baby

Alle innlegg merket med baby

Grunnen til manglende blogging…

Publisert 01/04/2012 av MammaLi

Jeg beklager virkelig bloggtørka denne uka… Vi sloss med en gjenstridig fortann her i huset og dette er eneste måten Mu vil sove på, dag som natt..

Lite bloggennlig stilling for mor… Er nok nødt til å legge til en app eller noe om dette fortsetter…

Men jeg har kladd til to ordentlig innlegg altså! Så de kommer. Kanskje allerede i dag. Om tennene så ønsker. 😉

 

-MammaLi

Et med all sannsynlighet sjeldent anfall av hverdagsblogging

Publisert 25/03/2012 av MammaLi

(Jeg skulle liksom egentlig lage et innlegg om åssen man vet at man har blitt mamma… Men så kom jeg liksom på så mye annet i farta at det utviklet seg mer til et hverdags-dagbok-blogg-innlegg. Er det tilgitt på en søndag når mor har vært på fest og drukket en heeeel cider?)

I morges hadde jeg et tilfelle av «Du vet du har blitt mamma når (…)». Vi har nemlig barnevakt akkurat nå. Mu er og koser seg hos mormor og bestefar på landet…(Vent litt. MammaLi må ha allergimedisin. Åpne stuevinduer, allergisk MammaLi og den ene cideren jeg nevnte gjør MammaLi blind? (Konkurranse: Hvor mange ganger kan man slippe unna med å si MammaLi i et parantes…eh…innstikk? Hva i alle dager skal man egentlig kalle det?))…mens PappaDor og jeg har vært i 50 årslag. Noe som egentlig er veldig deilig. Den delen med barnevakt altså, 50 årslag var koselig det også… men deilig vil jeg nok ikke kalle det. Noe av det jeg alltid gleder meg aaaaaaller mest til når vi har barnevakt er så sove lenge! Hver eneste gang jeg skal legge meg de gangene vi har hatt barnevakt (Alle tre… Hehe.) er alt jeg tenker på at jeg skal sove lenge. Jeg vil helst gå hjem fra hva enn vi er på for å gå hjem og legge meg umiddelbart.

Men som den observante leser sikkert kan dedusere seg fram til så er jeg jo nødvendigvis våken og tilstedeværende nok til å blogge. Jeg har faktisk vært våken to ganger allerede i morges. Ene gangen så bare titta jeg meg litt rundt og fant ut at ikke pokker om jeg skulle stå opp enda, men andre gangen så var jeg sikker på at nå hadde jeg nok sovet kjempelenge. Og at vekkerklokka sikkert kom til å ringe snart uansett. (Optimistisk hadde jeg satt på vekkerklokke for å være sikker på ikke sove for lenge i dag.) Så opp sto jeg… Og ble møtt av klokker som kunne informere meg om at klokka var 10… TI liksom! (Ja, jeg vet jo at det har blitt sommertid og at disse klokkene egentlig skulle vist 11, og at det hadde vært litt mer sånn sove-lenge-aktig, men altså den timen anerkjenner jeg ikke som at jeg har fått sove ekstra. Den timen har jo bare rett og slett blitt stjålet fra meg!)

Det er da ingen som legger seg etter en fest og tenker nå skal jeg sove kjempelenge for å så stå opp klokka 10! Før jeg fikk barn så var vel eneste grunnen til å stå opp før klokka 12 at jeg skulle jobb eller skole. Man sto da aldri aldri aldri noengang opp klokka 10 på en søndag og tenkte: «Jøss, heldige meg, nå fikk jeg sove lenge, kanskje jeg skal blogge og rydde litt FØR vekkerklokkka ringer.« (?!?!?!?!?!?!?   *skamme seg*) Er nesten så jeg har lyst til å gå og legge meg igjen og krampeaktig ligge der til jeg sovner igjen og vekkerklokka ringer. Hadde jeg bare orket å reise meg fra sofaen og gå bort til soverommet for å legge meg… Men det gjør jeg ikke.  Hvor tragisk er ikke det.

