Skal jeg flytte?
Eller rettere sagt vi da… Mu, PappaDor og jeg. Og svaret er ja. Altså vi skal jo flytte. Greia er bare skal vi faktisk ta steget og flytte vekk fra vårt elskede Oslo?
Jeg føler meg som om jeg er i ferd med å slå opp med en kjæreste. En du har vært sammen lenge. De siste årene mest av vane og av frykt for hvem og hva du er hvis dere ikke lenger er sammen. En du har vært sammen med så lenge at du nesten har mistet alt av egen identitet. Du er blitt «kjæresten til…».
Og man fortsett liksom bli med denne kjæresten, selv om den ikke behandler deg særlig bra. Den kommer ofte forseint, er gnien og samtidig sløser bort pengene dine. Den stjeler maten din og tiden din, og maser om å få mer hele tiden. Den virker alltid som den ikke har helt tid til deg og hvert fall ikke plass. Spesielt ikke etter at du fikk barn. Nå virker kjæresten mest som den syns at du er i veien og til bry. Og allikevel blir du.
For når kjæresten smiler til deg, når været er fint og dere vandrer gatelangs så er det ikke noe annet sted i verden du vil heller være enn her. Når den først gir av seg selv er den generøs og varm, og du føler seg trygg og komfortabel fordi du kjenner hver minste krok og rynke. Du vet nøyaktig hvilke knapper du skal trykke på for å få en strålende dag sammen, samtidig som du vet hvilke emner du skal unngå og når. Du føler deg sett og kjent og rett og slett hjemme.
Men allikevel vet du. Innerst inne. Langt der inne. Inne i den dypeste delen av deg som du helst ikke vil høre på fordi den alltid forteller sannheten. Der inne vet du at det er på tide å gå. Det er på tide å finne seg noe annet. En egen identitet.
Selv om det føles som om hjertet ditt blir revet ut av kroppen og du får pustevansker bare av å tenke tanken.
Men som regel finner man jo en ny… Rundt neste sving venter det kanskje en ny stor kjærlighet. Og jeg tror jeg skylder både meg selv, mannen min og barnet mitt å gi den kjærligheten en sjanse til å gro.
(Jeg bare vil ikke… *sukk* Blir man faktisk noen gang voksen nok?!)
Og bare for å bryte opp stemningen litt så er her et bilde av lørdagsgodtet mitt i dag (Tatt med webcam så beklager den uberdårlige kvaliteten!):
Tørre Cheerios faktisk. God helg liksom…
-MammaLi
muligt 
Store spørsmål! Interessant å lese tankene til noen som (kanskje) er på vei til å flytte ut. Selv trives vi så godt i byen at den høyst sannsynlig blir vår livslange kjærlighet (muligens med noen korte affærer med NYC, London, CPH o.l) Hva er argumentene for flytting? Det vanlige med mer plass eller vil dere feks flytte nærmere familie?
Begge de to pluss sjansen til å starte litt på nytt. Det var egentlig moren min som først sendte oss noen linker til et sted nærmere henne og nå klarer vi liksom ikke helt slippe tanken. Prøver liksom å tenke på hva som er best for Mu… Jeg liker ideen om at han skal få vokse opp med hage og plaskebasseng og kanskje en trehytte eller bensinstasjon-lekestua jeg har drømt om å lage.
Men jeg vet ærlig talt ikke hva vi skal gjøre. Er så livredd for å ta feil valg og ende opp med å angre hva enn vi gjør. Hater valg med gigantiske konsekvenser. 😦