Et med all sannsynlighet sjeldent anfall av hverdagsblogging

(Jeg skulle liksom egentlig lage et innlegg om åssen man vet at man har blitt mamma… Men så kom jeg liksom på så mye annet i farta at det utviklet seg mer til et hverdags-dagbok-blogg-innlegg. Er det tilgitt på en søndag når mor har vært på fest og drukket en heeeel cider?)

I morges hadde jeg et tilfelle av «Du vet du har blitt mamma når (…)». Vi har nemlig barnevakt akkurat nå. Mu er og koser seg hos mormor og bestefar på landet…(Vent litt. MammaLi må ha allergimedisin. Åpne stuevinduer, allergisk MammaLi og den ene cideren jeg nevnte gjør MammaLi blind? (Konkurranse: Hvor mange ganger kan man slippe unna med å si MammaLi i et parantes…eh…innstikk? Hva i alle dager skal man egentlig kalle det?))…mens PappaDor og jeg har vært i 50 årslag. Noe som egentlig er veldig deilig. Den delen med barnevakt altså, 50 årslag var koselig det også… men deilig vil jeg nok ikke kalle det. Noe av det jeg alltid gleder meg aaaaaaller mest til når vi har barnevakt er så sove lenge! Hver eneste gang jeg skal legge meg de gangene vi har hatt barnevakt (Alle tre… Hehe.) er alt jeg tenker på at jeg skal sove lenge. Jeg vil helst gå hjem fra hva enn vi er på for å gå hjem og legge meg umiddelbart.

Men som den observante leser sikkert kan dedusere seg fram til så er jeg jo nødvendigvis våken og tilstedeværende nok til å blogge. Jeg har faktisk vært våken to ganger allerede i morges. Ene gangen så bare titta jeg meg litt rundt og fant ut at ikke pokker om jeg skulle stå opp enda, men andre gangen så var jeg sikker på at nå hadde jeg nok sovet kjempelenge. Og at vekkerklokka sikkert kom til å ringe snart uansett. (Optimistisk hadde jeg satt på vekkerklokke for å være sikker på ikke sove for lenge i dag.) Så opp sto jeg… Og ble møtt av klokker som kunne informere meg om at klokka var 10… TI liksom! (Ja, jeg vet jo at det har blitt sommertid og at disse klokkene egentlig skulle vist 11, og at det hadde vært litt mer sånn sove-lenge-aktig, men altså den timen anerkjenner jeg ikke som at jeg har fått sove ekstra. Den timen har jo bare rett og slett blitt stjålet fra meg!)

Det er da ingen som legger seg etter en fest og tenker nå skal jeg sove kjempelenge for å så stå opp klokka 10! Før jeg fikk barn så var vel eneste grunnen til å stå opp før klokka 12 at jeg skulle jobb eller skole. Man sto da aldri aldri aldri noengang opp klokka 10 på en søndag og tenkte: «Jøss, heldige meg, nå fikk jeg sove lenge, kanskje jeg skal blogge og rydde litt FØR vekkerklokkka ringer.« (?!?!?!?!?!?!?   *skamme seg*) Er nesten så jeg har lyst til å gå og legge meg igjen og krampeaktig ligge der til jeg sovner igjen og vekkerklokka ringer. Hadde jeg bare orket å reise meg fra sofaen og gå bort til soverommet for å legge meg… Men det gjør jeg ikke.  Hvor tragisk er ikke det.

Jeg er seriøst fyllesjuk etter den ene markjordbærcideren jeg drakk i går. Jeg burde jo ant det. Det er den andre cideren jeg har drukket siden august 2010. Men allikevel da. Det får da være grenser! Det burde også komme under «Du vet du er mamma når (…)»-greia. Du veit du er mamma når du blir fyllejsuk av en stakkars cider. Hehe. Og når man ser ut av vinduet og tenker: «Sol! Jeg må gå tur!»

Men jeg vil ikke gå tur. Har virkelig ikke lyst til å gå tur. Er sååååååååååååååååååååååååååå lei av å gå tur! Men det er jo sånn det blir. Pent vær = tur.  I dag er pent vær = boikotting. Mu sitter og husker på en veranda i Aurskog. Han får all den friske lufta han kan ønske seg. MammaLi på sin side lukker igjen persiennene og spiser smågodt.

