Når man står opp fra å ha sovna med sovemotvillig sønn fordi man kommer på at for det første er lenge siden man har blogga og for det andre man ikke har fått spist alt lørdagsdigget man har kjøpt, da innser man også for det første at man har blitt en blogger rett og slett… og for det andre at man er alt for avhengig av godis. Hehe. Jeg kan leve med begge deler.
-MammaLi
muligt 
Litt usikker på hvorfor det står på min statistikk at noen følger kommentarene på akkurat dette innlegget som ikke engang hadde noen kommentarer før dette… Hmm. Kommentere og se hvor det ender opp hen. 😉