Sunnhetens hockeypucker

Jaja. Vi vet alle at MammaLi sine dager er flytende. I dag er i morgen er i forrige uke er neste uke. (Denne surrealistiske uttalelsen kommer selvsagt av at jeg skrev at jeg skulle legge inn oppskrift «i morgen» for sånn en uke siden. Flotters.)

Sunnhetens hockeypucker fikk sitt navn da jeg glemte å putte bakepulver i noen muffins jeg lagde til Mu og lagde dermed noe som minna mer om hockeypucker. Men det var egentlig faktisk hell i uhell for det gjorde det mye enklere for Mu å spise da de ikke smula sånn som muffins ofte gjør. Oppskriften er løst basert på en oppskrift fra svigermor, og realtivt slumpaktig. Hehe. Og det er egentlig ganske rivende likegyldig om du har bakepulver i eller ei da andelen grovt mel gjør at det knapt nok hever uansett. Men gode blir de! Så gode at vi her i huset kun lager grove muffins. (Riktig nok ikke så grove som hockeypuckene, men dog.)

Oppskrift:

2 egg
1 most banan
Bittelitt sukker. Bare en teskje eller noe sånt, bare for å kunne piske litt eggedosis liksom.
4 dl mel tilsammen. Jeg bruker: 1 dl hvetemel, 1 dl havremel, 0,5 -1 dl bygg, litt spelt/rug/sammalt/hvasomhelst og 1 dl havregryn
En dæsj knuste linfrø
En spiseskje honning
En spiseskje nypemarmelade
75 gr smelta/flytende smør
En dæsj vaniljesukker.
Nok naturell youghurt til at man får en litt tynn brøddeigaktig masse. Rundt 3 dl ofte. Kommer an på bananen og sånt.
Hva enn man ønsker av fyll. Jeg bruker tørkede ting som kirsebær, rosiner, aprikoser, jordbær, tranebær, gojibær, blåbær, papaya og mango. Alt dette da i tørket tilstand. Hadde jeg tålt og Mu vært gammel nok hadde jeg nok putta i litt nøtter også.
Bakepulver. En dæsj… Hvis ønskelig.

(Her mangler jeg da prosessbilder… Men jeg regner med at mine maleriske ord vil være beskrivelse nok.)

Pisk egg og sukker sammen til verdens minst stive eggedosis.

Mos bananen med en gaffel så fint du gidder og rør inn…

Bland sammen alle melgreiene. Ta gjerne en sånn passe haug knuste linfrø oppi og.

Rør inn melet til du ikke får rørt så mye mer.

Ta i smør… Jeg pleier å tenke 1 spiseskje ca 15 gram også tar jeg 5 spiseskjeer.

Bland i honning og nypemarmelade.

Så litt mer mel. Husk litt vaniljesukker. Alle søte bakverk må ha vaniljesukker.

Egentlig ha i alt melet når jeg tenker meg om.

Så bland i youghurt til det er litt sånn tykkere enn vanlig muffinsrøre, men ikke akkurat brøddeig heller.

Hakk deretter opp alt det man vil ha i. Her har jeg ingen anelse om mengde. Så lenge det liksom er mer røre enn innhold så er det fritt fram egentlig. Men det kan være lurt å ta det i omganger. Jeg prøvde meg på alt på en gang sist og har ikke lenger en stavmikser…. (Det sto seriøst røyk ut av den!)

Rør så inn i røra. Må nok være litt brutal da. Tørka opphakka ting blir sabla klissete!

Fordel så ca en spiseskje i hver muffinsform. Det blir ørten stykker. Sikkert nesten 20. (Jeg aner ikke… Teller aldri. Bare fyller brettet med former og tar bort etterhvert. Hehe.)

Bruk forresten gjerne to former uten på hverandre eller silikonformer.

Stekes på 200 grader i 15 min i første omgang også må du rett og slett ta det på feelingen deretter.

De sprekker opp litt sånn som rundstykker og får vel egentlig litt sånn rundstykkeskorpe også.

Med bakepulver i blir de litt  mer muffinsaktige i utseendet…

Men aldri akkurat luftige. Hehe. (Denne varianten er uten noe fnusk og fnask i. Altså uten alt det opphakka. Men veeeeeldig gode med litt syltetøy på!)

Burde jo hatt bilde av de hovedpuckene med alt inni og sånt biti opp og… Men jeg rekker liksom aldri ta bilde av det før Mu har spist opp. Første tingene jeg baker til han som han faktisk spiser!!! Yay! Men skal prøver få lagt inn etter hvert.