Jeg lovet jo et dagboksblogg-innlegg… Egentlig så er det vel bare jeg som sitter og bableskriver fordi jeg ikke har noe bedre å finne på. (Nå juger jeg. Jeg har VELDIG mye som er «bedre å finne på». Eller ting som det hadde vært smartere å gjort i hvert fall. Nå er det seriøst så rotete her at jeg brått ble usikker på om Mu faktisk er hos mormor eller om han ligger under en kleshaug eller noe et sted i leiligheten.)

Men i god fjortis-dagbok-blogging-stil skal jeg nå ta opp ting som ikke har noe med det jeg akkurat skrev om å gjøre og som er av null interesse eller relevanse for andre. Hehe. (Moahahahaha… Onde meg! Du trodde du hadde kommet til en annerledes blogg trodde du ikke? En som var saksrelevant og mest opptatt av å være underfundig og artig? Å nei da du! Innerst inne i MammaLi bor det en liten rosa blogger som vil dele ørsmå private detaljer av livet sitt som egentlig bare sentrerer seg rundt hennes egen navle, og min fyllesjuke hjerne er for svak til å kjempe i mot.)

Min indre rosa blogger.. som selvsagt har fått solbriller i steden for vanlig briller. Ingen rosa blogger med respekt for seg selv bruker briller altså!

(Jeg er forresten klar over at brillene har mangla på de bloggtegningene av meg selv jeg har laget. Jeg er bare for lat til å tegne de inn. Hehe.)

Fy fillern dette blir et langt innlegg… Jeg håper du har tatt en pause eller kjeks eller noe sånt midt inni der et sted.  Hvis det i det hele tatt er noen som gidder lese alt dette. Hehe. Trøsta er vel at det faktisk egentlig bare er en ting igjen som jeg vil nevne. Eller opplyse om eller hva man skal si… Eller skal man kalle det en kunngjøring?

Det er nemlig slutt på de dårlige mobilkamerabilde fra denne kanten! MammaLi har fått seg ny telefon! En rooooosa en. Hehe. Med touchscreen og det hele. 😀 Så nå blir det morsommere å ta bilder igjen sånn i hytt og pine. Jeg vurderer også å legge inn wordpress som en app og så jeg kan blogge litt når som helst.

Hadde ikke det vært fint da dere? Så kunne jeg lagt ut givende innlegg som dette heeeele tiden lizzom! Hihihi.

Nei uff…

Nå gir jeg meg kjenner jeg.

Jeg lover på tro og ære å komme sterkere tilbake meget snart med et innlegg det er verdt å lese. Hehe. Jeg startet jo så bra… også endte det jo så tragisk. Jaja. Vi lar hest være best og går for å vekke PappaDor med beskjeden om at MammaLi nekter å vaske opp så han får stå opp å gjøre det han. 😉 (Da blir han nok glad!)

Ha en strålende søndag! Og gå en tur i finværet for meg….

-MammaLi

(PS: seriøst… hvis det er noen som har erfaring med wordpress-appen så hadde jeg satt pris på litt tilbakemelding på om den funker bra. Kjenner disse app-greiene gir meg litt noia. Man gir de jo tillatelse til mye rart når man ser på den lille skrifta…)

 

Gooooodis!

Er det fredag nå? Kan vi late som det er fredag nå?! Pleeeaaase?!?! *stirre lystent opp på godiset som jeg og PappaDor var dumme nok til å forsegle og putte opp på hylla forrige helg med et håndavtrykk og «dette skal vi ikke røre før fredag»* Jeg vil ha freeeeedag!

(Forresten… hvis man er suuuperobservant så kan man kanskje legge merke til en forskjell på tegningen min fra sånn den har vært. Liten, men tydelig allikevel. Hehe.  Og som er del av en større plan. Men det kan jeg snakke om en annen gang. 😉 )

-MammaLi

Pimpa Expedithylle

Her hadde jeg tenkt til å lage et innlegg med et tips til åssen sprite opp en enkel Expedit-hylle fra IKEA. Vi har nemlig en sånn to raders hylle i brunsvart.  Som de første tre årene av sitt liv har ligget og sløva sånn sidelengs og tilbrakt tiden sin som tv-benk og generell ræl-oppbevarer. Men så skulle plutselig godeste herr Expedit bli en vertikal ræl-oppbevarer. Da viser det seg at herr Expedit har en meget uattraktiv underside. Her har tydligvis mor vært litt triggerhappy med sånne beskyttelsesputer og hele saken ser ut som slags rollespillterning. (For de som ikke vet åssen en sånn terning ser ut så er det altså en terning på anabole sterioder med ørten sider og tall i alle retninger.)

