Tant og Fjas anmelder: Hjemmelagede soloboller (med oppskrift!)

Publisert 19/04/2012 av schmirai

Som varslet har MammaLi og jeg hivd oss rundt og bakt våre egne soloboller. Den trofaste leser fikk kanskje med seg at Statoils originale ikke falt helt i smak hos Tant og Fjas da de smakte dem i påsken, men at de lot seg inspirere til å prøve en hjemmelaget variant. Som sagt, så gjort! Anmeldelse kommer i slutten av innlegget, men først:

Oppskrift på soloboller (28 stk)

Vi tok utgangspunkt i Ingrid Espelid Hovigs eminente lussekattoppskrift fra «Den rutete Kokeboken». Denne gir alltid gode boller, formet som katter eller ei.
Du trenger:
  • 50 g gjær (vi brukte fersk til søte deiger)
  • 175 g meierismør
  • 1/2 ts salt
  • 1 3/4 dl sukker
  • 2 egg (ett i deigen, ett til pensling)
  • 4 dl Solo
  • 1 dl melk
  • Ca. 1,5 liter hvetemel (veiledende mengde, ikke ta i alt på en gang)
  • Finrevet skall av en appelsin (helst øko, så slipper du sprøytegift)
  • Karamellbiter (valgfritt, men originalen har karamell så vi hadde karamell i en tredjedel av våre, brukte fudgekuber fra smågodthylla skåret i småbiter)

Gjør slik: Smuldre gjæren i en bolle. Smelt smøret i en kjele, hell i solo og melk og varm opp til ca 37 grader (går fort – pass på!).

Som man kan se på bildene, skjedde det noe med melka idet den traff soloen. Akkurat hva er vi litt usikre på, kanskje en kjemisk reaksjon eller noe i den gate. Melka ble i hvert fall tykk og la seg over brusen som et skummende lag. Jaja. Hell den varme væsken i bollen med gjær og rør til gjæren er oppløst. Ha i sukker, salt, egg og revet appelsinskall. Visp eller rør til egget er oppløst og godt fordelt i væsken. Rør inn hvetemel litt etter litt, til deigen blir passe (dvs. akkurat slipper bollen, men stadig er løs og litt klissete). Dekk bollen med plast eller klede og la heve til dobbel størrelse (ca. 45 min).

Når deigen har hevet, eltes den forsiktig i bollen eller på benken i noen minutter. (Tips for å unngå kliss: dypp hendene i mel av og til fremfor å drysse på deigen – jo mindre mel, jo luftigere boller.) Del deigen i cirka 28 emner, trill til boller og legg på bakepapirkledt plate.

Når det gjelder eventuelle karamellbiter kan de tilsettes nå (vi dyttet dem inn i en tredjedel av bollene), men de kan selvsagt også eltes inn i hele eller deler av deigen på et tidligere tidspunkt (etter førstegangs heving, før bolletrilling).

La heve til dobbel størrelse nok en gang (ca. 45 min). Pensle med sammenvispet egg og stek i 5-10 minutter ved 225-250 grader. Avkjøl på rist.

 

Og nå til anmeldernes dom:

– Kjerre og fnatt som det lukter her!

Fjas står i døråpningen til kjøkkenet og betrakter dagens produksjon. En intens appelsinduft har bredt seg utover leiligheten.

– Ja, det var voldsomt! svarer Tant, som kommer bærende på en stabel tallerkener.

De er i gang med å rydde av etter dagens middag (miniburgere med krydderbrød og god sennep – takk, PappaDor!) og et etterlengtet øyeblikk nærmer seg. Det er tid for å smake på resultatet av ettermiddagens bestrebelser ved kjøkkenbenken. De hjemmelagede solobollene ligger der og frister.

– Hvis de smaker halvparten så mye som de lukter, lover dette godt! konstaterer Fjas og henter ned et stort kakefat fra skapet.

De lesser fatet fullt av boller og bærer det med seg inn til sofaen i stua.

– Lurer på om det er soloen eller appelsinskallet vi lukter mest? funderer Tant. – Jeg vil tippe appelsinen, men synes jeg kjenner noe karakteristisk Solo-aktig også.

– Ja, det er nok litt av begge deler, svarer Fjas. – Men la oss hugge inn! Jeg klarer ikke vente lenger.

De tar hver sin bolle. Fjas velger en med karamell, Tant tar en uten. Det blir stille noen sekunder idet de begge vender fokus mot smaksløkene.