Jeg er seriøst fyllesjuk etter den ene markjordbærcideren jeg drakk i går. Jeg burde jo ant det. Det er den andre cideren jeg har drukket siden august 2010. Men allikevel da. Det får da være grenser! Det burde også komme under «Du vet du er mamma når (…)»-greia. Du veit du er mamma når du blir fyllejsuk av en stakkars cider. Hehe. Og når man ser ut av vinduet og tenker: «Sol! Jeg må gå tur!»

Men jeg vil ikke gå tur. Har virkelig ikke lyst til å gå tur. Er sååååååååååååååååååååååååååå lei av å gå tur! Men det er jo sånn det blir. Pent vær = tur.  I dag er pent vær = boikotting. Mu sitter og husker på en veranda i Aurskog. Han får all den friske lufta han kan ønske seg. MammaLi på sin side lukker igjen persiennene og spiser smågodt.

Jeg lovet jo et dagboksblogg-innlegg… Egentlig så er det vel bare jeg som sitter og bableskriver fordi jeg ikke har noe bedre å finne på. (Nå juger jeg. Jeg har VELDIG mye som er «bedre å finne på». Eller ting som det hadde vært smartere å gjort i hvert fall. Nå er det seriøst så rotete her at jeg brått ble usikker på om Mu faktisk er hos mormor eller om han ligger under en kleshaug eller noe et sted i leiligheten.)

Men i god fjortis-dagbok-blogging-stil skal jeg nå ta opp ting som ikke har noe med det jeg akkurat skrev om å gjøre og som er av null interesse eller relevanse for andre. Hehe. (Moahahahaha… Onde meg! Du trodde du hadde kommet til en annerledes blogg trodde du ikke? En som var saksrelevant og mest opptatt av å være underfundig og artig? Å nei da du! Innerst inne i MammaLi bor det en liten rosa blogger som vil dele ørsmå private detaljer av livet sitt som egentlig bare sentrerer seg rundt hennes egen navle, og min fyllesjuke hjerne er for svak til å kjempe i mot.)

Min indre rosa blogger.. som selvsagt har fått solbriller i steden for vanlig briller. Ingen rosa blogger med respekt for seg selv bruker briller altså!

(Jeg er forresten klar over at brillene har mangla på de bloggtegningene av meg selv jeg har laget. Jeg er bare for lat til å tegne de inn. Hehe.)

Fy fillern dette blir et langt innlegg… Jeg håper du har tatt en pause eller kjeks eller noe sånt midt inni der et sted.  Hvis det i det hele tatt er noen som gidder lese alt dette. Hehe. Trøsta er vel at det faktisk egentlig bare er en ting igjen som jeg vil nevne. Eller opplyse om eller hva man skal si… Eller skal man kalle det en kunngjøring?

Det er nemlig slutt på de dårlige mobilkamerabilde fra denne kanten! MammaLi har fått seg ny telefon! En rooooosa en. Hehe. Med touchscreen og det hele. 😀 Så nå blir det morsommere å ta bilder igjen sånn i hytt og pine. Jeg vurderer også å legge inn wordpress som en app og så jeg kan blogge litt når som helst.

Hadde ikke det vært fint da dere? Så kunne jeg lagt ut givende innlegg som dette heeeele tiden lizzom! Hihihi.

Nei uff…

Nå gir jeg meg kjenner jeg.

Jeg lover på tro og ære å komme sterkere tilbake meget snart med et innlegg det er verdt å lese. Hehe. Jeg startet jo så bra… også endte det jo så tragisk. Jaja. Vi lar hest være best og går for å vekke PappaDor med beskjeden om at MammaLi nekter å vaske opp så han får stå opp å gjøre det han. 😉 (Da blir han nok glad!)

Ha en strålende søndag! Og gå en tur i finværet for meg….