Av merkelige grunner syns jeg ikke dette var så veldig stilig å ha sånn midt i stua. Så jeg bestemte meg for å pimpe hylla med litt gavepapir.

Og ideén er fin den altså! Jeg festa da ønsket gavepapir med dobbeltsidig teip nedover langs rollespillterningsiden av hylla, og fikk dermed en fjong og pen side i steden for. Men her støter plutselig dette innlegget på uante problemer… For da jeg skulle ta bilder av dette for å vise fram åssen det ble seendes ut, (Selve prosessen har jeg ikke bilder av da denne hendte før denne bloggen ble til… men resultatet kunne jeg da i det minste vise tenkte jeg.) var dette synet som møtte meg:

Jasså ja… Dette var jo upraktisk. Kan jo ikke akkurat vise fram sånn «Se her så fint det blir» når det ser ut som mus har vært og spist på pynten. Men jeg ante råd. Jeg kunne jo bare ta bilder av toppen av hylla liksom. Og skjule hele problemet!

(Og det var akkurat det jeg skulle gjort… akkurat da. Men gjorde jeg det? Nei.)

Jeg snudde meg nemlig vekk et sekund… for så høre: «Vriiiitsj!»

Nå ser hylla sånn her ut:

Lekkert ikke sant? (Jeg ser nå at Mu også har vært inni hylla og revet ut xbox-spillene våre og lagt i en fin haug. Det var jo sympatisk.)

Men altså… Helt øverst der så er det ganske fint da. Og det er faktisk en god ide. Så sant man ikke har barn som liker å pelle. Hehe. Eller kanskje han bare prøvde hjelpe mammaen sin… for nå så kan man jo se tydelig både et par av de triggerhappy plasserte putesakene og den dobbeltsidige teipen jeg brukte for å feste papiret.

Jaja… Noen form for interiørblogger blir jeg nok aldri. 😉

(Forresten… Tilfelle noen skulle være redd for det, Mu har selvsagt ikke spist opp alt dette papiret. Jeg har funnet det igjen stappet ned i kommodeskuffer, inni hyller og neddi bukser.)

-MammaLi

Lesere fra USA?!

I går oppdaget jeg noe merkelig på statistikken min… (I går er nå forresten «i forigårs», jeg sovnet atter en gang samtidig som Mu og rakk aldri fullføre noe som helst. Hehe.)

Jeg hadde nemlig to lesere fra USA plutselig? Og såvidt jeg kunne se så hadde de ikke klikka seg inn fra en annen link og ikke ramla innom fra Google eller noe sånt. Også to (TO.. 2) stykker da. Jeg kunne skjønt en villfaren stakkar. Men to er da litt pussig…

Så nå sitter jeg nysgjerrig igjen og lurer. Hvem var de? Hvor kom de fra? Og kommer de (Eller noen andre for den saks skyld…) noen gang tilbake? Har jeg terget på meg CIA? FBI? NASA? Eller kanskje er jeg kjendis i USA uten å vite det? Kanskje det er daglig høytlesning fra bloggen min på ymse internettkaféer? Hvem vet…

Er det egentlig noen som kommer tilbake for å titte flere ganger? Neste gang syns jeg dere kan si Hei. 😉

Eller Hello…

(I should just in case say this in English as well… Yesterday I suddently discovered that I had two readers from USA… I’m deeply puzzled as to who they are, how they got here, will they ever return, are they a member of the CIA, FBI or perhaps NASA, am I without my knowledge a big star over there with daily readings out loud from my blog on various internetcafés? Who knows… Well if you ever do return, feel free to say Hi. 😉 It will be much appreciated. 🙂 )

Her følte jeg at det eneste riktige måtte være et gammelt bilde av Mu som hip-hop-bling-dude… Hva annet liksom.

-MammaLi

Hurra!!!

Jeg (Eller vi da… vi er jo egentlig flere. Men siden det bare er jeg som står som sjefen over alle skjefer, hvor ble det egentlig av Asgeir, så sier jeg jeg…) har fått min første follower!

Det er Susanne Kaluza som har denne fine bloggen, hvor man blant annet finner supre trantips (Som nå sikkert egenhendig har reddet Mu fra en hver skummel sykdom man får av D-vitaminmangel) og mange andre flotte innlegg med finere bilder enn jeg noengang kommer til å ha her inne. Hehe.