– Mmm, den er luftig altså! Og samtidig saftig!

Tant smiler fornøyd og veier bollen i hånda. Den er virkelig lett.

– Ja, konstaterer Fjas. – De veier jo nesten ingenting! Og samtidig er de ikke tørre. Vellykket!

– Jepp, nikker Tant. – Det er Ingrids oppskrift – alltid vellykket!

– Jo, men blir de alltid så fjærlett luftige? lurer Fjas. – Jeg mener, jeg tror aldri jeg har smakt så luftige boller før, jeg!

– Jeg er jammen litt usikker, grubler Tant. – Du har rett, de er oppsiktsvekkende luftige. Tror du det kan ha noe med kullsyra å gjøre, kanskje?

– Skal ikke se bort i fra det, svarer Fjas. – Det er jo den eneste vesentlige endringen vi har gjort: bytta ut melk med brus. Men det er vanskelig å vite. I så fall har vi jo gjort en oppdagelse her. Burde teste med annen brus også. Eller bare Farris.

– Sant! nikker Tant. – Interessant hypotese. Men, hva synes du om smaken?

Fjas tar et par biter til og tenker seg om. Tant gjør det samme.

– Den er ikke på langt nær så intens som lukta, fastslår Fjas. – Jeg kjenner at det smaker appelsin, men det er ikke akkurat påtrengende. Kjenner det mest på ettersmaken egentlig. Det er rett og slett en ettersmak av Solo, er det ikke?

– Jo, gomler Tant. – Når du sier det. Det er i hvert fall et behagelig hint av appelsin. Ikke verst!

– Niks, smiler Fjas. – Og de fudgebitene er skikkelig gode! De har smelta, men er fortsatt litt seige, hvis du skjønner?

– Så bra! svarer Tant. – Jeg er ikke så glad i biter av noe slag i boller egentlig, men får vel smake en etterpå.

– Det synes jeg du skal ja, ivrer Fjas. – Nam! Jeg kommer bare på ett eneste punkt hvor våre boller taper i poeng, jeg: fargen. Bortsett fra en og annen gul bit av appelsinskall er de like bleke som vanlige hveteboller. Statoil sine var om ikke annet Solo-gule så det holdt.

– Det er sant, nikker Tant. – Men det besviser jo bare at noen må ha juksa litt.. Vi skulle kanskje kosta på oss litt safran, så hadde vi også hatt fargen i boks. Hvordan går det med sitrusallergien forresten? Du pleier jo ellers å reagere på ting med appelsin i.

– Ja, jeg kjenner dessverre at det begynner å klø litt i munnen nå, sukker Fjas. – Nok et tegn på at noen må ha juksa litt. Jeg reagerte jo ikke på kjøpebollene, men her er det utvilsomt ekte vare og det merkes på mer enn smaken. Tror jeg blir nødt til å trekke litt i poeng for det også, kan nesten ikke gi top score til noe jeg egentlig ikke tåler.

– Forståelig, svarer Tant. – Kjipt, men ikke så overraskende kanskje. En ting er uansett sikkert: våre soloboller er bedre enn originalen!

– Ja, det kan vi nok fastslå uten blygsel, ler Fjas. – Greit nok at vi har bakt dem selv og er en smule inhabile. Men jeg tør påstå at disse gruser Statoil sine ganske heftig.

– Det tør jeg også, gliser Tant mens hun strekker seg mot fatet. – Må ha en til, jeg! Minst..

Anmeldernes konklusjon:

 

(Noen andre som har erfaring med kullsyrebakst?)

5 kommentarer på “Tant og Fjas anmelder: Hjemmelagede soloboller (med oppskrift!)

  • Herlighet så morsom bloggpost! Da vi var på biltur begynte vi diskusjonen da vi så reklamen for »soloboller». Alle undret hva det kunne være. Om det var brus, appelsinbiter eller bare het solo på grunn av at det var påske. Vi kom fram til at jeg måtte Google, så her sitter jeg og leser posten din. Akkurat som jeg trodde, og disse bollene må definitivt prøves 🙂

  • Da er det gjort 🙂 Har prøvd å lage mine egne Solo Boller. Nå om de bare kunne bli kalde snart…….. (tar for lang tid)……. Var kjempe morsomt å finne at det var en oppskrift for hjemme bakere også 2 tomler opp for den 🙂

  • Åh, kom igjen'a?! Ikke vær feig.

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

    Google-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

    Twitter-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

    Kobler til %s

    %d bloggere like this: