wtf

Alle innlegg merket med wtf

Et med all sannsynlighet sjeldent anfall av hverdagsblogging

Publisert 25/03/2012 av MammaLi

(Jeg skulle liksom egentlig lage et innlegg om åssen man vet at man har blitt mamma… Men så kom jeg liksom på så mye annet i farta at det utviklet seg mer til et hverdags-dagbok-blogg-innlegg. Er det tilgitt på en søndag når mor har vært på fest og drukket en heeeel cider?)

I morges hadde jeg et tilfelle av «Du vet du har blitt mamma når (…)». Vi har nemlig barnevakt akkurat nå. Mu er og koser seg hos mormor og bestefar på landet…(Vent litt. MammaLi må ha allergimedisin. Åpne stuevinduer, allergisk MammaLi og den ene cideren jeg nevnte gjør MammaLi blind? (Konkurranse: Hvor mange ganger kan man slippe unna med å si MammaLi i et parantes…eh…innstikk? Hva i alle dager skal man egentlig kalle det?))…mens PappaDor og jeg har vært i 50 årslag. Noe som egentlig er veldig deilig. Den delen med barnevakt altså, 50 årslag var koselig det også… men deilig vil jeg nok ikke kalle det. Noe av det jeg alltid gleder meg aaaaaaller mest til når vi har barnevakt er så sove lenge! Hver eneste gang jeg skal legge meg de gangene vi har hatt barnevakt (Alle tre… Hehe.) er alt jeg tenker på at jeg skal sove lenge. Jeg vil helst gå hjem fra hva enn vi er på for å gå hjem og legge meg umiddelbart.

Men som den observante leser sikkert kan dedusere seg fram til så er jeg jo nødvendigvis våken og tilstedeværende nok til å blogge. Jeg har faktisk vært våken to ganger allerede i morges. Ene gangen så bare titta jeg meg litt rundt og fant ut at ikke pokker om jeg skulle stå opp enda, men andre gangen så var jeg sikker på at nå hadde jeg nok sovet kjempelenge. Og at vekkerklokka sikkert kom til å ringe snart uansett. (Optimistisk hadde jeg satt på vekkerklokke for å være sikker på ikke sove for lenge i dag.) Så opp sto jeg… Og ble møtt av klokker som kunne informere meg om at klokka var 10… TI liksom! (Ja, jeg vet jo at det har blitt sommertid og at disse klokkene egentlig skulle vist 11, og at det hadde vært litt mer sånn sove-lenge-aktig, men altså den timen anerkjenner jeg ikke som at jeg har fått sove ekstra. Den timen har jo bare rett og slett blitt stjålet fra meg!)

Det er da ingen som legger seg etter en fest og tenker nå skal jeg sove kjempelenge for å så stå opp klokka 10! Før jeg fikk barn så var vel eneste grunnen til å stå opp før klokka 12 at jeg skulle jobb eller skole. Man sto da aldri aldri aldri noengang opp klokka 10 på en søndag og tenkte: «Jøss, heldige meg, nå fikk jeg sove lenge, kanskje jeg skal blogge og rydde litt FØR vekkerklokkka ringer.« (?!?!?!?!?!?!?   *skamme seg*) Er nesten så jeg har lyst til å gå og legge meg igjen og krampeaktig ligge der til jeg sovner igjen og vekkerklokka ringer. Hadde jeg bare orket å reise meg fra sofaen og gå bort til soverommet for å legge meg… Men det gjør jeg ikke.  Hvor tragisk er ikke det.

Jeg er seriøst fyllesjuk etter den ene markjordbærcideren jeg drakk i går. Jeg burde jo ant det. Det er den andre cideren jeg har drukket siden august 2010. Men allikevel da. Det får da være grenser! Det burde også komme under «Du vet du er mamma når (…)»-greia. Du veit du er mamma når du blir fyllejsuk av en stakkars cider. Hehe. Og når man ser ut av vinduet og tenker: «Sol! Jeg må gå tur!»

Men jeg vil ikke gå tur. Har virkelig ikke lyst til å gå tur. Er sååååååååååååååååååååååååååå lei av å gå tur! Men det er jo sånn det blir. Pent vær = tur.  I dag er pent vær = boikotting. Mu sitter og husker på en veranda i Aurskog. Han får all den friske lufta han kan ønske seg. MammaLi på sin side lukker igjen persiennene og spiser smågodt.