Tusen takk for at du har lyst til å følge meg (Eller oss da om man skal være pinlig nøyaktig. 😉 )

Hjertelig hilsen MammaLi 🙂

(Er nesten så jeg har lyst til å lage en helt egen unik bloggtegning til deg, Susanne… Men så tenkte jeg det kanskje ble litt over toppen. Hehe. Du får si i fra om du vil ha. 😉 Du får så gjerne!)

Ufrivillig teppe-mamma…

Er det noe jeg virkelig (Her holdt jeg på å skrive hater, men innså at det kanskje er litt vel drøyt.) misliker så er det denne trenden med tepper foran barnevogna. Det forunderer meg egentlig veldig at det i det hele tatt er noen som gjør det for jeg har vel enda til gode å møte noen som forsvarer denne praksisen.

Bildet var hentet fra denne artikkelen fra Familie og Helse. (Etter at forfatteren av artikkelen valgte å endre sitt bilde da det var hentet fra Google uten å ha sjekket opphavsretten, har jeg også valgt å endre mitt til et jeg har tatt selv. Bare så vi har alt på det rene. Så vidt jeg vet da… Men artikkelen er fortsatt verdt å lese altså!) Som alle andre så er jo også disse naturlig nok i mot å gjøre om vognene til kokonger. Altså babyene har allerede vært fanget inni en tett boble uten mulighet for luft eller utsyn i 9 måneder det. De er faktisk ferdig med sånt nå og skal faktisk nå utsettes for både frisk luft og inntrykk. Man ser jo ikke ikke voksne folk på bussen surre seg inn i et eller annet telt før de sovner på bussen.

Og selv om jeg ikke har noen bevis, til det så er jo denne teppe-greia for ny og dermed lite forsket på, så tror jeg at disse teppene skaper usikre og lettvekkede barn som ikke blir vant til å takle verden slik den er. Som sagt så er dette min personlige mening som ikke har noen vitenskaplig basis. (Jeg syns bare det virker som sunn fornuft. Blir man skjerma fra alt så lærer man eller ikke å takle noe.)

Jeg har vært så i mot å bli oppfattet som en teppe-mamma at jeg heller drar vogna etter meg hvis vi møter på sollys og det eneste jeg noengang har hengt 1/3-del ned over vogna er en siklefille i gassbind. Og da faktisk i en trekant slik at det bare dekket akkurat nok til å lage en skygge på en nyfødt Mu.

(Dette er et illustrasjonsbilde da… selv om jeg ser at det til forveksling kan ligne på ett av mine bedritne mobilkamerabilder.)

Men… nå viser det seg plutselig at det er noen her i huset som har sin egen agenda, en heeeeeeeeeelt annen agenda enn den jeg har sett for meg. Lille Mu er nemlig ikke særlig glad i å sovne på dagtid. Kan jo skjønne det. Er jo så mye man skal oppdage og ødelegge. Så her er det til tider en kamp på liv og død på gang. (Det må i hvertfall høres sånn ut for naboene. Seriøst… Jeg tror Mu hadde foretrukket å bli slått med en pinne enn å legge seg inni mellom.) Så i desperasjon en dag begynte jeg å leke titte-bø med helseteppet hans bare for å ikke klikke i de 17 vinklene jeg ville klikke i.

Og har’ru sett på makan. I det ungen fikk teppet over hodet et par gang så sovna han jaggu og sov i to timer. Hehe.

(Selvsagt flytta han armen i det jeg tok bildet… Hehe. Men det sparte jo bare meg fra å måtte fiske teppet av han igjen. For jeg er jo fortsatt teppe-motstander-mamma innerst inne.)

Av dette har jeg dratt følgende to konklusjoner:

1. Mu har et eeeekstremt avslappa forhold til titte-bø-leken. (Det kommer nok av at han skjønte av seg selv åssen leken fungerte når han var 4 måneder og dermed er meget klar over at ingen blir faktisk borte. Det kjipe med dette er jo at det ikke går an å lure han eller gjemme noe fra han. Hehe.)

2. Mu er en fugl! (De sovner jo alltid når man legger teppe over buret.      ÅÅÅÅH! Kanskje det er det teppe-mammene driver med. De lufter bare fuglen sin!!!!)

