Arkiv

All posts for the month mars 2012

Give away hos epleskrinet!

Publisert 13/03/2012 av MammaLi

Nå som jeg eeeendelig har somla meg til å lage en oppgående blogg så kan jo jeg også melde meg på sånne fancye give aways! 😀

Første»mann» for meg er da denne give awayen hos epleskrinet.

Der kan du vinne en jakke fra ej sikke lej eller småfolk.  Vårjakker kommer jo godt med nå om dagen. 🙂

Denne jakka var min favoritt. 🙂

I dag var det 7 grader 6.45 når jeg og Mu sto opp i dag! Og klokka er i skrivende stund 9.19 og det er allerede  10 grader ute! 😀 I dag blir en fin dag!

Jøss… det var da mange utropstegn. Hehe. Jaja…

God vår!!!!!

-MammaLi

Kort i ramme… (For en døll tittel!)

Publisert 12/03/2012 av MammaLi

Da Mu kom til verden for snart 8 måneder siden så fikk vi (Her holdt jeg på å skrive «naturlig nok», men så kom jeg fram til at det ville med all sannsynlighet være en smule frekt og sikkert nesevist å skrive så da droppa jeg det… Vil jo ikke være frekk og nesevis.) mange flotte gaver med kjempefine kort og gavepapir. Disse føltes det fælt å bare kaste og føltes også litt kjipt å bare la de ligge i en konvolutt som man kanskje titta i en eller annen gang når Mu er konfirmant eller noe sånt.

Jeg bestemte meg derfor å lage verdens simpleste (Hmmm… atter et «hva skal jeg kalle det»-problem. Collage? Installasjon? Kunstverk? Bildeuttrykk? Greie?) installasjon. (Jeg valgte å være litt fancy.)

Her burde jeg nok ha en fin sånn «trinn for trinn-inn med teskje»-greie. Men jeg velger altså å tro at enhver person som klarer å rote seg inn på det store skumle nettet og trykke løs på tastaturet til man ender opp på denne bloggen, også er smart nok til å skjønne åssen jeg har gjort dette uten å ha bilder til. Fremgangsmåten er nemlig meget enkel.

Man tar et stykke bilderamme. Jeg valgte sorte, litt kraftige, men enkle fra Søstrene Grene. Deretter tar man gavepapiret man fikk og klipper det til så det er litt større enn bakplata i ramma. Så plasserer man kortet man ønsker ramme inn oppå.

Jeg sentrerte mine helt i kvadratiske rammer, men vil tro det kan være kult å leke litt med uttrykket her som alle andre steder. Resultatet er da dette:

Det er ikke så lett å se på bildet kanskje… men gavepapiret er ikke helt glatt. Grunnen er jo rett og slett at det har vært bretta sammen og i tillegg brukt rundt en pakke. Jeg vurderte først å prøve presse det flatt (Og er fortsatt ikke helt sikkert på at jeg ikke kommer til å gjøre det…) , men etterhvert som jeg ser på det og tenker over det så tror jeg at jeg liker at det er litt krøllete. Man ser jo nemlig at det er brukt… Og det er jo noe av poenget.

(I tilfelle noen fanatiske «babyhjelm-mammaer» skulle finne på å rote seg inn hit: For det første, neeeei jeg oppmuntrer ikke til magesoving ved å synes at bildet av en baby som sover på magen er søtt… Og for det andre, snu fingrene rundt og finn deg et annet sted å henge. Det kommer garantert til å være lite for deg å hente her. Her i huset er det nemlig lite som er fy-fy og vi er mer opptatt av utvikling og erfaring enn begrensning. Værsågod… Dagens spontan-utbrudd. Hehe.)

Forresten så trenger jo ikke kortene og gavepapiret nødvendigvis høre sammen… Ofte så kan det nok være finest å mikse og matche. Uansett så er det en koselig måte å stille ut minner på. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke skrev en lapp på baksiden om hvem jeg fikk både kort og gavepapir av. For det er det jo strengt tatt ikke sikkert at jeg husker om et år eller to.

 

-MammaLi

Bedre sent enn aldri…

Publisert 11/03/2012 av MammaLi

Her kommer da verdens dårligste mobilkamerabilde for å illustrere kupélyset fra MacGyverløsning #3.

Hjalp jo fint lite at jeg faktisk tok bilde den dagen jeg lovet at jeg skulle når jeg glemte legge det ut. Hehe.