Jeg lovet jo et dagboksblogg-innlegg… Egentlig så er det vel bare jeg som sitter og bableskriver fordi jeg ikke har noe bedre å finne på. (Nå juger jeg. Jeg har VELDIG mye som er «bedre å finne på». Eller ting som det hadde vært smartere å gjort i hvert fall. Nå er det seriøst så rotete her at jeg brått ble usikker på om Mu faktisk er hos mormor eller om han ligger under en kleshaug eller noe et sted i leiligheten.)

Men i god fjortis-dagbok-blogging-stil skal jeg nå ta opp ting som ikke har noe med det jeg akkurat skrev om å gjøre og som er av null interesse eller relevanse for andre. Hehe. (Moahahahaha… Onde meg! Du trodde du hadde kommet til en annerledes blogg trodde du ikke? En som var saksrelevant og mest opptatt av å være underfundig og artig? Å nei da du! Innerst inne i MammaLi bor det en liten rosa blogger som vil dele ørsmå private detaljer av livet sitt som egentlig bare sentrerer seg rundt hennes egen navle, og min fyllesjuke hjerne er for svak til å kjempe i mot.)

Min indre rosa blogger.. som selvsagt har fått solbriller i steden for vanlig briller. Ingen rosa blogger med respekt for seg selv bruker briller altså!

(Jeg er forresten klar over at brillene har mangla på de bloggtegningene av meg selv jeg har laget. Jeg er bare for lat til å tegne de inn. Hehe.)

Fy fillern dette blir et langt innlegg… Jeg håper du har tatt en pause eller kjeks eller noe sånt midt inni der et sted.  Hvis det i det hele tatt er noen som gidder lese alt dette. Hehe. Trøsta er vel at det faktisk egentlig bare er en ting igjen som jeg vil nevne. Eller opplyse om eller hva man skal si… Eller skal man kalle det en kunngjøring?

Det er nemlig slutt på de dårlige mobilkamerabilde fra denne kanten! MammaLi har fått seg ny telefon! En rooooosa en. Hehe. Med touchscreen og det hele. 😀 Så nå blir det morsommere å ta bilder igjen sånn i hytt og pine. Jeg vurderer også å legge inn wordpress som en app og så jeg kan blogge litt når som helst.

Hadde ikke det vært fint da dere? Så kunne jeg lagt ut givende innlegg som dette heeeele tiden lizzom! Hihihi.

Nei uff…

Nå gir jeg meg kjenner jeg.

Jeg lover på tro og ære å komme sterkere tilbake meget snart med et innlegg det er verdt å lese. Hehe. Jeg startet jo så bra… også endte det jo så tragisk. Jaja. Vi lar hest være best og går for å vekke PappaDor med beskjeden om at MammaLi nekter å vaske opp så han får stå opp å gjøre det han. 😉 (Da blir han nok glad!)

Ha en strålende søndag! Og gå en tur i finværet for meg….

-MammaLi

(PS: seriøst… hvis det er noen som har erfaring med wordpress-appen så hadde jeg satt pris på litt tilbakemelding på om den funker bra. Kjenner disse app-greiene gir meg litt noia. Man gir de jo tillatelse til mye rart når man ser på den lille skrifta…)

 

Pimpa Expedithylle

Publisert 21/03/2012 av MammaLi

Her hadde jeg tenkt til å lage et innlegg med et tips til åssen sprite opp en enkel Expedit-hylle fra IKEA. Vi har nemlig en sånn to raders hylle i brunsvart.  Som de første tre årene av sitt liv har ligget og sløva sånn sidelengs og tilbrakt tiden sin som tv-benk og generell ræl-oppbevarer. Men så skulle plutselig godeste herr Expedit bli en vertikal ræl-oppbevarer. Da viser det seg at herr Expedit har en meget uattraktiv underside. Her har tydligvis mor vært litt triggerhappy med sånne beskyttelsesputer og hele saken ser ut som slags rollespillterning. (For de som ikke vet åssen en sånn terning ser ut så er det altså en terning på anabole sterioder med ørten sider og tall i alle retninger.)