-MammaLi

(PS: seriøst… hvis det er noen som har erfaring med wordpress-appen så hadde jeg satt pris på litt tilbakemelding på om den funker bra. Kjenner disse app-greiene gir meg litt noia. Man gir de jo tillatelse til mye rart når man ser på den lille skrifta…)

 

Pimpa Expedithylle

Publisert 21/03/2012 av MammaLi

Her hadde jeg tenkt til å lage et innlegg med et tips til åssen sprite opp en enkel Expedit-hylle fra IKEA. Vi har nemlig en sånn to raders hylle i brunsvart.  Som de første tre årene av sitt liv har ligget og sløva sånn sidelengs og tilbrakt tiden sin som tv-benk og generell ræl-oppbevarer. Men så skulle plutselig godeste herr Expedit bli en vertikal ræl-oppbevarer. Da viser det seg at herr Expedit har en meget uattraktiv underside. Her har tydligvis mor vært litt triggerhappy med sånne beskyttelsesputer og hele saken ser ut som slags rollespillterning. (For de som ikke vet åssen en sånn terning ser ut så er det altså en terning på anabole sterioder med ørten sider og tall i alle retninger.)

Av merkelige grunner syns jeg ikke dette var så veldig stilig å ha sånn midt i stua. Så jeg bestemte meg for å pimpe hylla med litt gavepapir.

Og ideén er fin den altså! Jeg festa da ønsket gavepapir med dobbeltsidig teip nedover langs rollespillterningsiden av hylla, og fikk dermed en fjong og pen side i steden for. Men her støter plutselig dette innlegget på uante problemer… For da jeg skulle ta bilder av dette for å vise fram åssen det ble seendes ut, (Selve prosessen har jeg ikke bilder av da denne hendte før denne bloggen ble til… men resultatet kunne jeg da i det minste vise tenkte jeg.) var dette synet som møtte meg:

Jasså ja… Dette var jo upraktisk. Kan jo ikke akkurat vise fram sånn «Se her så fint det blir» når det ser ut som mus har vært og spist på pynten. Men jeg ante råd. Jeg kunne jo bare ta bilder av toppen av hylla liksom. Og skjule hele problemet!

(Og det var akkurat det jeg skulle gjort… akkurat da. Men gjorde jeg det? Nei.)

Jeg snudde meg nemlig vekk et sekund… for så høre: «Vriiiitsj!»

Nå ser hylla sånn her ut:

Lekkert ikke sant? (Jeg ser nå at Mu også har vært inni hylla og revet ut xbox-spillene våre og lagt i en fin haug. Det var jo sympatisk.)

Men altså… Helt øverst der så er det ganske fint da. Og det er faktisk en god ide. Så sant man ikke har barn som liker å pelle. Hehe. Eller kanskje han bare prøvde hjelpe mammaen sin… for nå så kan man jo se tydelig både et par av de triggerhappy plasserte putesakene og den dobbeltsidige teipen jeg brukte for å feste papiret.

Jaja… Noen form for interiørblogger blir jeg nok aldri. 😉

(Forresten… Tilfelle noen skulle være redd for det, Mu har selvsagt ikke spist opp alt dette papiret. Jeg har funnet det igjen stappet ned i kommodeskuffer, inni hyller og neddi bukser.)

-MammaLi

Ufrivillig teppe-mamma…

Publisert 19/03/2012 av MammaLi

Er det noe jeg virkelig (Her holdt jeg på å skrive hater, men innså at det kanskje er litt vel drøyt.) misliker så er det denne trenden med tepper foran barnevogna. Det forunderer meg egentlig veldig at det i det hele tatt er noen som gjør det for jeg har vel enda til gode å møte noen som forsvarer denne praksisen.