Uansett… Sikkert masse fruktsukker i, og sikkert ikke akkurat sunt… Men disse gir meg i det minste bedre samvittighet enn om jeg skulle gitt Mu en bolle hver gang det blir litt lenge å vente på middagen. Hehe.

-MammaLi

Pølser på den kompliserte måten.

Mu, PappaDor og jeg er jo på flyttefot… (Ja, det kommer et ordentlig innlegg om dette. Jeg må bare eh… skjønne det selv først. Hehe.) Og i den forbindelse blir det mye enkle middager.

Pølser står vel rimelig høyt på lista for de fleste over simple og kjappe middager. Vel… Ikke her i heimen. Så her kommer da altså en innføring i «Pølse på MammaLi og PappaDor»-måten.

Man begynner med en tacolefse. (Eller tortilla da om man vil være fin på det.)

Så strør man på grillkrydder i en stripe... (Dette bildet så merkelig snuskete ut uten at jeg helt skjønner hvorfor. Men det er altså bare grillkrydder på en tortilla.)

Deretter legger man på ønsket mengde salat. Her juksa vi litt med sånn ferdig pose fra butikken… (Altså det er jo bare pølser… skal jo være enkelt. 😉 )

Det neste trinnet er litt som rosinen i pølsa. (Hva pokker er det for uttrykk egentlig? Hvem vil ha ROSIN i pølsa si?! ÆSJ.) Eller altså. Det er pølsa i eh… lefsa. I dette tilfellet en skrukkete kyllinggrillpølse med ost. Alltid med ost!

Så legger man en stripe med potetsalat på ene siden av pølsa, og sprøstekt smårettbacon på andre siden. (Nevnte jeg forresten at jeg veier over 100 kg? Bare sånn i forbi farten…)

Til slutt så kjører man på med litt ketsjup og pizzadressing. (PappaDor hadde honningsennep og chilisaus også… Her er det vel bare fantasien som setter grenser.)

Rull så sammen som en taco eller burrito eller andre ting man ruller sammen før man spiser. Og spis…

Dette er på ingen måte slankemat altså! Selv med salatalibiet inni der. Hehe. Men det er sabla godt. Og kan varieres i det uendelige. Det er vel egentlig en pølsetaco rett og slett. (Jøss så brun jeg er på hånda. Vogntrilling altså. Mange uante goder der.)

Forresten tror jeg vi må kjøpe sånn gåvogn-sak til Mu… Helt siden han var med farmor i barnehagen en hel dag og fikk leke med lekene der så har spisestolen hans fått gjennomgå.

Så da er vel 1 årsgaven fra mamma og pappa bestemt… Hehe.

(Gurimalla for et inspirerende blogginnlegg. Men altså Mu brukte liksom tre timer på å sovne og jeg har pakka i fire dager i strekk og er hjemme alene uten brus og er sulten og er skiiikkelig synd på meg liksom!!! Så det såh!)

-MammaLi

Tant og Fjas anmelder: Hjemmelagede soloboller (med oppskrift!)

Som varslet har MammaLi og jeg hivd oss rundt og bakt våre egne soloboller. Den trofaste leser fikk kanskje med seg at Statoils originale ikke falt helt i smak hos Tant og Fjas da de smakte dem i påsken, men at de lot seg inspirere til å prøve en hjemmelaget variant. Som sagt, så gjort! Anmeldelse kommer i slutten av innlegget, men først:

Oppskrift på soloboller (28 stk)

Vi tok utgangspunkt i Ingrid Espelid Hovigs eminente lussekattoppskrift fra «Den rutete Kokeboken». Denne gir alltid gode boller, formet som katter eller ei.

Du trenger:

• 50 g gjær (vi brukte fersk til søte deiger)
• 175 g meierismør
• 1/2 ts salt
• 1 3/4 dl sukker
• 2 egg (ett i deigen, ett til pensling)
• 4 dl Solo
• 1 dl melk
• Ca. 1,5 liter hvetemel (veiledende mengde, ikke ta i alt på en gang)
• Finrevet skall av en appelsin (helst øko, så slipper du sprøytegift)
• Karamellbiter (valgfritt, men originalen har karamell så vi hadde karamell i en tredjedel av våre, brukte fudgekuber fra smågodthylla skåret i småbiter)

Gjør slik: Smuldre gjæren i en bolle. Smelt smøret i en kjele, hell i solo og melk og varm opp til ca 37 grader (går fort – pass på!).