Av merkelige grunner syns jeg ikke dette var så veldig stilig å ha sånn midt i stua. Så jeg bestemte meg for å pimpe hylla med litt gavepapir.

Og ideén er fin den altså! Jeg festa da ønsket gavepapir med dobbeltsidig teip nedover langs rollespillterningsiden av hylla, og fikk dermed en fjong og pen side i steden for. Men her støter plutselig dette innlegget på uante problemer… For da jeg skulle ta bilder av dette for å vise fram åssen det ble seendes ut, (Selve prosessen har jeg ikke bilder av da denne hendte før denne bloggen ble til… men resultatet kunne jeg da i det minste vise tenkte jeg.) var dette synet som møtte meg:

Jasså ja… Dette var jo upraktisk. Kan jo ikke akkurat vise fram sånn «Se her så fint det blir» når det ser ut som mus har vært og spist på pynten. Men jeg ante råd. Jeg kunne jo bare ta bilder av toppen av hylla liksom. Og skjule hele problemet!

(Og det var akkurat det jeg skulle gjort… akkurat da. Men gjorde jeg det? Nei.)

Jeg snudde meg nemlig vekk et sekund… for så høre: «Vriiiitsj!»

Nå ser hylla sånn her ut:

Lekkert ikke sant? (Jeg ser nå at Mu også har vært inni hylla og revet ut xbox-spillene våre og lagt i en fin haug. Det var jo sympatisk.)

Men altså… Helt øverst der så er det ganske fint da. Og det er faktisk en god ide. Så sant man ikke har barn som liker å pelle. Hehe. Eller kanskje han bare prøvde hjelpe mammaen sin… for nå så kan man jo se tydelig både et par av de triggerhappy plasserte putesakene og den dobbeltsidige teipen jeg brukte for å feste papiret.

Jaja… Noen form for interiørblogger blir jeg nok aldri. 😉

(Forresten… Tilfelle noen skulle være redd for det, Mu har selvsagt ikke spist opp alt dette papiret. Jeg har funnet det igjen stappet ned i kommodeskuffer, inni hyller og neddi bukser.)

-MammaLi

Lesere fra USA?!

Publisert 20/03/2012 av MammaLi

I går oppdaget jeg noe merkelig på statistikken min… (I går er nå forresten «i forigårs», jeg sovnet atter en gang samtidig som Mu og rakk aldri fullføre noe som helst. Hehe.)

Jeg hadde nemlig to lesere fra USA plutselig? Og såvidt jeg kunne se så hadde de ikke klikka seg inn fra en annen link og ikke ramla innom fra Google eller noe sånt. Også to (TO.. 2) stykker da. Jeg kunne skjønt en villfaren stakkar. Men to er da litt pussig…

Så nå sitter jeg nysgjerrig igjen og lurer. Hvem var de? Hvor kom de fra? Og kommer de (Eller noen andre for den saks skyld…) noen gang tilbake? Har jeg terget på meg CIA? FBI? NASA? Eller kanskje er jeg kjendis i USA uten å vite det? Kanskje det er daglig høytlesning fra bloggen min på ymse internettkaféer? Hvem vet…

Er det egentlig noen som kommer tilbake for å titte flere ganger? Neste gang syns jeg dere kan si Hei. 😉

Eller Hello…

(I should just in case say this in English as well… Yesterday I suddently discovered that I had two readers from USA… I’m deeply puzzled as to who they are, how they got here, will they ever return, are they a member of the CIA, FBI or perhaps NASA, am I without my knowledge a big star over there with daily readings out loud from my blog on various internetcafés? Who knows… Well if you ever do return, feel free to say Hi. 😉 It will be much appreciated. 🙂 )

Her følte jeg at det eneste riktige måtte være et gammelt bilde av Mu som hip-hop-bling-dude… Hva annet liksom.

-MammaLi

Beviset!

Publisert 13/03/2012 av MammaLi

Se…. mosa edderkopp. Sa jo det!