Bildet var hentet fra denne artikkelen fra Familie og Helse(Etter at forfatteren av artikkelen valgte å endre sitt bilde da det var hentet fra Google uten å ha sjekket opphavsretten, har jeg også valgt å endre mitt til et jeg har tatt selv. Bare så vi har alt på det rene. Så vidt jeg vet da… Men artikkelen er fortsatt verdt å lese altså!) Som alle andre så er jo også disse naturlig nok i mot å gjøre om vognene til kokonger. Altså babyene har allerede vært fanget inni en tett boble uten mulighet for luft eller utsyn i 9 måneder det. De er faktisk ferdig med sånt nå og skal faktisk nå utsettes for både frisk luft og inntrykk. Man ser jo ikke ikke voksne folk på bussen surre seg inn i et eller annet telt før de sovner på bussen.

Og selv om jeg ikke har noen bevis, til det så er jo denne teppe-greia for ny og dermed lite forsket på, så tror jeg at disse teppene skaper usikre og lettvekkede barn som ikke blir vant til å takle verden slik den er. Som sagt så er dette min personlige mening som ikke har noen vitenskaplig basis. (Jeg syns bare det virker som sunn fornuft. Blir man skjerma fra alt så lærer man eller ikke å takle noe.)

Jeg har vært så i mot å bli oppfattet som en teppe-mamma at jeg heller drar vogna etter meg hvis vi møter på sollys og det eneste jeg noengang har hengt 1/3-del ned over vogna er en siklefille i gassbind. Og da faktisk i en trekant slik at det bare dekket akkurat nok til å lage en skygge på en nyfødt Mu.

(Dette er et illustrasjonsbilde da… selv om jeg ser at det til forveksling kan ligne på ett av mine bedritne mobilkamerabilder.)

Men… nå viser det seg plutselig at det er noen her i huset som har sin egen agenda, en heeeeeeeeeelt annen agenda enn den jeg har sett for meg. Lille Mu er nemlig ikke særlig glad i å sovne på dagtid. Kan jo skjønne det. Er jo så mye man skal oppdage og ødelegge. Så her er det til tider en kamp på liv og død på gang. (Det må i hvertfall høres sånn ut for naboene. Seriøst… Jeg tror Mu hadde foretrukket å bli slått med en pinne enn å legge seg inni mellom.) Så i desperasjon en dag begynte jeg å leke titte-bø med helseteppet hans bare for å ikke klikke i de 17 vinklene jeg ville klikke i.

Og har’ru sett på makan. I det ungen fikk teppet over hodet et par gang så sovna han jaggu og sov i to timer. Hehe.

(Selvsagt flytta han armen i det jeg tok bildet… Hehe. Men det sparte jo bare meg fra å måtte fiske teppet av han igjen. For jeg er jo fortsatt teppe-motstander-mamma innerst inne.)

Av dette har jeg dratt følgende to konklusjoner:

1. Mu har et eeeekstremt avslappa forhold til titte-bø-leken. (Det kommer nok av at han skjønte av seg selv åssen leken fungerte når han var 4 måneder og dermed er meget klar over at ingen blir faktisk borte. Det kjipe med dette er jo at det ikke går an å lure han eller gjemme noe fra han. Hehe.)

2. Mu er en fugl! (De sovner jo alltid når man legger teppe over buret.      ÅÅÅÅH! Kanskje det er det teppe-mammene driver med. De lufter bare fuglen sin!!!!)

-MammaLi

(Liten bonus:

Denne regla sier vi mens vi ser etter pip-piper ute og den faller like i smak hver gang så tenkte jeg skulle dele den når vi først var inne på fugler. Den har egentlig ikke melodi eller fast rytme, man legger bare trykket på første stavelsen i hvert ord. 🙂

Flakse Flakse Flooosj

Fuglen Flyr Vekk

Flakse Flakse Flooosj

Fuglen Flyr Vekk

Borte Borte Borte Borte

Hvor Er Fuglen Nå?

Borte Borte Borte Borte

Hvor Er Fuglen Nå?

*titte ut av vinduet eller vogna etter fuglene*)

Kort i ramme… (For en døll tittel!)