Som man kan se på bildene, skjedde det noe med melka idet den traff soloen. Akkurat hva er vi litt usikre på, kanskje en kjemisk reaksjon eller noe i den gate. Melka ble i hvert fall tykk og la seg over brusen som et skummende lag. Jaja. Hell den varme væsken i bollen med gjær og rør til gjæren er oppløst. Ha i sukker, salt, egg og revet appelsinskall. Visp eller rør til egget er oppløst og godt fordelt i væsken. Rør inn hvetemel litt etter litt, til deigen blir passe (dvs. akkurat slipper bollen, men stadig er løs og litt klissete). Dekk bollen med plast eller klede og la heve til dobbel størrelse (ca. 45 min).

Når deigen har hevet, eltes den forsiktig i bollen eller på benken i noen minutter. (Tips for å unngå kliss: dypp hendene i mel av og til fremfor å drysse på deigen – jo mindre mel, jo luftigere boller.) Del deigen i cirka 28 emner, trill til boller og legg på bakepapirkledt plate.

Når det gjelder eventuelle karamellbiter kan de tilsettes nå (vi dyttet dem inn i en tredjedel av bollene), men de kan selvsagt også eltes inn i hele eller deler av deigen på et tidligere tidspunkt (etter førstegangs heving, før bolletrilling).

La heve til dobbel størrelse nok en gang (ca. 45 min). Pensle med sammenvispet egg og stek i 5-10 minutter ved 225-250 grader. Avkjøl på rist.

 

Og nå til anmeldernes dom:

– Kjerre og fnatt som det lukter her!

Fjas står i døråpningen til kjøkkenet og betrakter dagens produksjon. En intens appelsinduft har bredt seg utover leiligheten.

– Ja, det var voldsomt! svarer Tant, som kommer bærende på en stabel tallerkener.

De er i gang med å rydde av etter dagens middag (miniburgere med krydderbrød og god sennep – takk, PappaDor!) og et etterlengtet øyeblikk nærmer seg. Det er tid for å smake på resultatet av ettermiddagens bestrebelser ved kjøkkenbenken. De hjemmelagede solobollene ligger der og frister.

– Hvis de smaker halvparten så mye som de lukter, lover dette godt! konstaterer Fjas og henter ned et stort kakefat fra skapet.

De lesser fatet fullt av boller og bærer det med seg inn til sofaen i stua.

– Lurer på om det er soloen eller appelsinskallet vi lukter mest? funderer Tant. – Jeg vil tippe appelsinen, men synes jeg kjenner noe karakteristisk Solo-aktig også.

– Ja, det er nok litt av begge deler, svarer Fjas. – Men la oss hugge inn! Jeg klarer ikke vente lenger.

De tar hver sin bolle. Fjas velger en med karamell, Tant tar en uten. Det blir stille noen sekunder idet de begge vender fokus mot smaksløkene.

– Mmm, den er luftig altså! Og samtidig saftig!

Tant smiler fornøyd og veier bollen i hånda. Den er virkelig lett.

– Ja, konstaterer Fjas. – De veier jo nesten ingenting! Og samtidig er de ikke tørre. Vellykket!

– Jepp, nikker Tant. – Det er Ingrids oppskrift – alltid vellykket!

– Jo, men blir de alltid så fjærlett luftige? lurer Fjas. – Jeg mener, jeg tror aldri jeg har smakt så luftige boller før, jeg!

– Jeg er jammen litt usikker, grubler Tant. – Du har rett, de er oppsiktsvekkende luftige. Tror du det kan ha noe med kullsyra å gjøre, kanskje?

– Skal ikke se bort i fra det, svarer Fjas. – Det er jo den eneste vesentlige endringen vi har gjort: bytta ut melk med brus. Men det er vanskelig å vite. I så fall har vi jo gjort en oppdagelse her. Burde teste med annen brus også. Eller bare Farris.

– Sant! nikker Tant. – Interessant hypotese. Men, hva synes du om smaken?

Fjas tar et par biter til og tenker seg om. Tant gjør det samme.

– Den er ikke på langt nær så intens som lukta, fastslår Fjas. – Jeg kjenner at det smaker appelsin, men det er ikke akkurat påtrengende. Kjenner det mest på ettersmaken egentlig. Det er rett og slett en ettersmak av Solo, er det ikke?

