Det burde også komme under «Du vet du er mamma når (…)»-greia. Du veit du er mamma når du blir fyllejsuk av en stakkars cider. Hehe. Og når man ser ut av vinduet og tenker: «Sol! Jeg må gå tur!»
Men jeg vil ikke gå tur. Har virkelig ikke lyst til å gå tur. Er sååååååååååååååååååååååååååå lei av å gå tur! Men det er jo sånn det blir. Pent vær = tur. I dag er pent vær = boikotting. Mu sitter og husker på en veranda i Aurskog. Han får all den friske lufta han kan ønske seg. MammaLi på sin side lukker igjen persiennene og spiser smågodt.
Jeg lovet jo et dagboksblogg-innlegg… Egentlig så er det vel bare jeg som sitter og bableskriver fordi jeg ikke har noe bedre å finne på. (Nå juger jeg. Jeg har VELDIG mye som er «bedre å finne på». Eller ting som det hadde vært smartere å gjort i hvert fall. Nå er det seriøst så rotete her at jeg brått ble usikker på om Mu faktisk er hos mormor eller om han ligger under en kleshaug eller noe et sted i leiligheten.)
Men i god fjortis-dagbok-blogging-stil skal jeg nå ta opp ting som ikke har noe med det jeg akkurat skrev om å gjøre og som er av null interesse eller relevanse for andre. Hehe. (Moahahahaha… Onde meg! Du trodde du hadde kommet til en annerledes blogg trodde du ikke? En som var saksrelevant og mest opptatt av å være underfundig og artig? Å nei da du! Innerst inne i MammaLi bor det en liten rosa blogger som vil dele ørsmå private detaljer av livet sitt som egentlig bare sentrerer seg rundt hennes egen navle, og min fyllesjuke hjerne er for svak til å kjempe i mot.)
Min indre rosa blogger.. som selvsagt har fått solbriller i steden for vanlig briller. Ingen rosa blogger med respekt for seg selv bruker briller altså!
(Jeg er forresten klar over at brillene har mangla på de bloggtegningene av meg selv jeg har laget. Jeg er bare for lat til å tegne de inn. Hehe.)
Fy fillern dette blir et langt innlegg… Jeg håper du har tatt en pause eller kjeks eller noe sånt midt inni der et sted. Hvis det i det hele tatt er noen som gidder lese alt dette. Hehe. Trøsta er vel at det faktisk egentlig bare er en ting igjen som jeg vil nevne. Eller opplyse om eller hva man skal si… Eller skal man kalle det en kunngjøring?
Det er nemlig slutt på de dårlige mobilkamerabilde fra denne kanten! MammaLi har fått seg ny telefon! En rooooosa en. Hehe. Med touchscreen og det hele. 😀 Så nå blir det morsommere å ta bilder igjen sånn i hytt og pine. Jeg vurderer også å legge inn wordpress som en app og så jeg kan blogge litt når som helst.
Hadde ikke det vært fint da dere? Så kunne jeg lagt ut givende innlegg som dette heeeele tiden lizzom! Hihihi.
Nei uff…
Nå gir jeg meg kjenner jeg.
Jeg lover på tro og ære å komme sterkere tilbake meget snart med et innlegg det er verdt å lese. Hehe. Jeg startet jo så bra… også endte det jo så tragisk. Jaja. Vi lar hest være best og går for å vekke PappaDor med beskjeden om at MammaLi nekter å vaske opp så han får stå opp å gjøre det han. 😉 (Da blir han nok glad!)
Ha en strålende søndag! Og gå en tur i finværet for meg….
-MammaLi
(PS: seriøst… hvis det er noen som har erfaring med wordpress-appen så hadde jeg satt pris på litt tilbakemelding på om den funker bra. Kjenner disse app-greiene gir meg litt noia. Man gir de jo tillatelse til mye rart når man ser på den lille skrifta…)
muligt 