Publisert 12/03/2012 av MammaLi

Da Mu kom til verden for snart 8 måneder siden så fikk vi (Her holdt jeg på å skrive «naturlig nok», men så kom jeg fram til at det ville med all sannsynlighet være en smule frekt og sikkert nesevist å skrive så da droppa jeg det… Vil jo ikke være frekk og nesevis.) mange flotte gaver med kjempefine kort og gavepapir. Disse føltes det fælt å bare kaste og føltes også litt kjipt å bare la de ligge i en konvolutt som man kanskje titta i en eller annen gang når Mu er konfirmant eller noe sånt.

Jeg bestemte meg derfor å lage verdens simpleste (Hmmm… atter et «hva skal jeg kalle det»-problem. Collage? Installasjon? Kunstverk? Bildeuttrykk? Greie?) installasjon. (Jeg valgte å være litt fancy.)

Her burde jeg nok ha en fin sånn «trinn for trinn-inn med teskje»-greie. Men jeg velger altså å tro at enhver person som klarer å rote seg inn på det store skumle nettet og trykke løs på tastaturet til man ender opp på denne bloggen, også er smart nok til å skjønne åssen jeg har gjort dette uten å ha bilder til. Fremgangsmåten er nemlig meget enkel.

Man tar et stykke bilderamme. Jeg valgte sorte, litt kraftige, men enkle fra Søstrene Grene. Deretter tar man gavepapiret man fikk og klipper det til så det er litt større enn bakplata i ramma. Så plasserer man kortet man ønsker ramme inn oppå.

Jeg sentrerte mine helt i kvadratiske rammer, men vil tro det kan være kult å leke litt med uttrykket her som alle andre steder. Resultatet er da dette:

Det er ikke så lett å se på bildet kanskje… men gavepapiret er ikke helt glatt. Grunnen er jo rett og slett at det har vært bretta sammen og i tillegg brukt rundt en pakke. Jeg vurderte først å prøve presse det flatt (Og er fortsatt ikke helt sikkert på at jeg ikke kommer til å gjøre det…) , men etterhvert som jeg ser på det og tenker over det så tror jeg at jeg liker at det er litt krøllete. Man ser jo nemlig at det er brukt… Og det er jo noe av poenget.

(I tilfelle noen fanatiske «babyhjelm-mammaer» skulle finne på å rote seg inn hit: For det første, neeeei jeg oppmuntrer ikke til magesoving ved å synes at bildet av en baby som sover på magen er søtt… Og for det andre, snu fingrene rundt og finn deg et annet sted å henge. Det kommer garantert til å være lite for deg å hente her. Her i huset er det nemlig lite som er fy-fy og vi er mer opptatt av utvikling og erfaring enn begrensning. Værsågod… Dagens spontan-utbrudd. Hehe.)

Forresten så trenger jo ikke kortene og gavepapiret nødvendigvis høre sammen… Ofte så kan det nok være finest å mikse og matche. Uansett så er det en koselig måte å stille ut minner på. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke skrev en lapp på baksiden om hvem jeg fikk både kort og gavepapir av. For det er det jo strengt tatt ikke sikkert at jeg husker om et år eller to.

 

-MammaLi

Bedre sent enn aldri…

Publisert 11/03/2012 av MammaLi

Her kommer da verdens dårligste mobilkamerabilde for å illustrere kupélyset fra MacGyverløsning #3.

Hjalp jo fint lite at jeg faktisk tok bilde den dagen jeg lovet at jeg skulle når jeg glemte legge det ut. Hehe.

