Hvor ‘ære’ru bor hen ‘a?

Ja si det du…

Akkurat nå?! Ingen steder.
Forrige uke… Vålerenga.
Neste uke……. Askim!

Og nå har jeg tenkt til å kjøre en liten bildekavalkade her. Også skal jeg prøve å unngå at dette blir en oppussingsblogg, og jeg skal også prøve å holde den i live og komme tilbake til gammel gjenge snart.

Vi har fått iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiinngangsdør! Vår helt egne! *klappe* Og jeg har funnet fineste dørmatta i verden! 😀

Og blant alt rotet og villnisset er det faktisk både markjordbær og en pen rosebusk! Og jeg som haaater (Skal man kanskje si hata?) blomster og hage og alt som vokser og gror gleder meg faktisk til å gjøre det pent og fint! (Æsj. Ikke nok med at jeg har blitt voksen. Jeg har pokkern meg blitt jente også!)

Inne har jeg med god hjelp fra Tante I kommet i gang med oppussinga. Merkelig nok var jeg ikke ikke overbegeistret for kombinasjonen nitti-talls furu og beige fliser med sånt prega mønster av tørka blomster og olivenolje. Så har skal det Bli hvitt og rosa og oransje og eh…kult! (Sånn helt objektivt sett. Hehe.)

Dette er noe av det mest voksne jeg noengang har gjort! (Altså sånn bortsett fra hele den «Få barn og kjøpe hus og flytte ut av Oslo»-greia da.) Jeg har faktisk aldri kjøpt en boks med prøvemaling og prøvemalt noe som helst noen gang. Men jeg innser jo nå at det kan være lurt. For hadde jeg blitt skuffa om jeg hadde malt alt i denne fargen?! Jepp! (Fargen er fin den altså! Jeg vil bare ha et snev av eh…. eneste jeg kommer på som har den fargen, sånn rent bortsett fra malebuksa mi, er diarè. Men det kan jeg jo ikke si. Jeg kan joi kke si at jeg vil ha en farge med et litt kraftigere snev av diarè… La oss heller kalle det rustrød eller noe sånt. Poenget er vel uansett at jeg vil ha en litt varmere farge.)

Litt crappy-tatt i farta-bilde… Men sånn her ser altså mesteparten av stua ut for tiden. (Tenk! Denne etasjen er faktisk like stor som hele den gamle leiligheten vår!) Mu er strålende fornøyd da. Hehe. Ingen dører eller dørterskler!

Mu ser forresten ingen grunn til at vi ikke kan leve i denne «ingen møbler og madrasser på gulvet»-tilværelsen for alltid. Det er jo få ting som er kulere enn å bli dratt rundt i stua på en madrass mens mamma prøver å se for seg hvor sofaen skal stå. Eller ha et mykt fint sted å øve på. Hehe. (Jeg skulle ønske jeg fikk tatt bilde av når han henta en sånn piano-larve og satt og spilte med en hånd på hver mens han dansa for seg selv. Mor var MEGET imponert. Atter en gang. HELT objektivt!)

Og her er altså den innbydende «pent opparbeidet» hagen vår. Hehe. Den består nesten utelukkende av brunsnegler og høyt gress som urovekkende nok ser ut som det er elg som har sovet i. Meget pussig i en rekkehushage. Hehe.
PappaDor er ikke sånn veldig fornøyd med avtalen han laget om at han tar seg av alt ute og jeg alt inne akkurat nå, men på annen side så får han nå kjøpe seg en sånn derre macho-motorsaglignende hekksaks-sak.

(Åh jeg glemte jo helt å ta bilder av at han meget barskt tok seg av et gigantisk vepsebol i boden. Det kommer jeg nok til å høre sutring om en god stund framover. Hehe.)