Og nå kunne jeg jo kommet med liksom morsomme unnskyldinger om at «Nei, vinduene mine er selvfølgelig ikke så møkkete! Jeg har jo naturligvis vært ute og kastet støv og gjørme oppover på de før jeg tok bildet for å opprettholde illusjonen om å være en dårlig husmor og samtidig ytterligere forsøke skjule hvor jeg bor.», men det ville jo bare vært sludder og vås.

Sannheten er at jeg ikke har vaska ei rute i leiligheten siden vi flytta inn… i oktober 2010. Hehe.

Men jeg skjønner liksom ikke helt åssen jeg skal heller. Vinduene går ikke å snu og det er jo ikke mulig å stå utenfor uten balkong i andre etasje. Og ikke harj eg lange nok armer til å sitte å henge ut av ene vinduet og vaske det andre. Så enn så lenge så får vi bare si at i mørket er alle vinduer grå og leve med det. 😉

-MammaLi

Åssen i alle dager!?!?!?!

Publisert 13/03/2012 av MammaLi

Sånn her begynner jeg å føle meg nå…

Hvordan i alle dager får man lagt ut sånne «Blogger jeg følger»-greier eller andre linker her inne på WordPress?!

Dusteting altså! *sparke og bite!*

Møkkablogg… Æsj.

Jeg gir opp. Jeg har moste edderkopper på vinduet, men siden sønn våknet nå kan jeg ikke bevise det, og jeg er forvirra. Bah… jeg drar og griller i steden for!

-MammaLi

Noe heeeelt annet…

Publisert 07/03/2012 av MammaLi

Er dette seriøst et stort problem? Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt om dette før… Har noen andre det?! Jeg innser jo nå at jeg har kastet bort mange muligheter til å kjøpe et utall pakker bleier og shippe av gårde til resten av Europa… Tenk alle pengene jeg sikkert har gått glipp av.

Men seriøst… Bleiesmugling?! Av bleier kjøpt på Coop Xtra?!

-MammaLi

Bah!

Publisert 12/02/2012 av MammaLi

Dette er vel egentlig ikke på noen måte sånn jeg vil at bloggen skal se ut…

Eller jo. Det er en vag, vag skygge av åssen  jeg vil ha det. Hehe.

Men akkurat nå, akkurat i dag så får faktisk dette duge.

Nå har jeg brukt mer eller mindre hele morsdagen på å knote i Paint, knote i diverse andre programmer og ikke minst knote her. Nå er jeg lei. Så nå få det se sånn her ut enn så lenge.

Er egentlig bare passende at det er litt halvgjort og små crappy. For det er rett og slett det denne bloggen kommer til å være også. Eller nei. Den kommer vel ikke til å være crappy håper jeg. Men mer forvirrende og slite litt med en identitetskrise. Den kommer nemlig til å være litt mammablogg, hvor det prates litt om åssen være en av «de mammaene», på tross av at man er i kledd den samme pysjen for tredje dag på rad. Den kommer til å være ganske mye, kanskje mest håndverksblogg. Med både hekling og strikking og maling og gudene skal vite hva, kan det lages vil det nok bli forsøkt laget. Den blir litt tips og forslag-blogg… da mye om barnerelaterte ting eller klassiske MacGyverløsninger til bruk rundt omkring i huset eller lignende. Den kan til tider være litt matlagingsblogg. Og den kan til tider være litt alvorlig tema-blogg. Men det vil bli advart om på forhånd. Og jeg lover å være nøye med kategoriseringa så du slipper å lese surrball om ammedebatt for eksempel når du leter etter en oppskrift på parmesanpanert pangasius.

I tillegg burde jeg vel nå introdusere skribentene her. Ja, for det kommer innimellom til å være flere av oss.

Hovedsaklig vil det nok være meg, og jeg er MammaLi som jeg kommer til å bli kalt her. Og jeg er da mammaen til lille Mu som er en gutt på i skrivende stund 7 måneder.

Den andre som kommer til å sette sitt merke på denne bloggen er Tante I. Hun kommer til å dukke opp fra tid til annen som gjesteblogger.

Ellers så kan det nok være at PappaDor og Mu selv titter innom en tilfeldig gang, men det er bare hvis jeg føler de har noe vettugt å si… Det har de sjelden.

Jaja… uansett. Velkommen til vår lille rotete del av internettet. Håper det er noen som holder ut… Hehe.

Hilsen MammaLi