Beklager kvaliteten atter en gang. Utålmodig sønn gjorde at det ble fort og gæli med mobilen. 😉 Men lyset funker altså! Det som derimot funker dårlig er å forvente at sønn skal vente på at man skal ta frem kameraet og ta bilde når vi allerede står i oppgangen og er supergrøtsultne. 😛

-MammaLi

MacGyverløsning #4: Våtserviettvasking

Publisert 10/03/2012 av MammaLi

Bare et kjapt lite MacGyverløsningtips… Sikkert flere av dere som har tenkt på dette kanskje. Men jeg sier det allikevel 😉

Jeg skal være den aller første til å innrømme at jeg er en bedriten husmor. Jeg er rett og slett ganske ubrukelig sånn i det store og hele når det gjelder huslige ting. (Eller… jeg er vel egentlig ganske flink hvis jeg først setter i gang… Det er bare det at jeg aldri egentlig setter gang. Hehe. Sånn rent bortsett fra en gang hvert skuddår når jeg får en innskytelse. Sånn som i dag.)

Men etter Mu kom så har jeg jo innsett at jeg må bli flinkere. Vi snakker jo om et hjem som tider minner mer om disse husene på Ekstreme samlere på TV3 enn et normalt velfungerende sted. Og det går jo ikke an med baby. (Har jeg blitt fortalt…) Med mitt nye påtvungede vaskebehov så kom også bekymringen om hvorvidt vaskemidlene jeg brukte var særlig bra for Mu… Derfor har jeg gått over til å kun vaske med økologiske og naturlige vaskemidler på klær og gulv. (Og det er rett og slett mitt personlige valg og hverken noe tips eller noe jeg vil pålegge andre å gjøre.)

Problemet med å vaske er ikke bare om det er trygt eller ei med vaskemidler… det er også dritkjedelig og jeg vil helst at det skal gå fort. Derfor var jeg en stor fan av disse vaskeserivettene man kan kjøpe til glass og gulv og kjøkken og rundt omkring. Men disse er jo dyre og fulle av parfyme og tull.

Og nå kommer vi jo eeeeendelig til selve tipset:

Stellevåtserivetter! De du bruker til bleieskift altså… De passer til alt! Jeg har nettopp tørket  støv og skitt ut av vinduskarmen, vasket kjøleskapet, PCen min (Her tørket jeg med en tørr klut etterpå…bare sånn forresten) og ikke minst mikrobølgeovnen i rustfritt stål! Selv der så fjernet de fingermerker og alt uten å legge igjen enn hinne eller fargeforskjell.

Til de «tyngre» jobbene funker de strålende våte. Her binder de støvet og vasker samtidig. Til sånn daglig touch up så bruker jeg tørre servietter. Jeg har rett og slett begynt å ta ut de par siste serviettene i pakka og la de tørke så jeg har til senere. (De er jo uansett ofte ekstra våte og knøvla og knotete å få ut uansett… Så kan jo like gjerne bruke de til noe annet.)

Billigere enn sånne spesielle servietter og jeg trenger ikke være redd Mu skal få i seg noe han burde når han gnager på møblene.Samtidig som jeg syns de faktisk fungerer bedre!

PS: I dag prøvde jeg å vaske kjøkkenvifta med babyvåtserviettene og innså at de ikke funka så veldig bra på fett. Men så begynte jeg å tenke på at sminkevåtserivetter er laget for å fjerne fett- og oljete belegg som foundation og annen sminke. Og det funka rett og slett som gull! Bare vask i småsirkler… Litt sånn som folk sier at man skal polere bil eventuelt sånn man smører på cellulittkrem. (Her får du velge selv hvilken sammenligning som funker best for deg…) Vifta ble i hvertfall helt ren og fullstendig fettfri! 😀

Hurra for enkle hverdagsløsninger!

-MammaLi

(Beklager mangelen på bilder… Skrev bare litt sånn i farta mens jeg vasker. 🙂 )

Noe heeeelt annet…

Publisert 07/03/2012 av MammaLi

Er dette seriøst et stort problem? Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt om dette før… Har noen andre det?! Jeg innser jo nå at jeg har kastet bort mange muligheter til å kjøpe et utall pakker bleier og shippe av gårde til resten av Europa… Tenk alle pengene jeg sikkert har gått glipp av.

Men seriøst… Bleiesmugling?! Av bleier kjøpt på Coop Xtra?!