Sist, men ikke minst… Så har vi faktisk kjøpt oss hus med et mysterie i. Hverken i salgspapirene eller i annonsen ellerunder overtakelse ble det nevnt noe om et loft. Men se her:

Jaggu er det inngang til et loft! Tante I satt på skuldrene til PappaDor forrige dagen og kan opplyse om at det er hva hun antok er søplesekker som ikke veier noe der oppe. Altså fullstappede med noe lett. Hun antar at det er isolasjonsrester, vi håper på gamle retrostoffer vi kan selge for ti tusenvis av kroner på Epla og satser på at det ikke er lik som har liggi der siden huset ble bygd i 1978. Hva tror dere det er der oppe?!
I morgen skal vi kjøpe ordentlig høy gardintrapp og kanskje finne ut en gang for alle.  (Så kan jeg kanskje på et eller annet tidspunkt føle meg trygg nok til å sove alene i mitt eget hus. En eller annen gang i 2015 eller noe sånt. Husredd jeg?! Neeeeida.)

I morgen bærer turen ut til huset igjen og nå skal det males og handles og klippes og letes og monteres og bæres. I morgen og overimorgen og aaaaaaaaaaaaaale andre dager i overskuelig framtid. Hehe. Så skal jeg prøve å få tid til litt blogging innimellom også! 😉

(Forresten så oppfordrer jeg akkurat som Intrikat om at folk skal melde seg inn i gruppa:

Superpapsen staaaaaaaay don’t just walk away

Vi kan jo ikke la vår alles kjære kjekkas stikke av fra oss!)

-MammaLi

Buuuuuuuuuuuuuuuuuursdag!!!

Hurra for Mu som er 1 år i dag!!!

Tiden har gått så sykt fort! Fødte ikke jeg i går liksom?!

Er han ikke fortsatt bare to timer gammel og rosa og lager små knirkelyder?! I dag velger jeg å tenke det…
Selv om han gjør det vanskelig ved å gå rundt og drikke av en Imsdal-flaske mens han ler av Timmy-Tid.

Vi får nok heller satse på å feire dagen med sjokopålegg og kake og sukkererter og grillmat og besteforeldre og Tante I. 😀

Håper dere får en STRÅLENDE dag! Det skal vi ha!

Stor klem fra Mu og MammaLi

Jeg beklager!

Jeg er en bedriten blogger for tiden.

Men det er jo den klassiske «Jeg har ikke tid»-greia… Hehe.

Se her… jeg har ikke engang tid til å legge ungen i sin egen seng for formiddagsluren sin:

(Og som jeg ikke var smertelig klar over det fra før så innså jeg nå viiiirkelig hvor knøttliten senga vår er. )

Jeg skal bli flinkere! Og bloggtegninger skal komme de! De fem som skal få i denne omgang er:

Pia

Mari

Anniken

PappaDor

og Hanna.

Foreløbig er jeg bare ferdig med en av disse tegningene. Men skal få spøtta på ræva mitt og sette i gang med resten så fort hjernen min fungerer til noe annet enn å gruble på malingsfargekoder og hva slags klatreplante blir egentlig penest og hvordan belysning skal vi ha og kommer Mu til å trives, kommer jeg til å trives, kommer PappaDor til å trives… og tror naboene at jeg er i et lesbisk forhold med Tante I siden det var vi som var der ute og titta for en stund siden og møtte en nabo og jeg glemte å presisere at jeg skulle flytte med PappaDor… Ikke at det er noe galt i å være lesbisk, jeg er vel mer redd de skal tro jeg er verdens kjipeste skjøge som da tre uker før var der med en jente og så flytter jeg inn med en mann. Det kommer jo ikke til å hjelpe at første uka så blir det mest Tante I og jeg som bor der fordi hun skal hjelpe meg å male mens PappaDor fullfører et kurs i Oslo.

Men vi har fått tid til litt andre ting enn å pakke hele tiden da. Jeg prøver å la Mu være mest mulig ute i finværet og samtidig suge til meg litt av de tingene jeg liker med Oslo.

Vi har blant annet hengt i Birkelunden:

(Burde jeg ta det som et hint at ungen min velger å ta med seg lekene sine og sette seg langt vekk fra meg når vi er ute og henger?!)

Vi har vært på middelalderfestivalen:

(Lurte du forresten på åssen bli den minst likte mammaen på en middelalderfestival? Kjøp sverd til den snart 1 år gamle ungen din mens barn på 5-6 år står rundt og bli nekta våpen av foreldra sine… «Hvorfor får ikke jeg når babyen fååååååår?!?!?!?» Hehe. Men man skal jo tidlig krøkes når man skal bo i et våpenlager. 😉 )

Men for det meste har vi altså pakket… og pakket og pakket… (Og når jeg sier VI så mener jeg JEG… Far har vært på kurs for det meste og alt Mu har bidratt med er å gå bak meg, rive teipen av de ferdigpakkede eskene og så vippe de elegant over på siden sånn at han kan rive ut alt inni dem. Herlig.)