-MammaLi

(Liten bonus:

Denne regla sier vi mens vi ser etter pip-piper ute og den faller like i smak hver gang så tenkte jeg skulle dele den når vi først var inne på fugler. Den har egentlig ikke melodi eller fast rytme, man legger bare trykket på første stavelsen i hvert ord. 🙂

Flakse Flakse Flooosj

Fuglen Flyr Vekk

Flakse Flakse Flooosj

Fuglen Flyr Vekk

Borte Borte Borte Borte

Hvor Er Fuglen Nå?

Borte Borte Borte Borte

Hvor Er Fuglen Nå?

*titte ut av vinduet eller vogna etter fuglene*)

PappaDor’s brownie-kake oppskrift. (Ikke sunt på noen tenkelig måte!)

Hei. PappaDor skal nå ha sitt første innlegg her. Og da velger jeg å bringe dere min brownie-kake oppskrift. Den er så enkel at selv kraftig rammede slagpasienter skal klare det med minimale skader. Og passer godt til. . . . . . . . . noe du vil ha til. Eller for seg selv.

Du trenger:

150g meierismør. (Plantemargarin er for tapere).

2,5dl sukker.

1,5dl hvetemel.

ca. 3-4 tskj. vaniljesukker.

ca. 5-6 spsskj. bakekakao.

2 egg.

1 hakket chili. (Eller pulver om du ikke er snobbete).

7-9 spsskj. O’boy/Nesquick pulver.

Nøtter om du absolutt må. Men jeg bruker det ikke siden mange er allergiske, og det smaker flærk.

Du gjør: Smelt smøret. Rør sammen smør, sukker, hvetemel, vaniljesukker, kakao, Sjokomelkpulver, chili i en eller annen form og egg, (alt egentlig), til røre og hell i en liten-medium kakeform av typen som kan åpnes på siden. Stek til du liker konsistensen, ca 25 min. funket bra i min ovn. Ta ut og sett på rist for avkjøling.

Glasur/pynt/kliss å ha oppå: ca. 1/3 boks romkrem eller vaniljekrem.

3-4 spsskj. Rørte jordbær.

Bittelitt kanel.

Rør sammen med gaffel eller hva enn du finner bakerst i skuffen og som fortsatt er rent. Klin oppå kaka med slikkepott. Strø noe oppå der igjen hvis du vil. Jeg brukte standard kakepynt strø.

Her er et bilde av ca. slik det skal se ut. Glemte å faktisk ta bildet før vi hadde spist en del av den, men dere får ta det dere får.

Lykke til.

PappaDor.

Kveldsinnsikter…

Når man står opp fra å ha sovna med sovemotvillig sønn fordi man kommer på at for det første er lenge siden man har blogga og for det andre man ikke har fått spist alt lørdagsdigget man har kjøpt, da innser man også for det første at man har blitt en blogger rett og slett… og for det andre at man er alt for avhengig av godis. Hehe. Jeg kan leve med begge deler.

 -MammaLi

Beviset!

Se…. mosa edderkopp. Sa jo det!

Og nå kunne jeg jo kommet med liksom morsomme unnskyldinger om at «Nei, vinduene mine er selvfølgelig ikke så møkkete! Jeg har jo naturligvis vært ute og kastet støv og gjørme oppover på de før jeg tok bildet for å opprettholde illusjonen om å være en dårlig husmor og samtidig ytterligere forsøke skjule hvor jeg bor.», men det ville jo bare vært sludder og vås.

Sannheten er at jeg ikke har vaska ei rute i leiligheten siden vi flytta inn… i oktober 2010. Hehe.

Men jeg skjønner liksom ikke helt åssen jeg skal heller. Vinduene går ikke å snu og det er jo ikke mulig å stå utenfor uten balkong i andre etasje. Og ikke harj eg lange nok armer til å sitte å henge ut av ene vinduet og vaske det andre. Så enn så lenge så får vi bare si at i mørket er alle vinduer grå og leve med det. 😉

-MammaLi

Åssen i alle dager!?!?!?!

Sånn her begynner jeg å føle meg nå…

Hvordan i alle dager får man lagt ut sånne «Blogger jeg følger»-greier eller andre linker her inne på WordPress?!

Dusteting altså! *sparke og bite!*

Møkkablogg… Æsj.

Jeg gir opp. Jeg har moste edderkopper på vinduet, men siden sønn våknet nå kan jeg ikke bevise det, og jeg er forvirra. Bah… jeg drar og griller i steden for!

-MammaLi