Ufrivillig teppe-mamma…

Er det noe jeg virkelig (Her holdt jeg på å skrive hater, men innså at det kanskje er litt vel drøyt.) misliker så er det denne trenden med tepper foran barnevogna. Det forunderer meg egentlig veldig at det i det hele tatt er noen som gjør det for jeg har vel enda til gode å møte noen som forsvarer denne praksisen.

Bildet var hentet fra denne artikkelen fra Familie og Helse. (Etter at forfatteren av artikkelen valgte å endre sitt bilde da det var hentet fra Google uten å ha sjekket opphavsretten, har jeg også valgt å endre mitt til et jeg har tatt selv. Bare så vi har alt på det rene. Så vidt jeg vet da… Men artikkelen er fortsatt verdt å lese altså!) Som alle andre så er jo også disse naturlig nok i mot å gjøre om vognene til kokonger. Altså babyene har allerede vært fanget inni en tett boble uten mulighet for luft eller utsyn i 9 måneder det. De er faktisk ferdig med sånt nå og skal faktisk nå utsettes for både frisk luft og inntrykk. Man ser jo ikke ikke voksne folk på bussen surre seg inn i et eller annet telt før de sovner på bussen.

Og selv om jeg ikke har noen bevis, til det så er jo denne teppe-greia for ny og dermed lite forsket på, så tror jeg at disse teppene skaper usikre og lettvekkede barn som ikke blir vant til å takle verden slik den er. Som sagt så er dette min personlige mening som ikke har noen vitenskaplig basis. (Jeg syns bare det virker som sunn fornuft. Blir man skjerma fra alt så lærer man eller ikke å takle noe.)

Jeg har vært så i mot å bli oppfattet som en teppe-mamma at jeg heller drar vogna etter meg hvis vi møter på sollys og det eneste jeg noengang har hengt 1/3-del ned over vogna er en siklefille i gassbind. Og da faktisk i en trekant slik at det bare dekket akkurat nok til å lage en skygge på en nyfødt Mu.

(Dette er et illustrasjonsbilde da… selv om jeg ser at det til forveksling kan ligne på ett av mine bedritne mobilkamerabilder.)

Men… nå viser det seg plutselig at det er noen her i huset som har sin egen agenda, en heeeeeeeeeelt annen agenda enn den jeg har sett for meg. Lille Mu er nemlig ikke særlig glad i å sovne på dagtid. Kan jo skjønne det. Er jo så mye man skal oppdage og ødelegge. Så her er det til tider en kamp på liv og død på gang. (Det må i hvertfall høres sånn ut for naboene. Seriøst… Jeg tror Mu hadde foretrukket å bli slått med en pinne enn å legge seg inni mellom.) Så i desperasjon en dag begynte jeg å leke titte-bø med helseteppet hans bare for å ikke klikke i de 17 vinklene jeg ville klikke i.

Og har’ru sett på makan. I det ungen fikk teppet over hodet et par gang så sovna han jaggu og sov i to timer. Hehe.

(Selvsagt flytta han armen i det jeg tok bildet… Hehe. Men det sparte jo bare meg fra å måtte fiske teppet av han igjen. For jeg er jo fortsatt teppe-motstander-mamma innerst inne.)

Av dette har jeg dratt følgende to konklusjoner:

1. Mu har et eeeekstremt avslappa forhold til titte-bø-leken. (Det kommer nok av at han skjønte av seg selv åssen leken fungerte når han var 4 måneder og dermed er meget klar over at ingen blir faktisk borte. Det kjipe med dette er jo at det ikke går an å lure han eller gjemme noe fra han. Hehe.)

2. Mu er en fugl! (De sovner jo alltid når man legger teppe over buret.      ÅÅÅÅH! Kanskje det er det teppe-mammene driver med. De lufter bare fuglen sin!!!!)

-MammaLi

(Liten bonus:

Denne regla sier vi mens vi ser etter pip-piper ute og den faller like i smak hver gang så tenkte jeg skulle dele den når vi først var inne på fugler. Den har egentlig ikke melodi eller fast rytme, man legger bare trykket på første stavelsen i hvert ord. 🙂

Flakse Flakse Flooosj

Fuglen Flyr Vekk

Flakse Flakse Flooosj

Fuglen Flyr Vekk

Borte Borte Borte Borte

Hvor Er Fuglen Nå?

Borte Borte Borte Borte

Hvor Er Fuglen Nå?

*titte ut av vinduet eller vogna etter fuglene*)