Jeg har faktisk pakka ned nesten alt i leiligheten… Uten å egentlig ofre så mange tanker som jeg burde på at vi faktisk kanskje trenger endel av de tingene. To eksempler basert på faktiske samtaler med PappaDor.

«Hey! La meg pakke ned alt det rene tøyet, også vasker vi skittentøyet og bruker det de nærmeste ukene… *pakke ned og ligge på søplesekker så de blir vakumpakka*… Hva sier du? Vi har ikke vasketid før om to uker… ååånei… jammen daså.» (Det har blitt mye av «Eh… så lenge ingen står sånn sykt nærme på bussen så funker nok denne en dag til».)

«Jeg pakka ned alt på badet jeg… medisinskap og det hele. Åja… du har herpa ryggen sier du… og trenger smertestillende det er… eeeh deeeer borte et sted.* (Det var også et sjakktrekk å pakke ned bladene til barberhøvelen, men ikke selve høvelen. Særlig når varmen kom og jeg innså at mine skogkledde armhuler kanskje trengte å luftes litt. Lite tips. La esken med ting fra badet stå lett tilgjengelig. Sånn mannebarbermaskin til skjegg funker IKKE under armene! AUE! Blødene skrubbsår funker også dårlig med både deo og svette…)

Dette har altså resultert i at vi for tiden bor sånn her:

Her står det altså 17 pappesker stabla rundt i stua… Innen søndag blir det minst 20. Sansynligvis mer. (Rotet er jo selvsagt bare garnityr som jeg har lagt ut for å ta bilder… Noen har sinkhus, jeg har rot.)
I tillegg har vi vel 6-7 søplesekker stående rundt. På 50 kvm. (Som ikke føles som 50 kvm for stedet presterer å ha dårligere plass enn min gamle leilighet på 47 kvm.)

Er kanskje egentlig ikke noe rart at Mu øver iherdig på trehjulssykkelen sin sånn at han kan stikke av.

Han mangler riktig nok endel på den tektniske gjennomføringen… Der i blant endel på lengden i beina.Men han blir stående sånn her og riste på rumpa til noen kommer og triller sykkelen gjennom stua. Ut i fra lyden han da lager har jeg innsett at trehjulssykkeler tydeligvis er beslektet med litt fuskende to-taktsmotorer. (Og at min sønn skulle ønske han var en romersk keiser som kjørte rundt i hestedratt vogn.)

Jeg vil og stikke av… Men jeg må nok vente en stund til.

Uansett… beklager bedriten blogging. (Haha… B!) Og beklager trege bloggtegninger. (Haha! Ikke B!)
Det kommer, det kommer!!! Jeg har mer på hjertet og flere innlegg på lur. (Til glede for noen… og sikker irritasjon for enda fler. Hehe. Kan faktisk være det kommer et liiiite kort innlegg til allerede senere i dag etter litt søvn.)

Vi snakkes!

-MammaLi

Kaptein Pakkekaos…

Tenkte jeg bare skulle gi et innblikk i hva vi driver med om dagen…

Her pakkes og pakkes og pakkes det. Og vaskes og vaskes.

Jeg har til og med tatt vinduene!!!! For første gang på over halvannet år. Det var som en helt ny verden åpnet seg. Hehe.

Pølser på den kompliserte måten.

Mu, PappaDor og jeg er jo på flyttefot… (Ja, det kommer et ordentlig innlegg om dette. Jeg må bare eh… skjønne det selv først. Hehe.) Og i den forbindelse blir det mye enkle middager.

Pølser står vel rimelig høyt på lista for de fleste over simple og kjappe middager. Vel… Ikke her i heimen. Så her kommer da altså en innføring i «Pølse på MammaLi og PappaDor»-måten.

Man begynner med en tacolefse. (Eller tortilla da om man vil være fin på det.)

Så strør man på grillkrydder i en stripe... (Dette bildet så merkelig snuskete ut uten at jeg helt skjønner hvorfor. Men det er altså bare grillkrydder på en tortilla.)