Beklager kvaliteten atter en gang. Utålmodig sønn gjorde at det ble fort og gæli med mobilen. 😉 Men lyset funker altså! Det som derimot funker dårlig er å forvente at sønn skal vente på at man skal ta frem kameraet og ta bilde når vi allerede står i oppgangen og er supergrøtsultne. 😛

-MammaLi

MacGyverløsning #4: Våtserviettvasking

Publisert 10/03/2012 av MammaLi

Bare et kjapt lite MacGyverløsningtips… Sikkert flere av dere som har tenkt på dette kanskje. Men jeg sier det allikevel 😉

Jeg skal være den aller første til å innrømme at jeg er en bedriten husmor. Jeg er rett og slett ganske ubrukelig sånn i det store og hele når det gjelder huslige ting. (Eller… jeg er vel egentlig ganske flink hvis jeg først setter i gang… Det er bare det at jeg aldri egentlig setter gang. Hehe. Sånn rent bortsett fra en gang hvert skuddår når jeg får en innskytelse. Sånn som i dag.)

Men etter Mu kom så har jeg jo innsett at jeg må bli flinkere. Vi snakker jo om et hjem som tider minner mer om disse husene på Ekstreme samlere på TV3 enn et normalt velfungerende sted. Og det går jo ikke an med baby. (Har jeg blitt fortalt…) Med mitt nye påtvungede vaskebehov så kom også bekymringen om hvorvidt vaskemidlene jeg brukte var særlig bra for Mu… Derfor har jeg gått over til å kun vaske med økologiske og naturlige vaskemidler på klær og gulv. (Og det er rett og slett mitt personlige valg og hverken noe tips eller noe jeg vil pålegge andre å gjøre.)

Problemet med å vaske er ikke bare om det er trygt eller ei med vaskemidler… det er også dritkjedelig og jeg vil helst at det skal gå fort. Derfor var jeg en stor fan av disse vaskeserivettene man kan kjøpe til glass og gulv og kjøkken og rundt omkring. Men disse er jo dyre og fulle av parfyme og tull.

Og nå kommer vi jo eeeeendelig til selve tipset:

Stellevåtserivetter! De du bruker til bleieskift altså… De passer til alt! Jeg har nettopp tørket  støv og skitt ut av vinduskarmen, vasket kjøleskapet, PCen min (Her tørket jeg med en tørr klut etterpå…bare sånn forresten) og ikke minst mikrobølgeovnen i rustfritt stål! Selv der så fjernet de fingermerker og alt uten å legge igjen enn hinne eller fargeforskjell.

Til de «tyngre» jobbene funker de strålende våte. Her binder de støvet og vasker samtidig. Til sånn daglig touch up så bruker jeg tørre servietter. Jeg har rett og slett begynt å ta ut de par siste serviettene i pakka og la de tørke så jeg har til senere. (De er jo uansett ofte ekstra våte og knøvla og knotete å få ut uansett… Så kan jo like gjerne bruke de til noe annet.)

Billigere enn sånne spesielle servietter og jeg trenger ikke være redd Mu skal få i seg noe han burde når han gnager på møblene.Samtidig som jeg syns de faktisk fungerer bedre!

PS: I dag prøvde jeg å vaske kjøkkenvifta med babyvåtserviettene og innså at de ikke funka så veldig bra på fett. Men så begynte jeg å tenke på at sminkevåtserivetter er laget for å fjerne fett- og oljete belegg som foundation og annen sminke. Og det funka rett og slett som gull! Bare vask i småsirkler… Litt sånn som folk sier at man skal polere bil eventuelt sånn man smører på cellulittkrem. (Her får du velge selv hvilken sammenligning som funker best for deg…) Vifta ble i hvertfall helt ren og fullstendig fettfri! 😀

Hurra for enkle hverdagsløsninger!

-MammaLi

(Beklager mangelen på bilder… Skrev bare litt sånn i farta mens jeg vasker. 🙂 )

Noe heeeelt annet…

Publisert 07/03/2012 av MammaLi

Er dette seriøst et stort problem? Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt om dette før… Har noen andre det?! Jeg innser jo nå at jeg har kastet bort mange muligheter til å kjøpe et utall pakker bleier og shippe av gårde til resten av Europa… Tenk alle pengene jeg sikkert har gått glipp av.

Men seriøst… Bleiesmugling?! Av bleier kjøpt på Coop Xtra?!

-MammaLi

MacGyverløsning #2 (og #3 i ett!): Barnevognbelysning

Publisert 07/03/2012 av MammaLi

Jeg har en sønn som er svært lite glad i mørket… Så her kommer faktisk to MacGyverløsningstips i ett. Til de andre av dere som også har en litt mørkredd baby.

Første tipset er også veldig greit for foreldre som liker å ha litt oppsyn i vogna. Noe som i hvertfall jeg syns er ganske greit. Hehe. Men fryktelig vanskelig å få til i mørket. Og om vinteren er det jo egentlig mørkt neddi der døgnet rundt. PappaDor og jeg begynte derfor å leke med ideen om kupélys til barnevogna. Vi valgte å kjøpe en sånn her:

Disse er egentlig til å lime fast der man trenger lys inni skap og sånt, og tennes ved å trykke på de. De lyser egentlig sykt sterkt, men når vi putta den ned i en av sidelommene på kalesjen (Som det i hvert fall er på Simo, jeg vet ikke med andre vogner, men skulle du mangle en sånn sidelomme er tipset som kommer under her noe for deg. Eventuelt så får du kjøpe en Simo-vogn. Men det føles litt overdrevent.) så ble lyset akkurat passe sterkt til at det ikke plaga Mu når han sov. Samtidig som sterkt nok til at vi kunne sjekke etter smokk eller våpen eller om han hadde stukket av i nattens mummel og mørke. (Skrives mummel sånn? Det så rart ut.)

Jeg innser jo at jeg burde ha bilde av dette. Og jeg lover på tro og ære å ta et slikt et senere i dag. *hånden på hjertet*

Men jeg har et bilde til mitt andre lystips da! 😀

Dette tipset er spesielt fint for de med en mørkredd og kosavhengig baby!

Jeg var nemlig på vei hjem fra butikken med en sulten og misfornøyd kar som var sykt trøtt, men som hadde ingen intensjoner om å sove for da ble det jo faktisk enda mørkere enn om han hadde øya oppe. Han var også fryketelig fiklete og kavete. Noe som funker dårlig i en vogn langs Strømsveien. (Iiiiiik… nå skjønner folk at jeg bor et eller annet sted mellom Galgeberg og Karihaugen. *angst liksom*)

Hva gjør så mor da? Jo hun lager sin egen kosbare nattlampe!

Ved å kombinere nevnte lysdings med denne lua

med denne hårstrikken

så fikk jeg en fornøyd sønn som sovnet som en stein.

Jeg tok da (Som du sikkert nå har skjønt, ikke sant?) og puttet lysdingsen oppi lua… Først tok jeg den av hodet altså. Bare sånn for å være pinlig nøyaktig. Men uansett… lysdings oppi lua. Også snurpet jeg igjen med strikken.

Vips! Ferdig! Det ble akkurat passe lys og akkurat passe stimulerende å kjenne på for Mu. Dette vil jo selvsagt funke med vanter og sånt også. Og jeg tror nok det bare er en fordel med andre farger på det enn hvit sånn som lua mi var.

Det lønner seg også med en litt stor strikk. Den må i hvert fall være stor nok til at du virkelig får snurpa igjen hullet. Man kan jo også knyte noe rundt eller sånt om du skulle finne på å gå rundt med hyssing i lomma. Det finnes vel de som gjør det og. 😉

Som nevnt så er jo dette en løsning for de som bare vil ha litt lys i vogna og mangler sidelommer i kalesjen. Da kan man jo selvsagt gjøre litt mer ut av det og enten lage en egen lommesak til å putte lyset oppi. Kanskje med opphengingsmuligheter og sånt… (Hmmm. Kjenner at det kanskje blir enda et tips med disse lysene etterhvert. *klø i fingrene etter nye prosjekter.)

Som forespeilet har jeg da altså bilde av denne koselyssaken i bruk:

Litt crappy mobilbilde riktig nok… men dog! Bilde. 🙂

-MammaLi

Ubrukelige MammaLi

Publisert 03/03/2012 av MammaLi

Skam på meg som brukte hele to uker på å skrive et skarve innlegg… *lover på tro og ære at det ikke skal skje igjen, men tar forbehold ved å ha tæra i kors*

Er jeg unnskyldt om jeg legger ut et bilde av min sønn som skammer seg over meg?

«Slutt å gjøre skam på meg ved å være en bedriten blogger, mamma… Det er skikkelig flaut blant resten av kidsa»

Heldigvis tilbringer BabyMu lite tid med andre «kids»… så det er enn så lenge begrenset hvor mye skade jeg kan gjøre på imaget hans. Men bare gi meg tid… Alt jeg trenger er tid. Og en barnehagemoden sønn. Hehe.