– Jo, gomler Tant. – Når du sier det. Det er i hvert fall et behagelig hint av appelsin. Ikke verst!

– Niks, smiler Fjas. – Og de fudgebitene er skikkelig gode! De har smelta, men er fortsatt litt seige, hvis du skjønner?

– Så bra! svarer Tant. – Jeg er ikke så glad i biter av noe slag i boller egentlig, men får vel smake en etterpå.

– Det synes jeg du skal ja, ivrer Fjas. – Nam! Jeg kommer bare på ett eneste punkt hvor våre boller taper i poeng, jeg: fargen. Bortsett fra en og annen gul bit av appelsinskall er de like bleke som vanlige hveteboller. Statoil sine var om ikke annet Solo-gule så det holdt.

– Det er sant, nikker Tant. – Men det besviser jo bare at noen må ha juksa litt.. Vi skulle kanskje kosta på oss litt safran, så hadde vi også hatt fargen i boks. Hvordan går det med sitrusallergien forresten? Du pleier jo ellers å reagere på ting med appelsin i.

– Ja, jeg kjenner dessverre at det begynner å klø litt i munnen nå, sukker Fjas. – Nok et tegn på at noen må ha juksa litt. Jeg reagerte jo ikke på kjøpebollene, men her er det utvilsomt ekte vare og det merkes på mer enn smaken. Tror jeg blir nødt til å trekke litt i poeng for det også, kan nesten ikke gi top score til noe jeg egentlig ikke tåler.

– Forståelig, svarer Tant. – Kjipt, men ikke så overraskende kanskje. En ting er uansett sikkert: våre soloboller er bedre enn originalen!

– Ja, det kan vi nok fastslå uten blygsel, ler Fjas. – Greit nok at vi har bakt dem selv og er en smule inhabile. Men jeg tør påstå at disse gruser Statoil sine ganske heftig.

– Det tør jeg også, gliser Tant mens hun strekker seg mot fatet. – Må ha en til, jeg! Minst..

Anmeldernes konklusjon:

 

(Noen andre som har erfaring med kullsyrebakst?)

PappaDor’s brownie-kake oppskrift. (Ikke sunt på noen tenkelig måte!)

Hei. PappaDor skal nå ha sitt første innlegg her. Og da velger jeg å bringe dere min brownie-kake oppskrift. Den er så enkel at selv kraftig rammede slagpasienter skal klare det med minimale skader. Og passer godt til. . . . . . . . . noe du vil ha til. Eller for seg selv.

Du trenger:

150g meierismør. (Plantemargarin er for tapere).

2,5dl sukker.

1,5dl hvetemel.

ca. 3-4 tskj. vaniljesukker.

ca. 5-6 spsskj. bakekakao.

2 egg.

1 hakket chili. (Eller pulver om du ikke er snobbete).

7-9 spsskj. O’boy/Nesquick pulver.

Nøtter om du absolutt må. Men jeg bruker det ikke siden mange er allergiske, og det smaker flærk.

Du gjør: Smelt smøret. Rør sammen smør, sukker, hvetemel, vaniljesukker, kakao, Sjokomelkpulver, chili i en eller annen form og egg, (alt egentlig), til røre og hell i en liten-medium kakeform av typen som kan åpnes på siden. Stek til du liker konsistensen, ca 25 min. funket bra i min ovn. Ta ut og sett på rist for avkjøling.

Glasur/pynt/kliss å ha oppå: ca. 1/3 boks romkrem eller vaniljekrem.

3-4 spsskj. Rørte jordbær.

Bittelitt kanel.

Rør sammen med gaffel eller hva enn du finner bakerst i skuffen og som fortsatt er rent. Klin oppå kaka med slikkepott. Strø noe oppå der igjen hvis du vil. Jeg brukte standard kakepynt strø.

Her er et bilde av ca. slik det skal se ut. Glemte å faktisk ta bildet før vi hadde spist en del av den, men dere får ta det dere får.

Lykke til.

PappaDor.

Pepperkaker alá tapas

Hvem har bestemt at pepperkaker er en utelukkende julegreie egentlig? Jeg velger herved å ta et oppgjør med julepepperkaketyranniet og kommer til å legge ut noen alternative serveringsforslag. Dette har selvfølgelig iiiiiiiingen sammenheng med at jeg kjøpte tre pakker med pepperkakedeig på IKEA før jul som jeg aldri fikk laget  innen jula var kommet og gått sin vei igjen. (Ok, det kan ha bittelitt med det å gjøre… Men det har aller mest med at jeg digger pepperkaker å gjøre.)