Deretter legger man på ønsket mengde salat. Her juksa vi litt med sånn ferdig pose fra butikken… (Altså det er jo bare pølser… skal jo være enkelt. 😉 )

Det neste trinnet er litt som rosinen i pølsa. (Hva pokker er det for uttrykk egentlig? Hvem vil ha ROSIN i pølsa si?! ÆSJ.) Eller altså. Det er pølsa i eh… lefsa. I dette tilfellet en skrukkete kyllinggrillpølse med ost. Alltid med ost!

Så legger man en stripe med potetsalat på ene siden av pølsa, og sprøstekt smårettbacon på andre siden. (Nevnte jeg forresten at jeg veier over 100 kg? Bare sånn i forbi farten…)

Til slutt så kjører man på med litt ketsjup og pizzadressing. (PappaDor hadde honningsennep og chilisaus også… Her er det vel bare fantasien som setter grenser.)

Rull så sammen som en taco eller burrito eller andre ting man ruller sammen før man spiser. Og spis…

Dette er på ingen måte slankemat altså! Selv med salatalibiet inni der. Hehe. Men det er sabla godt. Og kan varieres i det uendelige. Det er vel egentlig en pølsetaco rett og slett. (Jøss så brun jeg er på hånda. Vogntrilling altså. Mange uante goder der.)

Forresten tror jeg vi må kjøpe sånn gåvogn-sak til Mu… Helt siden han var med farmor i barnehagen en hel dag og fikk leke med lekene der så har spisestolen hans fått gjennomgå.

Så da er vel 1 årsgaven fra mamma og pappa bestemt… Hehe.

(Gurimalla for et inspirerende blogginnlegg. Men altså Mu brukte liksom tre timer på å sovne og jeg har pakka i fire dager i strekk og er hjemme alene uten brus og er sulten og er skiiikkelig synd på meg liksom!!! Så det såh!)

-MammaLi

Fint vær = nye lærdommer.

De siste dagene har det jo vært sånn passe fint vær med sånn passe varm luft som er sånn akkurat passe for en passelig stor gutt og en passe for stor mamma. Hvilket vil  si myyyye utetid!

Og utetid betyr nye erfaringer og nye ting å lære. Vi har blant annet lært at:

Nye sko (FØRSTE sko!!! Uwæææh… Gutten min begynner bli stoooor! *krympe rakkern og stappe han ned i dypvognbagen og ta på han alt for små klær og insistere på at han bare er sånn maks tre måneder fortsatt*) gjør det så mye enklere å stå på tå og velte vogna!

Mamma lærte også at vogna blir noe latterlig baktung (Eventuelt fortung, alt etter som hva du ser på som bak eller for på en barnevogn. Jeg ser på bakdelen av vogna som den delen som er mot deg når du triller og fordelen er at du slipper å bære handleposer hjem.) når det ikke sitter et barn oppi vogna og man har verdens mest tettpakka stelleveske hengende på håndtaket.

Det jeg har valgt å ta med meg fra denne lærdommen er at små barn burde aldri få sko. De burde derimot klypes litt i akillesen hver gang de prøver å reise seg slik at de forblir små babyer for alltid, og dermed aldri går fra deg eller ødelegger dyre gjenstander som barnevogner eller stellevesker. Du burde også sørge for å ha med deg et ekstra barn som kan sitte i vogna og passe på at denne ikke velter hvis du mot all formodning lar barnet ditt gå rundt fritt.

Gress smaker ganske dritt…

Gress smaker visst ikke godt… Det gjør ikke sånne oppblåste løvetannballer heller. Egentlig fint lite av det man finner på bakken snaker særlig digg. Men det er viktig å smake på hvert enkelt strå… Kan jo være at en av de funker.

Her kan man vel bruke ordet «lærdom» veldig løst… Mu har ikke lært en tøddel av dette. Senest i dag spiste vi pinne, kongle, gress, løvetann, en sneip, to bruskorker og en elg. (Neeeeei… han gjorde da ikke det. Greit nok det med pinnen og kongla og gresset og løvetanna er sant. Sneipen bare prøvde han seg på, bruskorkene kasta mamma langt pokker i vold og elg ferdes sjelden i Ullevålsområdet. De holder seg jo mest ved Oslo S. Det er elgen og de narkomane liksom.) Mamma derimot har lært at sko er djevelsen velteverk og at smokker bare funker som hindring fram til barnet innser at han eller hun er i stand til å ta den vekk selv. (Helst med en skikkelig demonstrativ PTWUY-lyd.)

Dyrelivet i sentrum kan være fælt så spennende.

Mu møter katt møter fugl.

(Eh… jeg ser jo at dette kanskje ikke er sånn supertydelig for alle andre… Vent litt.)

Katten var av type korthåret, grå, firbent katt. Og fuglen var av type eh… FØGGEL! Sånn med vinger! Er det virkelig så nøye egentlig? Poenget var liksom at fuglen var der og katten var der og Mu var her og var liksom bare helt: «Huh?! Vandrende pelsdott?! Hoppende flaksekrek?! Sammen?! Samtidig?! Kan jeg spise de og smaker de bedre enn gress?!»

Vi så faktisk hele tre katter på en gang der vi satt på en gressflekk midt på Kampen. Så mange at Mu bestemte seg for å gå på kattejakt og prøvde snike seg innpå de stakkars intetanende dyra.

Så hva lærte vi da av dette? Jo… Mu er en bedriten kattejakter. Alt for treg, alt for klumsete og ikke minst alt for høylytt. Noe annet vi lærte er at man trenger jo ikke se eksotiske dyr for at det skal være spennende. Dyr er dyr liksom. På grunn av Mu sine dårlige jaktevner slapp vi heldigvis å lære om katt eller fugl smaker bedre enn gress. (Men nå har vi jo begge smakt kylling før, og jeg tror Mu er enig i at fugl smaker bedre enn gress.)

Mamma har forresten også lært at skal man ta bilder av barn og yrende dyreliv eller lignende, så kan det være lurt å føre barn og dyreliv eller hva nå enn det er du vil ha med i bildet nærmere hverandre. Nå skal jeg ikke være bombastisk her, men jeg velger å anta at det blir bedre bilder av det. (Her skylder jeg atter engang på Mu sine dårlige jaktevner…)

Hva har så du drevet med i oppholdsværet? Har du lært noe fint?

(Forresten… Gidder ikke korrekturlese i dag. Gidder du å ta deg av det? Finner du feil så send mail til: bryrmegfintlite@orkerikkebelemremegmedsånt.no Hihihih. Gleder meg til spam-robotene prøver seg på denne. 😉 )

-MammaLi

(PS: Jeg mener SELVFØLGELIG IKKE at man skal klype små barn i akillesen. Jeg har myyye bedre erfaring med å spenne bein på de. Man oppnår nesten det samme, men det er så mye enklere å late som det var det uhell…)

Bloggtegninger og en nær sagt Give Away!!!

(Når jeg sier nær sagt give away så betyr det at du må nok gjøre littgranne for å få premien… men det er ikke mye altså. Det er praktisk talt ikke noe. Men ikke faktisk ikke noe. Forresten… STOR BOKSTAV-alarm!!!)

Som nevnt og vist før lager jo jeg  bloggtegninger når jeg ikke har bilder som passer til innleggene mine. Nå har jeg tenkt til å ta disse tegningene et skritt videre…

Jeg har nemlig tenkt til å å begynne å GI BORT sånne tegninger. Altså du kan få din HELT egen bloggtegning som passer til nettopp deg til fritt bruk! Og det er ikke bare bare… Det tar nemlig litt tid å lage slike tegninger og jeg prøver å fange essensen av både personen og bloggen din. (Har du ikke blogg så får du bare sende en mail med litt info om deg og hva du kunne tenkte deg å uttrykke i tegningen.)

Det er faktisk et par stykker som allerede har fått sin egen tegning.

Nemlig fin-fine Susanne Kaluza, med de vakre klærne og de supre tipsene:

Hun fikk en tegning for å bli vår første bloggfølger!

Den neste som fikk en tegning var den husmalende Intrikat, med den kule bloggsiden og artige hverdagsglimt:

Hun fikk en tegning for å helt uoppfordret og av seg selv reklamere for bloggen på bloggen sin! 🙂

I tillegg så har selvsagt endelig Tante I fått sin egen tegning som premie for å ha lagt inn Solobolle-innleggene. (De desidert mest populære innleggene vi har!)