-MammaLi

Pepperkaker alá tapas

Publisert 03/03/2012 av MammaLi

Hvem har bestemt at pepperkaker er en utelukkende julegreie egentlig? Jeg velger herved å ta et oppgjør med julepepperkaketyranniet og kommer til å legge ut noen alternative serveringsforslag. Dette har selvfølgelig iiiiiiiingen sammenheng med at jeg kjøpte tre pakker med pepperkakedeig på IKEA før jul som jeg aldri fikk laget  innen jula var kommet og gått sin vei igjen. (Ok, det kan ha bittelitt med det å gjøre… Men det har aller mest med at jeg digger pepperkaker å gjøre.)

Uansett… Her kommer første forslag:PEPPERKAKE ALÁ TAPAS

Du trenger

  • Pepperkakedeig
  • Melis (Og naturlig nok vann til melisen, men noe får man ta ta som en selvfølge at folk skjønner syns jeg.)
  • Ymse kakestrø eller lignende, finhakket sjokolade eller nøtter kan nok være en hit
  • Smågodt
  • Tannpirkere
  • Forskjellige små skåler
  • Pizzaskjærer
  • En venninne som Tante I som er villig til å være med på absurde forslag

Og sånn gjør du:

Ta frem pepperkakedeigen, se på kakeformene dine… Så kaster du kakeformene nederst i skuffen. Er da for pokker ikke jul heller! Klask hele pepperkakedeigen på et bakepapir og prøv så først å kjevle den flat med en kjevle, gi opp dette og bank den så flat du klarer med hendene.

(Her burde det vel vært et bilde… Ekke det.)

Deretter steker du hele greia til du synes den ser ferdig ut. Tror vi stekte rundt 25 min, det var nok litt lenge for vi endte opp med litt tørr kake. Pepperkake skal jo være litt seig i midten og hard på kantene. Hehe. Ikke tørr… Ja, jeg er sikker på at noen mener at pepperkaker skal være sprø… Men de tar FEIL! Så hah!

Så er det tid for pizzakutterkutting… Det går lett som en plett i midten og er steike umulig i kantene. Flott aggresjonsterapi da. Hehe.

Deretter så er det bare å bryte opp pepperkakesticksa i passelige, dyppbare pepperkakesticksmunnfuller… Ta så litt artsy-fartsy bilder av dette tilfelle du finner ut at du skal lage en blogg og det er litt pinlig at alle bildene er crap. Ignorer glatt at nevnte bilder synliggjør pepperkakesticksmunnfullenes overnevnte tørrhet.

Nå er det melis og stæsj-tid! Bland melisen slik du selv foretrekker. Men det lønner seg å sikte på en konsistens mellom akrylmaling på tube og tapetlim et sted. Vår ble som våtromssparkel… Poenget er at man skal ha en melis (Kan man si det? _En_ melis? En melisblanding kanskje? Eller kanskje det mer fancye en melismikstur? Et melissekret? Æsj… nei vi går for en melis og så får folk mene hva de vil om det.) som er tykk nok til å holde godt på både pepperkakesticksmunnfullene og på kakestrøet. Helst samtidig… Og uten å være så tykt at det blir kvalmende og overdøvende.

Så stæsj… Her står man fritt til å velge selv egentlig… Sier seg jo litt selv at det burde være ganske smått av størrelse og «bøssete» for å kunne feste seg til pepperkakesticksmunnfullene. Men ting som finhakkede nøtter, sjokolade, kakestrø, småstein, knuste glasskår, hybelkaniner eller reint sukker burde funke strålende. Vi valgte ymse kakestrø.

Fra venstre oppe til høyre nede: Den klassiske multifargede kakestrøen, forskjellige sjokoladekakestrøtyper med hvit- og melkesjokolade, turkis og grønn kakestrø med en svak smak av mint, sort kakestrø som påstår at den skal smake lakris men som smaker død og sure sokker rullet i sirup og som aaaaaaaaaldri burde komme i nærheten av en pepperkake eller melis eller munn noen gang igjen!

Kan du gjette hva som kommer nå? Riktig! Man dypper pepperkakesticksmunnfullene først i melis og deretter i ønsket stæsj. Da ender man opp med pepperkakesticksmunnfuller som ser sånn her ut:

(Den derre lakris-søpla gadd jeg ikke ta med bilde av engang…Og den observante legger kanskje merke til at melisen her er mer rennete enn sparklete… vi vanna den ut. Kjerre og fnatt som jeg hater å blande melis!)

Så er det bare å spise og nyte og bli kvalm og mett, men allikevel fortsette å spise litt til.

Åja… forresten… med smågodt og tannpirkere kan man lage små pepperkakesticksmunnfulltapaskanapéer. Slik som dette lusne bildet illustrerer. Men det får du jaggu meg skjønne selv åssen man gjør. Hehe.

-MammaLi