Uansett… Her kommer første forslag:PEPPERKAKE ALÁ TAPAS

Du trenger

• Pepperkakedeig
• Melis (Og naturlig nok vann til melisen, men noe får man ta ta som en selvfølge at folk skjønner syns jeg.)
• Ymse kakestrø eller lignende, finhakket sjokolade eller nøtter kan nok være en hit
• Smågodt
• Tannpirkere
• Forskjellige små skåler
• Pizzaskjærer
• En venninne som Tante I som er villig til å være med på absurde forslag

Og sånn gjør du:

Ta frem pepperkakedeigen, se på kakeformene dine… Så kaster du kakeformene nederst i skuffen. Er da for pokker ikke jul heller! Klask hele pepperkakedeigen på et bakepapir og prøv så først å kjevle den flat med en kjevle, gi opp dette og bank den så flat du klarer med hendene.

(Her burde det vel vært et bilde… Ekke det.)

Deretter steker du hele greia til du synes den ser ferdig ut. Tror vi stekte rundt 25 min, det var nok litt lenge for vi endte opp med litt tørr kake. Pepperkake skal jo være litt seig i midten og hard på kantene. Hehe. Ikke tørr… Ja, jeg er sikker på at noen mener at pepperkaker skal være sprø… Men de tar FEIL! Så hah!

Så er det tid for pizzakutterkutting… Det går lett som en plett i midten og er steike umulig i kantene. Flott aggresjonsterapi da. Hehe.

Deretter så er det bare å bryte opp pepperkakesticksa i passelige, dyppbare pepperkakesticksmunnfuller… Ta så litt artsy-fartsy bilder av dette tilfelle du finner ut at du skal lage en blogg og det er litt pinlig at alle bildene er crap. Ignorer glatt at nevnte bilder synliggjør pepperkakesticksmunnfullenes overnevnte tørrhet.

Nå er det melis og stæsj-tid! Bland melisen slik du selv foretrekker. Men det lønner seg å sikte på en konsistens mellom akrylmaling på tube og tapetlim et sted. Vår ble som våtromssparkel… Poenget er at man skal ha en melis (Kan man si det? _En_ melis? En melisblanding kanskje? Eller kanskje det mer fancye en melismikstur? Et melissekret? Æsj… nei vi går for en melis og så får folk mene hva de vil om det.) som er tykk nok til å holde godt på både pepperkakesticksmunnfullene og på kakestrøet. Helst samtidig… Og uten å være så tykt at det blir kvalmende og overdøvende.

Så stæsj… Her står man fritt til å velge selv egentlig… Sier seg jo litt selv at det burde være ganske smått av størrelse og «bøssete» for å kunne feste seg til pepperkakesticksmunnfullene. Men ting som finhakkede nøtter, sjokolade, kakestrø, småstein, knuste glasskår, hybelkaniner eller reint sukker burde funke strålende. Vi valgte ymse kakestrø.

Fra venstre oppe til høyre nede: Den klassiske multifargede kakestrøen, forskjellige sjokoladekakestrøtyper med hvit- og melkesjokolade, turkis og grønn kakestrø med en svak smak av mint, sort kakestrø som påstår at den skal smake lakris men som smaker død og sure sokker rullet i sirup og som aaaaaaaaaldri burde komme i nærheten av en pepperkake eller melis eller munn noen gang igjen!

Kan du gjette hva som kommer nå? Riktig! Man dypper pepperkakesticksmunnfullene først i melis og deretter i ønsket stæsj. Da ender man opp med pepperkakesticksmunnfuller som ser sånn her ut:

(Den derre lakris-søpla gadd jeg ikke ta med bilde av engang…Og den observante legger kanskje merke til at melisen her er mer rennete enn sparklete… vi vanna den ut. Kjerre og fnatt som jeg hater å blande melis!)

Så er det bare å spise og nyte og bli kvalm og mett, men allikevel fortsette å spise litt til.

Åja… forresten… med smågodt og tannpirkere kan man lage små pepperkakesticksmunnfulltapaskanapéer. Slik som dette lusne bildet illustrerer. Men det får du jaggu meg skjønne selv åssen man gjør. Hehe.

-MammaLi