Tante I er jo som nevnt før en genser med hår på… Hehe.

Og nå kommer det som kanskje er litt interessant… For dette gjelder DEG! Ja… NETTOPP DEG!!!

Du som leser her inne nesten hver dag. En av dere 50 som har søkt etter Solobolle-oppskriften til Tante I. Du som smyger i krokene uten å legge igjen et eneste spor…

DU kan FÅ din EGEN tegning!!! Hvordan tenker du nok nå… Vel det er enkelt;

Gjør noe hyggelig for bloggen vår.

Med det så mener jeg at den FØRSTE som legger inn en kommentar etter dette innlegget får sin egen tegning og litt reklame her hos oss. (Edit: Bare fordi jeg syns det er ekstremt gøy å tegne disse tegningene så har jeg gjort om litt! Den FØRSTE/neste som kommenterer på hvilket som helst innlegg fra i dag av og så lenge jeg gidder får tegning! I tillegg til de FEM første som kommenterer på dette innlegget!)

De som reklamerer for bloggen vår på bloggen sin eller noe annet sted får en tegning og reklame tilbake fra oss.

Og ikke minst!!!

De som skriver inn at de har PRØVD Solobolle-oppskriften skal få sin egen bloggtegning og reklame, i tillegg skal vi være deres private prøvekaniner. Har du en oppskrift som du er litt usikker på om er bra, eller som du aldri har turt å prøve deg på fordi du er redd for resultatet så tester vi den for deg! Det trenger selvsagt ikke være en ordentlig oppskrift, men noe du er bare er nysgjerrig på. Som Daim-muffins eller Farris-brød eller hva med Cola-glasert grillmat?! Eller noe helt annet. 😉 (Bare det ikke blir Groban’s Garden-aktig så er vi fornøyde og villige til det meste. Groban’s Garden finner du i dette innlegget -> Fargerik fritid og fjortisforelskelser)

Du trenger virkelig ikke ha blogg for å bli med her, da sender du som nevnt over her bare litt info på en mail til MammaLi.muligt (at) gmail.com

Kjør hardt, kjør stil!

-MammaLi

Grønnskolling.

Ok… nå kunne jeg vel egentlig gitt beng i å gi meg selv sensur-solbriller. For det håret her er langt fra anonymt. Hehe. Men fy fillern å deilig å være litt «sprø» igjen. (Det som ser sort ut er forresten mer sånn skog-mose-blå-grønt-brunt. Det ser litt ut som hodet til en stokkand-andrik!)

Skal legge ut et ordentlig innlegg senere. Jeg ville bare eh… skryte (?) litt. Hehe.

Nå pizza og så innlegg. Jeg har nemlig både et premie og et tilbud og en etterlysning til dere som leser bloggen!!!! (Ooooh. Spennende lizzom!)

Kveldstilbud: Unge til salgs!

Jeg legger herved ut en relativt pent brukt unge til salgs.

(Dette er en av de sommerkledde variantene av modellen. Her i ført en alt for stor Hufa-lue og kortbuksedress fra morfar i Thailand. Om ungen faktisk er i stand til å gjøre noe fornuftig arbeid på vogna si vites ikke, men han er i det minste glad i å late som.)

Modellen er ca 11 måneder gammel og i følge legen, som både var forkjøla og snakket veeeldig gebrokkent, er han 76 cm høy og veier den nette sum av 10,95 kg. (Her kan jeg være villig til å strekke meg til 11 kg hvis tilbudet er av riktig beløp.) Eventuelt kan ungen være «tid fra ni til fem» kg tung og «søtten hekser» høy. Alt ettersom.

Han er som nevnt av hankjønn, noe han nylig selv har oppdaget også… Noe som kan gjøre bleieskift, hva skal man si, komplisert. Ellers er han såpass gjenkjennelig som gutt til vanlig også at selv pensjonister kaller han konsekvent «han» selvom mammaen hans har en tendens til å kle han i sjokkrosa. (Greit nok ungen er en gutt, men mammaen hans er fortsatt en jente og jeg liker rosa! Dessuten tror jeg ikke på «jente- og guttefarger».)