-MammaLi

MacGyverløsning #2 (og #3 i ett!): Barnevognbelysning

Publisert 07/03/2012 av MammaLi

Jeg har en sønn som er svært lite glad i mørket… Så her kommer faktisk to MacGyverløsningstips i ett. Til de andre av dere som også har en litt mørkredd baby.

Første tipset er også veldig greit for foreldre som liker å ha litt oppsyn i vogna. Noe som i hvertfall jeg syns er ganske greit. Hehe. Men fryktelig vanskelig å få til i mørket. Og om vinteren er det jo egentlig mørkt neddi der døgnet rundt. PappaDor og jeg begynte derfor å leke med ideen om kupélys til barnevogna. Vi valgte å kjøpe en sånn her:

Disse er egentlig til å lime fast der man trenger lys inni skap og sånt, og tennes ved å trykke på de. De lyser egentlig sykt sterkt, men når vi putta den ned i en av sidelommene på kalesjen (Som det i hvert fall er på Simo, jeg vet ikke med andre vogner, men skulle du mangle en sånn sidelomme er tipset som kommer under her noe for deg. Eventuelt så får du kjøpe en Simo-vogn. Men det føles litt overdrevent.) så ble lyset akkurat passe sterkt til at det ikke plaga Mu når han sov. Samtidig som sterkt nok til at vi kunne sjekke etter smokk eller våpen eller om han hadde stukket av i nattens mummel og mørke. (Skrives mummel sånn? Det så rart ut.)

Jeg innser jo at jeg burde ha bilde av dette. Og jeg lover på tro og ære å ta et slikt et senere i dag. *hånden på hjertet*

Men jeg har et bilde til mitt andre lystips da! 😀

Dette tipset er spesielt fint for de med en mørkredd og kosavhengig baby!

Jeg var nemlig på vei hjem fra butikken med en sulten og misfornøyd kar som var sykt trøtt, men som hadde ingen intensjoner om å sove for da ble det jo faktisk enda mørkere enn om han hadde øya oppe. Han var også fryketelig fiklete og kavete. Noe som funker dårlig i en vogn langs Strømsveien. (Iiiiiik… nå skjønner folk at jeg bor et eller annet sted mellom Galgeberg og Karihaugen. *angst liksom*)

Hva gjør så mor da? Jo hun lager sin egen kosbare nattlampe!

Ved å kombinere nevnte lysdings med denne lua

med denne hårstrikken

så fikk jeg en fornøyd sønn som sovnet som en stein.

Jeg tok da (Som du sikkert nå har skjønt, ikke sant?) og puttet lysdingsen oppi lua… Først tok jeg den av hodet altså. Bare sånn for å være pinlig nøyaktig. Men uansett… lysdings oppi lua. Også snurpet jeg igjen med strikken.

Vips! Ferdig! Det ble akkurat passe lys og akkurat passe stimulerende å kjenne på for Mu. Dette vil jo selvsagt funke med vanter og sånt også. Og jeg tror nok det bare er en fordel med andre farger på det enn hvit sånn som lua mi var.

Det lønner seg også med en litt stor strikk. Den må i hvert fall være stor nok til at du virkelig får snurpa igjen hullet. Man kan jo også knyte noe rundt eller sånt om du skulle finne på å gå rundt med hyssing i lomma. Det finnes vel de som gjør det og. 😉

Som nevnt så er jo dette en løsning for de som bare vil ha litt lys i vogna og mangler sidelommer i kalesjen. Da kan man jo selvsagt gjøre litt mer ut av det og enten lage en egen lommesak til å putte lyset oppi. Kanskje med opphengingsmuligheter og sånt… (Hmmm. Kjenner at det kanskje blir enda et tips med disse lysene etterhvert. *klø i fingrene etter nye prosjekter.)

Som forespeilet har jeg da altså bilde av denne koselyssaken i bruk:

Litt crappy mobilbilde riktig nok… men dog! Bilde. 🙂

-MammaLi