Ungen som tidvis svarer på betegnelsen «Mu» er nesten selv-gående, men ikke helt. Er dog meget mobil både vertikalt og horisontalt. Og ekstremt flink til å peke. Kan rundt 15 ord. Kun 5 av de forståelig for andre enn de som er genetisk disponert til å tolke akkurat denne modellens babybabling.

Noen ting ungen liker:

Jord… Jord av alle typer er en stor høydare. Så tilgjengelighet til en åker eller et jorde eller noe sånt er nok et stort pluss. (Her trenger ungen minimalt med pass og stell så lenge alle sperreventiler er montert.)

Ellers så kan vi nevne spising av knekkebrød som mamma har strødd rundt på terrassen som en favoritt. (Nød lærer desperat mamma å mate barnet sitt som en hund. Varme og småspist barn er dårlig blanding.)

Grøtglasering er også høyt på lista over favorittaktiviteter til denne karen.

Tilgang til innlagt vann eller andre vaskemuligheter vil nok være nødvendig.

Ungen er for det meste blid som en sol og kan sjarmere penger ut av en gråstein… Eller i det minste godis ut av en pensjonist. (Ikke at det er sånn kjempevanskelig. Men er jo greit å nevne allikevel.)

Men sånn for å være helt ærlig har modellen sine svakheter. Det er nemlig noe alvorlig galt både med volumkontrollen og søvnmodusen. Og aller tydeligst blir problemet når disse to funksjonene skal kombineres i en såkalt «leggetid».

Enkleste måten jeg kan forklare åssen problemet utarter seg på er denne:

Forestill deg en brannbil som har hatt samkvem med en vuvuzela, og at deres avkom var en sprettball med lange armer og bein som flakser vilt mens den lugger deg.

Av denne grunn er ungen ganske billig… Altså man skal ikke stikke under en stol at modellen er One of A Kind, og derfor muligens et samlerobjekt. Men man må altså være forberedt på noen små bugs i systemet. Diss kan kanskje bli utbedret over tid eller i en senere modell.

Spørsmålet er bare om du er villig til å la denne unike muligheten gå fra deg?!

(Bildet viser 17. mai-versjonen av denne modellen. Flagg, solbriller og Grete Waitz-løp-medalje kan medfølge mot et tillegg i prisen.)

Bud ønskes!

-MammaLi

Akutte hukommelsesproblemer

(Først og fremst så må jeg bare advare om at jeg faktisk skriver på mobilen… Derfor ser kanskje ikke dette innlegget ut som vanlig.) (Nei… jeg har faktisk ikke skrevet hele på mobil. Jeg ga opp. Men jeg er for lat til å skrive hele innlegget på nytt. Så det meste er faktisk fra mobilen.)

Jeg hadde bursdag i går! (Hurra for meg!!!) (Nja, ikke i går… men i forigårs!)
Som følge av det så har jeg jo blitt gammel… Det er fort konsekvensene av å ha bursdag.
Og gamle mennesker glemmer jo lett.

Så kunne vi gjort en avtale om at en eller annen som gidder kan minne meg på å lage innlegg om huskjøp og om (Nå har jeg faktisk allerede glemt det… Eh..) om om om hmmm… Ja! Om bloggtegninger og åssen du kan få din helt egen hvis du har lyst på!

Kan vi forresten lage en avtale om av jeg legger ut nye innlegg minst en gang i uka fremover? Også skal jeg mase på PappaDor og Tante I og Mu for den saks skyld. Sånn at de også legger ut oftere.

Imens så skal jeg prøve å holde hodet mitt vagt konsentrert og leke med bølletrollet mitt.

(Her prøvde jeg legge inn et bilde… Men det funka dårlig. Hehe.) (Også er jeg for lat til å gjøre det nå…)

Sånn for å gjøre det ekstra komplisert så skal jeg nå prøve å linke til noe artig jeg fant.

Jeg fant nemlig min gamle blogg! Min gamle sinna-blogg faktisk. Hehe. Så om jeg manglerbilder og sånt her i dag så kan man i det minste finne det der. 😉

Tarilja sin sinnablogg

(Nå skal jeg gjøre voksneting… ÆSJE BÆSJE! Så voksen. Hehe.)